Gir man julegaver uten å avtale?

Skilpadda skrev:

Du går jo faktisk rundt og tenker på dem selv, da, bare at du gjør det på et metaplan. (Det er der den mest interessante tenkningen foregår uansett, er det ikke?)

Det er nok i hvert fall der det meste av overtenkingen foregår.

Denne tråden oppsummerer hvorfor jeg synes hele gaveopplegget i denne tiden er så sabla vanskelig. Noen blir sure for noe, andre blir sure for noe annet, men heldigvis finnes det også de som ikke blir sure for noe, og bare smiler og river opp papiret. : pusterut :

Her synes jeg at det var mange som tolker mye mer inn i ting enn man hverken trenger eller bør. Jeg har lest Mauss, men jeg nekter å føle at han eller befolkningen på Trobrianderøyene (var det ikke det de het) skal få styre mitt liv.

For å svare til hovedinnlegger. Ja, jeg synes at man kan gi gaver uten å avtale. Jeg skjønner at jeg har et annet forhold til julegaver enn mange andre her. Det er jo nettopp til jul at man kan tillate seg å gi små oppmerksomheter som det kanskje ville ha følges rart å komme med resten av året. Jeg flyttet i høst og fikk god hjelp av venninner. Jeg har tillatt meg å gi dem julegaver i år, som takk for hjelpen og synes at det var mer naturlig enn å gi dem noe der og da.

Jeg har gitt julegaver uten å få noe igjen og jeg har fått julegaver uten å gi noe igjen og jeg syntes at begge deler var helt naturlig og hyggelig.

Grow up, get a life og slutt å analysere alt i hjel.

Blå skrev:

Grow up, get a life og slutt å analysere alt i hjel.

Veldig enig. (Bortsett fra muligens det med å analysere alt i hjel. )

Skilpadda skrev:

Veldig enig. (Bortsett fra muligens det med å analysere alt i hjel. )

Det må vel være greit å analysere alt i hjel så lenge man ikke forlanger eller forventer at andre skal gjøre det samme, vel?

Tinetoff skrev:

Det må vel være greit å analysere alt i hjel så lenge man ikke forlanger eller forventer at andre skal gjøre det samme, vel?

Jaada, Toffen. (Håper jeg da.)

Blå skrev:

Her synes jeg at det var mange som tolker mye mer inn i ting enn man hverken trenger eller bør. Jeg har lest Mauss, men jeg nekter å føle at han eller befolkningen på Trobrianderøyene (var det ikke det de het) skal få styre mitt liv.

...

Jeg har gitt julegaver uten å få noe igjen og jeg har fått julegaver uten å gi noe igjen og jeg syntes at begge deler var helt naturlig og hyggelig.

Grow up, get a life og slutt å analysere alt i hjel.

Jøss - det var voldsomt. Føler meg god voksen med et fint liv men er over gjennomsnittlig interessert i temaet gaver. Det må vel være lov å få bidra i tråden med mine selv om de er av mer analytisk art? Det er jo nettopp det at det er rom for slikt jeg setter så pris på ved dette forumet, og jeg syntes denne diskusjonen er spennende. Noen kan noe om språk, andre om medisin osv - jeg kan noe om samfunn og deltar med min bakgrunn. Eller er det bare følelser som er interessant i denne sammenhengen?


At Mauss sitt essay om gaven har hatt en innflytelse på økonomisk antropologi og sosiologi langt utover enn analysen av melanesisk etnografi (som var hans utgangspunkt for å si noe mer generelt om gaveutveksling), er det vel forøvrig liten tvil om.

gajamor skrev:

Mulig jeg er litt for strengt oppdratt hjemmefra 😉 Jeg har ihvertfall alltid fått innprentet dette med at man MÅ gi noe tilbake hvis man får noe, og det nytter ikke bare å legge ting i en plastikkpose og si værsågod.

Jeg har fått mange flotte gaver fra min svoger, pakket inn i Klassekampen og tapet med fryseteip. Er det ikke tanken (eller innholdet) som teller altså?

På samme måten er jeg vant til at man aldri gjør noen en tjeneste som de ikke har mulighet til å gjøre gjengjeld til.

Det synes jeg er en direkte tragisk tankegang, rett og slett. 🙁

Teofelia skrev:

Jeg har fått mange flotte gaver fra min svoger, pakket inn i Klassekampen og tapet med fryseteip. Er det ikke tanken (eller innholdet) som teller altså?

...som om det er noe galt med å pakke inn i Klassekampen, lissom.

gajamor skrev:

På samme måten er jeg vant til at man aldri gjør noen en tjeneste som de ikke har mulighet til å gjøre gjengjeld til.

Teofelia skrev:

Det synes jeg er en direkte tragisk tankegang, rett og slett. 🙁

Ja, det er er jeg helt enig med deg i, Teofelia.

Jeg er glad for at ingen i min omgangskrets tenker slik, og skulle noen gjøre det, er jeg lykkelig uvitende. Jeg verdsetter menneskene rundt meg, og gjør gjerne ting for dem fordi jeg kan, ikke fordi jeg forventer noe i retur.

Jeg begriper ikke at det ikke er en sjel her som fatter at det ikke har noenting med hva DU forventer i retur eller ikke. Snakk om egoisme på høyt plan.

Tinetoff skrev:

Det må vel være greit å analysere alt i hjel så lenge man ikke forlanger eller forventer at andre skal gjøre det samme, vel?

Ja, ikke sant, vel?

Jeg gjør i hvert fall det. Gir bort gaver uten å avtale på forhånd. Ærlig talt, jeg gir fordi jeg ønsker å gi, ikke som ledd i et større puslespill hvor jeg forlanger noe tilbake.

Jeg syns at det ofte blir alt for mye planlegging. Som den familien som var på TV for en stund siden, hvor det var avtalt mellom alle de voksne som skulle feire jul sammen (søsken, svigers, besteforeldre) at alle skulle kjøpe gave til bare EN annen voksen, og da til kroner 500. Rett og slett idiotisk. Da kan man like godt droppe hele greia. Syns jeg.

Det handler jo ikke om å gi folk alt de ønsker seg, ei heller om den ultimate julegaven. Det handler om å gi en oppmerksomhet. Som like godt kan være hjemmelagde marsipanfigurer som noe flott og fint til nøyaktig 500 kroner. Det er tanken, og hilsenen, som teller. Det at den andre har tenkt på deg.

Jeg har en kollega som jeg for flere år siden begynte å gi en liten hilsen til hver jul. Jeg får aldri noe tilbake, og "gaven" har ingen stor verdi. Men det hører liksom med. Han får ganske enkelt en marsipangris - og han vet at han får det. Han elsker marsipan. 😀

Jeg gir smågaver til noen iblant. De kunne jeg like gjerne gitt i november som i desember, men det er bare en liten gest. Forventer ingenting tilbake og pleier å gjøre oppmerksom på det. (av typen: det er bare en pitteliten ting og jeg vet jo at vi ikke har noen avtale om gave, men jeg tenkte bare sånn på deg da jeg fant den) eller noe i den duren.

Sitron skrev:

Jeg begriper ikke at det ikke er en sjel her som fatter at det ikke har noenting med hva DU forventer i retur eller ikke. Snakk om egoisme på høyt plan.

Det skyldes bare forskjellig tankegang, rett og slett. I min bok vil det aldri være egoistisk å gi noen en gave. At mottager er uten evne til å sette pris på gaven, får stå for deres egen regning.

Jeg synes det er utrolig kjekt å overraske noen med en gave som ikke er avtalt på forhånd, for da blir det faktisk en gave, og ikke bare bytting av penger.

Samtidig så synes jeg det er vanskelig å motta en julegave av noen jeg ikke har kjøpt til. Da overanalyserer jeg og får dårlig samvittighet. Burde jeg ha kjøpt noe?

Vi gir julegaver til mindre og mindre folk hver år. Altså vi avtaler at vi ikke skal gi noe til hverandre. For det er bare bytting av penger, og jeg ser ikke helt vitsen. Barna gir vi til da, og det er kjekt. Jeg er så imot det gavehysteriet. Jula skal være kos, punktum.

Skremmern skrev:

Det skyldes bare forskjellig tankegang, rett og slett. I min bok vil det aldri være egoistisk å gi noen en gave. At mottager er uten evne til å sette pris på gaven, får stå for deres egen regning.

Det har absolutt ingenting med å IKKE sette pris på gave å gjøre. Fader heller, har dere vatt i hjernen hele gjengen?

Jo, det har det. Man er uten evne til å glede seg over gaven hvis man stresser og tenker at man MÅ kjøpe noe i retur. Da har man misforstått konseptet.

Jeg skjønner hva du mener, Sitron. Synes det er litt vanskelig selv, og blir alltid forlegen og vet aldri helt hva jeg skal si eller gjøre når jeg får en gave, og vil veldig gjerne gjøre noe/gi noe i gjengjeld.

Dog er ikke dette de snille folka som gir meg gaver sitt problem, det er mitt. Ergo er det bare noe jeg må lære meg.

Vi gir julegaver til en del vi får en del hjelp av ifbm bedrift, uten at det dermed er bedriftsgaver.. Det er personlige gaver, som viser at vi setter pris på all hjelp vi får. Ikke alle tar seg betalt for alt, vi får låne en del ting vi enda ikke har kjøpt selv, og vi får også hjelp til f.eks. barnepass da vi ikke har noe familie i nærheten.

Men selv om vi gir gaver, forventer ikke vi noe igjen, dette er like mye en takkegave som en julegave.