Er du tilgjengelig 24/7?

Niks. Jeg har den på lydløs, siler og ringer opp igjen de jeg vil/må snakke med. Men sjekker den nok litt for ofte, kanskje. Uvane.

Ja, jeg er alltid tilgjengelig.

Når noen ringer til meg, så er det noe de vil, og da svarer jeg så sant jeg kan. Er det oppringinger jeg ikke kan svare på der og da, så ringer jeg tilbake så snart jeg kan. Fremmede nr blir gjerne sjekket opp mot opplysningen før jeg evt ringer tilbake.

Jeg er stort sett alltid tilgjengelig - dvs tlf står på hele tiden.
MEN har mye møtevirksomhet på jobb, så da blir det masse ubesvarte. Tar ikke tlf i møter annet enn når jeg venter noe spesielt, eller det er barnehagen.
Men ikke alltid jeg svarer/hører tlf hjemme heller. Er en mester i å legge fra meg tlf et sted og være et annet sted. Surrehode!

Prøver alltid å ringe tilbake til de som har lagt beskjed og venner!

Men mange opplever nok at jeg ikke er så tilgjengelig som jeg selv mener jeg er, nettopp fordi jeg ikke alltid svarer.

Jeg snakker noen ganger i tlf på butikken om jeg sitter i en tlf (jobbrelatert som oftest) før jeg går inn. Ikke alle man kan avslutte brått heller. Og sitte å utsiden å vente har jeg sjelden tid til.
På restaurant eller om vi er bedt til middag noe sted tar jeg aldri tlf. Og ved henting i barnehagen er tlf igjen i bilen.

Jeg er i teorien tilgjengelig 24/7. Men siden jeg sjelden blir oppringt, så er det ikke et problem i praksis.

Nei det er jeg ikke. Jeg var det før men har sluttet med det nå.

Skvetten skrev:

Langt derfra, jeg har funnet ut at lydløs og av er to konsepter som jeg liker.

Signerer.Jeg ser jo hvem som har ringtU/tekstet når jeg gidder å sjekke mobilen, og er det noe jeg tror er viktig, tar jeg kontakt da.

Jeg har ikke alltid telefonen på meg, nei. Så hvis man sender meg en melding eller ringer, er det ikke sikkert at jeg svarer. Hvis jeg merker at det ringer, så tar jeg den nesten alltid, men tidvis forteller jeg at jeg spiser middag/henter i barnehagen el. og ringer opp igjen senere.

Telefonen står alltid på, men jeg siler - og jeg kan fint dra ut og la mobilen ligge igjen hjemme.
På jobb blir det mange telefoner i løpet av dagen, så når jeg kommer hjem er det ofte deilig å ikke være så tilgjengelig.

Jeg er ikke tilgjengelig 24/7 nei.
Jeg slår mobilen på lydløs når jeg er hos lege, tannlege osv. Og på møter og kontroller i forhold til barna.
Jeg svarer kun barna om de ringer på natta. (Om de er på overnatting hos venner, f.eks.)

Det hender jeg svarer når jeg er på butikken, om det er noe viktig, men det hender jeg avviser en samtale da også.

Jeg synes det er flaut å snakke i tlf, når andre står og glaner og hører hva jeg sier.
Jeg svarer sjelden når jeg henter i barnehagen/skole og henter. Da må det være noe viktig.
Ringer heller opp igjen når jeg er ferdig.

Med mobilen som fungerande klokke og vekke-remedie er han på heile tida. Sidan det og er jobbmobil må eg vera veldig tlgjengeleg på han på dagtid, men har ikkje så mykje samtale/sms-trafikk på fritida at eg føler eg er plaga med å verta uroa eller uroar andre i tide og utide.
(Er sjølvsagt unntak med den eine () som eg meir enn gjerne meldar med kva tid som helst...)

Surre skrev:

Har vi samme mor, eller?

Hva?! Har jeg en ukjent søster?

jeg er ikke tilgjengelig mellom 24 og 7 i hvertfall, har flere profiler 1totalt lydløs, 2kun skole sfo barnehage,gubben og jobbrelatert,3 kun folk jeg har lyst å sluddre med, 4åpen for alle unntat familie, svigers og andre slitsomme ting, og 5 åpen.
2 er den som brukes mest 5 er den som brukes minst.

Surre skrev:

Hvor tilgjengelig anser du deg selv for å være nå i denne mobile hverdagen? Svarer du alltid når mobilen ringer? Hvor går grensa for deg ved å svare/ikke svare?

Jeg er tilgjengelig så og si hele døgnet. Har vært i allefall, nå ser det ut til at jeg må begrense, etter at det har vært mange telefoner fra jobben på fritiden min i det siste.
Jeg svarer 99% av gangene mobilen ringer etter arbeidstid. Tar den ikke på jobb. Om noen ringer meg da, ringer jeg dem tilbake i pausen.
Takk og lov for SMS, de fleste rundt meg bruker det mye mer enn å ringe, og det passer meg perfekt.
Fremover kommer jeg ikke til å svare på jobbtelefoner på fritiden, det orker jeg rett og slett ikke. Det føles feil å ringe legevakta for å få lagt inn en pasient mens jeg er på handletur om kvelden ! 🙄

Nei, jeg er vel ikke tilgjengelig hele døgnet. Tlf står som regel på lydløs så det er ikke alltid jeg får med meg om det skulle tikke inn en melding eller ringe. Om natta ligger den i stua, enten avslått eller på lydløs.

Jeg er alltid tilgjengelig når guttungen er i barnehagen/hos faren/andre steder. Jeg er ikke tilgjengelig på jobb, og er så tilgjengelig jeg har lyst til resten av døgnet.

Nja, i den forstand at jeg stort sett har telefonen i nærheten og svarer hvis jeg ikke er opptatt på noen måte. Hvis det ikke passer å ta telefonen når den ringer, bruker jeg sende melding tilbake - hvis jeg får det til og at det passer seg i settingen man er i. Er ikke plaget med i tide og utide oppringing så det har ikke vært noe behov for å screene samtaler. Ofte er det beskjeder eller spørsmål som bør besvares og da synes jeg det er greit å få gitt beskjed om at jeg er opptatt.

Jeg svarer som regel, om ikke annet for å si "jeg ringer deg tilbake etterpå", men svarer ikke under legging av barn. Sms besvares når det passer og ofte glemmer jeg det i noen dager fordi jeg er så distré... Eller kognitivt svekket etter flere ammetåkeperioder... 🙄

Svarer slett ikke alltid - jeg har lyden av om natten og når jeg er på jobb, jeg svarer ikke på telefoner fra annet enn nær familie når jeg er på jobb heller forøvirg og siler gjerne etter humør. Jeg er kun tilgjengelig når jeg selv finner det for godt!

Nei.
Og jeg irriterer meg grenseløst over mannen som ikke klarer å skru av jobbtelefonen på feriedager, sånn at halve dagen går med til å svare på 95% vås og unødvendigheter de rett og slett bør kunne løse selv.
Det hender jeg får lyst til å hive den ut vinduet faktisk.