Dere som tror på Gud

Niobe skrev:

Ja, selvhevdelse har aldri skadet noen..? Det finnes da mange eksempler på at det ikke er så moro med dem som har seg selv i høysetet heller? Aggresjon gir ofte samme resultatene, enten motivet for den finnes i personen selv eller forklares med en Gud. De som begår voldshandlinger i Guds navn tror jeg ikke kjenner Gud slik Gud er.

Jeg har forøvrig ofte bedt om grønt lys jeg, for jeg hater å stoppe hyppig i lyskryss.

Selvhevdelse?
Snakker vel ikke om å sette seg på sin høye hest akkurat da. Tvert i mot vil jeg heller si. Snakker om at man utvikler seg selv som menneske når ting skjer, man går i seg selv og hendvender seg ikke til noen forhåndsdefinert kraft, eller et regelsett oppfunnet av andre. Det er nok av relgiøse ledere som mener de er "gud" selv. Så selvhevdelse finnes der og.
Du kjenner din gud, andre kjenner sin. Hva han er eller ikke er det vel strengt tatt ingen som vet vel? Man kan ikke forklare relgiøse kriger med aggresjon? Jeg som trodde de hadde sine gode grunner....

Når jeg reflekterer og går i meg selv, så mener jeg at dette "i meg selv" er nettopp den guddommelige kraften.

Mitt store ønske er at flere kunne være klar over at "religiøs" rommer uendelig mye mer enn stereotypien av gudstro.

Jeg søker ikke trøst i Gud, eller legger ansveret for noe som helst over til en høyere kraft. Den høyere kraften er i meg, i oss alle - det er kjernen i alt som finnes, og vi har styrke, mot, klokhet og kunnskap nok til å ordne ut i alt mulig rart selv. Tidligere ba jeg til Gud - nå gjør jeg ikke det lenger. Mitt syn på dette har endret seg, og selv om jeg savner dette med å be til en gud utenfor meg selv når det stormer som verst, kan jeg trygt si at tanken om at jeg selv har denne kraften i meg, er veldig mye bedre.

Jeg tror at det man fokuserer på blir det mer av - det er et stort ansvar og det motsatte av en hvilepute, men det er en helt fantastisk følelse.

Jeg tar sterk avstand fra mye innen kristendommen, da det er skyld og skambasert - og tanken om arvesynden blir man jo direkte uvel av.
For et menneskesyn!

Men innen kristendommen finnes det mange flotte forbilder som har fokus et helt annet sted enn på syndere og som jobber med det motsatte av å spre skam. It's very multifaceted, for å si det på godt norsk - og skal man diskutere gudstro, må man ta høyde for alle disse nyansene om det skal bli noe substans i debatten.

Niobe skrev:

I hvilke tilfeller? Min erfaring og mitt inntrykk er at det helst er mennesker med manglende kunnskap om tro og religion som tror det er så enkelt. Altså, "at man kan gjøre hva man vil og så bare be om unnskyldning etterpå". Jeg har så langt ikke møtt på troende med dette synet.

Jeg tenker her på flere tilfeller, feks disse sakene om katolske prester som missbruker altergutter. Er heller ikke få ganger jeg har hørt min farmor (som er veldig kristen) si "Han får sin straff i himmelen" ..
Jeg tror nok at mange også i stedet for å ta ansvar for sitt eget liv, kanskje bruker "Gud" som en hvilepute. Som feks i de vitsene tidligere i diskusjonen. En del folk har kanskje for store forventninger og tror at man kan få alt i henda.

Mex skrev:

Jeg tenker her på flere tilfeller, feks disse sakene om katolske prester som missbruker altergutter. Er heller ikke få ganger jeg har hørt min farmor (som er veldig kristen) si "Han får sin straff i himmelen" ..
Jeg tror nok at mange også i stedet for å ta ansvar for sitt eget liv, kanskje bruker "Gud" som en hvilepute. Som feks i de vitsene tidligere i diskusjonen. En del folk har kanskje for store forventninger og tror at man kan få alt i henda.

Men i sakene med disse katolske prestene; har du hørt dem uttale at de tenker å bare be om tilgivelse og så er det hele greit, eller er det hva du tenker selv at de gjør?

Og ang å få sin straff i himmelen, så tror jeg noen har misforstått noe der. Jeg tror ikke det er noen straff å få i himmelen.

Niobe skrev:

Men i sakene med disse katolske prestene; har du hørt dem uttale at de tenker å bare be om tilgivelse og så er det hele greit, eller er det hva du tenker selv at de gjør?

Og ang å få sin straff i himmelen, så tror jeg noen har misforstått noe der. Jeg tror ikke det er noen straff å få i himmelen.

Jeg mener jeg har lest noen avisartikler om det. Skal ikke si det 100%, for finner ikke igjen nå.

Mex skrev:

Jeg mener jeg har lest noen avisartikler om det. Skal ikke si det 100%, for finner ikke igjen nå.

Det er helt sant, det sto i Dagbladet...

Men forsåvidt vil vel enhver grunn man kan ha for å rettferdiggjøre en slik handling være helt på jordet, så sånn sett føyer denne seg godt inn i rekken. De fleste av oss kan være veldig kreative når det gjelder å finne en god unnskyldning til å gjøre det vi selv vil - om det er korrekt teologi er en helt annen sak.

allium skrev:

Men forsåvidt vil vel enhver grunn man kan ha for å rettferdiggjøre en slik handling være helt på jordet, så sånn sett føyer denne seg godt inn i rekken. De fleste av oss kan være veldig kreative når det gjelder å finne en god unnskyldning til å gjøre det vi selv vil - om det er korrekt teologi er en helt annen sak.

Det er sant.

Joika skrev:

Mer at "det er guds vilje, og derfor har det en mening".. ?

Jeg mener ikke at dette handler om å be om unnskyldning, men det å skulle forklare ting med at det har en høyere mening mer, og at det derfor er ok.

Jeg tror ikke at det vonde som skjer er Guds vilje. Jeg tror ikke det er en mening med at små barn dør. Jeg tror derimot at de små barna har det godt nå. Jeg så "vi sees" på en gravstøtte til et lite barn for litt siden, og det synes jeg var fint. "Hvil i fred" gir meg frysninger.

Hvorfor liker du ikke "Hvil i fred"? Og gjelder det generelt, eller bare når det gjelder barn?

Det gjelder generelt. Jeg synes det høres kaldt og "nå er det ikke noe mer"-aktig ut.

Skremmern skrev:

Det gjelder generelt. Jeg synes det høres kaldt og "nå er det ikke noe mer"-aktig ut.

Hmm. Interessant. Jeg har aldri tenkt på det slik. Jeg valgte "Hvil i fred" på graven til faren min. Jeg valgte det fordi han hadde hatt et røft liv, og fortjente litt fred. Jeg avviser ikke et liv etter døden, og det gjorde ikke pappa heller, så det ville vært litt merkelig (og litt ufint overfor pappa) å velge en slik tekst hvis jeg hadde ment at døden definitivt er slutten. For meg personlig betyr utrryket litt naivt sagt at "om du lever videre et sted eller om alt er over, så håper jeg uansett at du har det bra".

Jeg liker heller ikke hvil i fred hvis det er et barn.
På en ungdom sin grav ved min kirke står det Uerstattelig og dypt savnet. Det synes jeg passer fint på en som er borte i sin aller sterkeste livfylte ungdom. Hvil i fred passer for en som har dødd gammel og mett av dage. En som liksom har fått med seg mye.

Divine skrev:

Hmm. Interessant. Jeg har aldri tenkt på det slik. Jeg valgte "Hvil i fred" på graven til faren min. Jeg valgte det fordi han hadde hatt et røft liv, og fortjente litt fred. Jeg avviser ikke et liv etter døden, og det gjorde ikke pappa heller, så det ville vært litt merkelig (og litt ufint overfor pappa) å velge en slik tekst hvis jeg hadde ment at døden definitivt er slutten. For meg personlig betyr utrryket litt naivt sagt at "om du lever videre et sted eller om alt er over, så håper jeg uansett at du har det bra".

Skjønner. Jeg har egentlig bare forbundet "hvil" med soving. Husker når Steve Irwin døde og begravelsen hans. Da nevnte flere "hvil i fred" i sine taler, og jeg klarte bare ikke å få det til å stemme med Steve, han har da ikke tid til å hvile?

Skremmern skrev:

Jeg tror ikke at det vonde som skjer er Guds vilje. Jeg tror ikke det er en mening med at små barn dør. Jeg tror derimot at de små barna har det godt nå. Jeg så "vi sees" på en gravstøtte til et lite barn for litt siden, og det synes jeg var fint. "Hvil i fred" gir meg frysninger.

Jeg har sett "ser deg i morgen" en gang, og fikk litt litt frysninger av det også.

Olympia skrev:

Jeg har sett "ser deg i morgen" en gang, og fikk litt litt frysninger av det også.

Den var drøy altså.

smilefjes skrev:

Den var drøy altså.

Jeg synes egentlig den var dritkul, når jeg fikk tenkt meg om litt. Nesten så jeg fikk lyst å rappe den engang, men det blir for dumt. Må tenke på noe artig selv, når tiden kommer.

Olympia skrev:

Jeg har sett "ser deg i morgen" en gang, og fikk litt litt frysninger av det også.

Det skjønner jeg godt.

Jeg skal ikke tenke ut noe jeg. I min plan er det sånn at vi lever og har det bra inntil jeg er den første som sjekker ut. Så får de finne på hva de skal sette opp etter meg - lavkarbo inn i det siste, evig kverulerende, dypt savnet av søtti katter eller noe sånt.

Jeg skal ta en Phoebe:

"Her ligger alfaCharlie, levende begravet."

På gravsteinen til sønnen vår står det "Høyt elsket, dypt savnet". Det synes jeg var passende tekst til ham.