Konfirmanten som ga bort alt hun fikk

Dette handler ikke egentlig om giver, men meg som mottager og respekt for giver.

Darth skrev:

I sosialantropologien kaller man gaver som kommer med forventninger til mottakeren for en forgiftet gave. Jeg setter min ære i å forgifte gavene mine så lite som mulig .

Men hva ligger i begrepet "forgiftet"? Hadde jeg gitt bort penger, gir jeg aldri noen kommentar om hva de skal brukes til (så langt), og hadde heller aldri kommentert hva jeg syntes om formålet i etterkant. I motsetning til en del folk jeg kjenner, som gudhjelpemeg må dele meningen sin med alle til enhver tid.

Hvis man spinker og sparer hele livet for å gi en større sum penger til en tenåring, så tenker jeg at det finnes ganske mye verre scenarioer for hva pengene går til enn Leger uten grenser. Moped f.eks. Uansett høres det helt fjernt ut for meg at man sparer på den måten for å gi pengene til et barn. Sparer man til et bestemt formål, eller at man forventer at pengene brukes spesielt fornuftig, så er det vel lurt å vente til vedkommede blir myndig?

Pelle skrev:

Men hva ligger i begrepet "forgiftet"? Hadde jeg gitt bort penger, gir jeg aldri noen kommentar om hva de skal brukes til (så langt), og hadde heller aldri kommentert hva jeg syntes om formålet i etterkant. I motsetning til en del folk jeg kjenner, som gudhjelpemeg må dele meningen sin med alle til enhver tid.

I begrepet "forgiftet" ligger det at giver forventer noe tilbake. Enten som f.eks. en tjeneste, eller som i tråden her; en bestemt type takknemlighet og respekt.

Irma skrev:

Hvis man spinker og sparer hele livet for å gi en større sum penger til en tenåring, så tenker jeg at det finnes ganske mye verre scenarioer for hva pengene går til enn Leger uten grenser. Moped f.eks. Uansett høres det helt fjernt ut for meg at man spinker og sparer på den måten for å gi pengene til et barn. Sparer man til et bestemt formål, eller at man forventer at pengene brukes spesielt fornuftig, så er det vel lurt å vente til vedkommede blir myndig?

Ja, for da jeg var 18 brukte jeg pengene mine utelukkende til fornuftige ting.

Irma skrev:

Uansett høres det helt fjernt ut for meg at man spinker og sparer på den måten for å gi pengene til et barn.

Vet om flere som gjør det, altså. Særlig eldre.

Mine foreldre gir oss penger til barna til sertifikat. Pengene skal inn på vår konto har vi fått beskjed om. Lurt synes jeg. Barna har også egen konto som jeg anser for mer tant og fjas. Kontoen vi har for våre barn skal alldeles ikke gis bort når de blir 18, men til slike ting vi som foreldre synes er Lure Ting.

Darth skrev:

I begrepet "forgiftet" ligger det at giver forventer noe tilbake. Enten som f.eks. en tjeneste, eller som i tråden her; en bestemt type takknemlighet og respekt.

Men det er jo ikke sikkert giver gir uttrykk for dette til mottaker. Er den da forgiftet?

Irma skrev:

Hvis man spinker og sparer hele livet for å gi en større sum penger til en tenåring, så tenker jeg at det finnes ganske mye verre scenarioer for hva pengene går til enn Leger uten grenser. Moped f.eks. Uansett høres det helt fjernt ut for meg at man sparer på den måten for å gi pengene til et barn. Sparer man til et bestemt formål, eller at man forventer at pengene brukes spesielt fornuftig, så er det vel lurt å vente til vedkommede blir myndig?

Min mor som gjør dette gir uten forpliktelser til giver. Men JEG og min samvittighet hadde ikke bare gitt bort store pengebeløp uten å imformere giver i forkant.

Teofelia skrev:

Ja, for da jeg var 18 brukte jeg pengene mine utelukkende til fornuftige ting.

Nei, men jeg tenkte vel mer det at man kan forbeholde gaven til lappen, til studier, til leilighet osv. Jeg har aldri skjønt greia med å gi så vanvittig mye penger til en konfirmant. Med mindre pengene er til et spesielt formål som konfirmanten sparer til.

Pelle skrev:

Men det er jo ikke sikkert giver gir uttrykk for dette til mottaker. Er den da forgiftet?

Det kan den godt være. Hvis tante Olga sitter og er snurt og baksnakker yndige Lise for halve bygda fordi hun A) drakk opp pengene eller B) gav pengene til Røde Kors - da straffer hun Lise fordi Lise ikke viste tante Olga riktig type gjentjeneste for den flotte gaven. Hvis Olga derimot tenker at jaja - jeg har jo gitt bort pengene, nå er det Lise som selv bestemmer hva hun vil gjøre med dem, selv om jeg kanskje syns at det er ufornftige valg hun tar, da er gaven ikke forgiftet.

Irma skrev:

Nei, men jeg tenkte vel mer det at man kan forbeholde gaven til lappen, til studier, til leilighet osv. Jeg har aldri skjønt greia med å gi så vanvittig mye penger til en konfirmant. Med mindre pengene er til et spesielt formål som konfirmanten sparer til.

Jeg er helt enig altså. Jeg kunne bare ikke la den passere.

Og jeg synes også det er er helt sprøtt å gi enorme pengesummer til en 15-åring. Særlig hvis man forventer at de skal brukes på noe fornuftig. (Å gi bort et beløp på papiret, med beskjed om at dette er til BSU/førerkort/jordomseiling/whatever er noe helt annet.)

Darth skrev:

Det kan den godt være. Hvis tante Olga sitter og er snurt og baksnakker yndige Lise for halve bygda fordi hun A) drakk opp pengene eller B) gav pengene til Røde Kors - da straffer hun Lise fordi Lise ikke viste tante Olga riktig type gjentjeneste for den flotte gaven. Hvis Olga derimot tenker at jaja - jeg har jo gitt bort pengene, nå er det Lise som selv bestemmer hva hun vil gjøre med dem, selv om jeg kanskje syns at det er ufornftige valg hun tar, da er gaven ikke forgiftet.

OK. Jeg antar da at mine gaver ikke vil være forgiftet. Interessant innfallsvinkel. Takk for info.

Skal sies at jeg sjelden gir pengegaver. Og konfirmasjon har jeg ikke vært i på *telle* snart 15 år.

Jeg synes hun virker som en nydelig person.

Og tatt i betraktning evnen til refleksjon som hun ikke ser ut til å mangle, føler jeg meg ganske sikker på at hun ville tatt en god vurdering i forhold til spesielle hensyn, som f.eks. besteforeldre som hadde spinket og spart fordi de ville gi henne penger til noe spesielt. Jeg ville virkelig ikke reagert negativt på dette.

Jeg hadde blitt kjempestolt om min pengegave til en konfirmant hadde gått til et veldedig formål (uten at jeg forventer noe annet enn at konfirmanten drikker det opp altså men når jeg gir bort ting, så er de ikke mine mer. Det føles helt urimelig at jeg skal bestemme over noe som ikke er mitt.)

Det er sikkert Helt Feil, men jeg kjenner jeg har potensiale til å bli grinete om (for eksempel) konfirmasjonspenger ble drukket opp. Ikke fordi det er noe problem, jeg aner jo for det meste ikke hva det blir brukt til, og slipper derfor å bli grinete. Men jeg ser bedre at det er problematisk (satt i sammenheng med at folk har gitt gaver som de kanskje har brukt endel energi på å få gitt) enn at det blir gitt til et godt formål, liksom. Eller noe fornuftig. :knirk: Når det er sagt, vet jeg godt at jeg ikke har noe med det.

Folk kan gjøre hva de vil med gaver de får av meg. Virkelig. Gi dem videre til noen som trenger det mer er jo genialt.

..men hvorfor ønske seg noe hvis man ikke trenger det? Hvorfor ikke da heller ønske at folk gir noe til veldedig formål?

Pelle skrev:

..men hvorfor ønske seg noe hvis man ikke trenger det? Hvorfor ikke da heller ønske at folk gir noe til veldedig formål?

Fordi det gjør ingen likevel.

Olive Oyl skrev:

Fordi det gjør ingen likevel.

Jo, det vil jeg da tro? Det strømmer jo på i begravelser der folk ønsker gave til formål istedenfor blomster, jeg hører jo også om bryllup med slike ønsker. Og de får.

Pelle skrev:

Jo, det vil jeg da tro? Det strømmer jo på i begravelser der folk ønsker gave til formål istedenfor blomster, jeg hører jo også om bryllup med slike ønsker. Og de får.

Mitt inntrykk er at ganske mange føler at de må gi gave til personen likevel, enten i tillegg eller isteden for bidraget til veldedighet (bortsett fra i begravelse, men det synes jeg blir litt annerledes). Men det varierer jo garantert ut ifra hvem man snakker om. Jeg kan ikke si at det er slik eller sånn. Men vi vet vel heller ikke om hun har ønsket seg noe i det hele tatt, eller står det i artikkelen? Man får jo vanligvis gaver ved slike anledninger om man har ønsket seg det eller ikke. Ellers tenker jeg jo at hun kanskje ikke tenkte at det var viktig å si ifra om, og det er jeg enig i.