Sparkingen av stortingsreferenten

En tilkallingsreferent til Stortinget fikk sparken etter å ha snakket stygt om Eskil Pedersen (VELDIG stygt, men absolutt ikke over lovens grenser, tror jeg det er enighet om). Eskil Pedersen sitter ikke på Stortinget, så når Storinget sier at referenten har brutt Stortingets etiske regler må man anta at det gjelder at det ikke skal snakkes stygt om noen om man er ansatt på Stortinget.

http://www.tv2.no/nyheter/innenriks/stortingsansatt-sparket-etter-hets-mot-eskil-pedersen-4096163.html

Saken Korslund (referenten) har tatt opp, i en ganske ufin tone, er den der Eskil Pedersen og andre i AUFs ledelse rømte fra Utøya i MS Torbjørn, og så overtalte kapteinen til å ikke vende tilbake for å redde flere (han hadde selv datteren sin gjemt på øya) (http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Dette-skjedde-p-MS-Thorbjrn-6736431.html). Saken har tidvis vært oppe til diskusjon, men veldig diskret og hensynsfullt fra de fleste redaksjoners hold, og tilsvarende helt oppsiktsvekkende ondskapsfullt og forferdelig på de anonyme nettdebattene.

Jeg syns det er betenkelig at
- denne saken ikke har fått blitt ordentlig belyst og sett på: Hvorfor gjorde man de vurderingene man gjorde? Kunne liv vært reddet om de hadde valgt annerledes? Kunne de, med informasjonen de satt på, valgt annerledes? Burde de? Da hadde man fått dette frem i lyset, sett på det, og gått videre. Sånn det har vært håndtert til nå, så får dette leve som en ekkel skygge over alle dem som var på båten.
- at Stortinget velger å sparke en ansatt som velger å ta et høyst upopulært standpunkt i saken om APs håndtering av dette (ikke av Pedersen, altså, men av regjeringspartiet AP)

Ytringsfrihetsaspektet er greit belyst her, syns jeg: http://morgenbladet.no/ideer/2013/ytringsfrihetens_hoyborg


Altså, hva mener dere: Skulle det som skjedde på MS Torbjørn vært belyst nøyere? Hadde storttingsreferanten rett til å si det han sa? Er det ok at vår høyeste statsmakt sparker en person som sier slikt?

Kan bare uttale meg om spm en, og mitt svar er at drt r unødvendig med mer belysning. Særlig etter at jeg så " til ungdommen" med Johannas skremmende beskrivelser av hvordan det var. Når slt blir satt på prøve er vi bare mennesker, med ønske om å overleve og ulik respons på dødsskrekk og traumer.

Jeg synes ikke det er noe som skal belyses eller debatteres offentlig. I en så ekstrem kan man ikke forvente at alle tar rasjonelle valg, eller at de i det hele tatt klarer å tenke klart. det synes jeg faktisk man bare skal godta.

Jeg mener det samme som jeg gjorde for to år siden da vi diskuterte dette. Etter mitt syn er det urimelig å forvente at AUF-lederen er i krigsberedskap og det er helt fair at fergeskipperen fulgte anmodningen fra politiet om å komme seg i sikkerhet. Om liv kunne vært spart vil uansett bare kunne besvares med spekulasjoner, men det er uten tvil stor sannsynlighet for at Eskil Pedersen ville vært død i dag om han hadde blitt værende på øya og truffet på Breivik.

Ang. saken om stortingsreferenten så vet jeg ikke helt. Han var innleid til vikaroppdrag og ikke fast ansatt, så det er ikke snakk om sparking, men at han ikke blir innleid igjen. Jeg tenker at det er sånt man risikerer om man skriver kontroversielt og stygt om folk på et såpass offentlig sted som facebook, ikke bare om man ønsker jobb i det offentlige, men uansett.

Jeg husker også forrige diskusjon vi hadde om dette, som jeg syns var veldig ekkel. Jeg vet ikke om "mer belysning" er nødvendig. Hva skal man belyse mer? Privatpersoners redsel og oppførsel? Det er jo ikke snakk om noen som har som jobb å redde andre, eller som noensinne kommer til å komme i en slik situasjon igjen. Tror man det kommer til å føre noe godt med seg?

Angående sparkingen syns jeg at jeg har for lite info til å mene noe om det.

Enig med Tallulah.

Jeg vet ikke helt hva jeg mener om at han ikke får jobbe som referent mer. Det har kanskje noe med tillitsforholdet til en referent, at det skal være en nøytral rolle? Ytringsfriheten er ikke absolutt. Helsepersonell har f.eks. ikke lov til å ytre seg fritt om pasienters diagnoser, meninger eller annen informasjon som har tilkommet en gjennom pasient/behandler-forholdet. Jeg vet at dette ikke er sammenlignbart med det å være stortingsreferent, men et eksempel på yrkesmessig begrensning av ytringsfriheten.

Enig med Tally ang. sparkingen, og så synes jeg (absolutt synsing) at det er forferdelig ufint å mene så j"#¤%&lig mye om hvordan ekstemt traumatiserte mennesker uten kamptrening opptrår under en masakre og nermest anklage dem for å ha overlevd. De traume reaksjonene og surviversguilt plagene klarer de da helt fint å få selv om ikke resten av samfunnet skal gjøre det verre. Jeg er faktisk rystet over at det går an! SKAMME SEG! Eskil har påtatt seg et politisk lederansvar, han har ikke signert på å dø for imagets skyld. Hvem som blir helt og hvem som blir slusk, og død for den saks skyld er resultat av grusomme tilfeldigheter og jeg synes debatten er infantil og uverdig.

Jeg vet veldig lite om saken, så tar alle forbehold for at det er viktige momenter jeg ikke har fått med meg. Men jeg synes, som Røverdatter nevner, det er vesensforskjell på å ikke få ytterligere vikaroppdrag og å faktisk bli sagt opp. Jeg kan godt se for meg at jeg ville la være å ansette noen, eller la være å gi flere oppdrag til noen, fordi de hadde oppført seg (eller uttalt seg) på en måte som jeg syntes var ufin eller ubehagelig, selv om det ville vært altfor lite alvorlig til å sparke noen over.

Jeg synes ikke den båtsaken bør belyses mer. Jeg har forstått at de dro for å skaffe hjelp. På det tidspunktet var det ingen ungdommer i vannet.

I etterpåklokskapens lys kunne man kanskje ha gjort ting annerledes, men både ungdommene og kapteinen var i sjokk og jeg er sikker på at de gjorde det de mente var riktig.

Jeg er også helt enig med Røverdatter og Skilpadda i at det er forskjell på å ikke få forlenget vikariat/flere oppdrag og få sparken.
Man får vanskelig sparket ansatte fordi meningene er litt på tvers av andre. Heldigvis.

mkj skrev:

Jeg synes ikke den båtsaken bør belyses mer. Jeg har forstått at de dro for å skaffe hjelp. På det tidspunktet var det ingen ungdommer i vannet.

I etterpåklokskapens lys kunne man kanskje ha gjort ting annerledes, men både ungdommene og kapteinen var i sjokk og jeg er sikker på at de gjorde det de mente var riktig.

Enig. Jeg syns Mads Andersen i VG sin kommentar til Oddekalv beskriver det bra:

[…]
Ukentlig ser jeg bedrevitere komme ut av mørket og inn i offentlighetens lys. De mener Pedersen burde tatt kommandoen over MS Thorbjørn, Utøya-ferga som han og åtte andre reddet livet sitt med den dagen.

De vet sannsynligvis ikke at det finnes en skipper på fartøyet. En ubestridt maritim leder gjennom flere år. Når han ber AUF-lederen om å legge seg ned på dørken, mens de dødelige skuddene høres på land, gjør selvfølgelig den da 27 år gamle gutten det.

For skipperen var fast bestemt på å hente et jaktvåpen på fastlandet for å dra tilbake til Utøya og angripe Breivik. Kort tid i forveien hadde han sett terroristen skyte kvinnen han var gift med. Datteren hans på 14 år var igjen på øya. I en lignende situasjon og med samme mål for øye, tror jeg de fleste hadde hatt dårlig tid.
[…]
Alt som skjedde på og rundt Utøya 22. juli er godt belyst gjennom rettssaken og ikke minst i Gjørv-kommisjonens rapport. I mengden av mennesker som kritiseres for å ha sviktet den dagen, nevnes ikke Pedersen med ett eneste ord.

Jeg er helt enig i at de ikke skal måtte dømmes for valgene de tok, kaotisk som det var. Men på lik linje med alle andre som jobbet og slet og ble traumatisert den dagen, så tror jeg det er viktig at vi ser også der på hva man kan lære. Ingen var forberedt på noe så uhyggelig, og det preger alt som ble gjort, og alt som har blitt kritisert i ettertid, og formålet må jo være å lære. Og jeg tenker at de i hvert fall må være en lærdom for APs og AUFs ledelse i kriseberedskap. Jo mer man har tenkt på sånt på forhånd, jo mer kan man redusere panikken når noe forferdelig skjer.

Jeg er generelt lite tilhenger av å legge lokk på ting, og syns at det som tyter ut under lokket er mer skadelig enn det man kunne fått frem i en ryddig undersøkelse og diskusjon.

Referenten fikk ikke sparken, han får bare ikke flere oppdrag og det syns jeg er helt fair kjenner jeg.

Å kalle traumatiserte mennesker som flykter for livet for barneofrere er langt over streken, og det er så sneversynt at jeg blir kvalm.

Og jeg er helt enig i at dette ikke trenger videre belysning. Dette var en så ekstrem situasjon at selv de profesjonelle snublet, hvordan kan man da forvente at sivile skal opptre kalkulerende og rasjonelt? Og hadde det uansett vært rasjonelt å bli eller snu?

Jeg er enig med røkla her. Jeg syns denne saken er mer enn godt nok belyst, og jeg nekter være med på å fyre opp under konspiratoriske teorier om at den fulle og hele sannhet holdes skjult for oss.

For alle de berørte sin del, og ikke minst for Eskil Pedersen sin del, bør denne saken nå få hvile, så gutten får en reell mulighet til å stable livet sitt på beina igjen.

Og ellers syns jeg og at det er forskjell på å få sparken fra en stilling og det å, i dette tilfellet, ikke bli innleid til fler vikaroppdrag.

Og jeg tror man ikke bare i AUF, men i andre politiske organisasjoner kan lære av det som skjedde, også kanskje for å redusere traumer i etterkant: Hva er mitt ansvar hvis organisasjonen jeg jobber for er truet? Generell nødberedskap (hvilke nødnummer man skal/kan ringe, annen beredskap man kan få fatt i). Det var store diskusjoner og generelt en vanskelig situasjon på MS Torbjørn.

Angående Mads Andersens kommentar:

De vet sannsynligvis ikke at det finnes en skipper på fartøyet. En ubestridt maritim leder gjennom flere år.

Dette er ikke helt i tråd med det som kom frem i avhørene i etterkant:

Kapteinen sier han vil snu og kjøre tilbake til Utøya. Det blir en diskusjon, men kapteinen overtales til å kjøre videre. De «motiverte» ham til å fortsette, sier en annen i avhør.

Alt som skjedde på og rundt Utøya 22. juli er godt belyst gjennom rettssaken og ikke minst i Gjørv-kommisjonens rapport.

Ble det som skjedde på MS Torbjørn belyst i kommisjonens rapport?

Jeg syns det er rart at et ønske om å forstå hva som skjedde og hva som kunne vært gjort annerledes skal oppfattes som et ønske om å "dømme". Det er et ønske om å lære til senere. :HMS-skadet:

Polyanna skrev:

Jeg syns det er rart at et ønske om å forstå hva som skjedde og hva som kunne vært gjort annerledes skal oppfattes som et ønske om å "dømme". Det er et ønske om å lære til senere. :HMS-skadet:

Jeg tror nok majoriteten ser det ekstreme i denne situasjonen og at det nok ikke er der de trenger å lære til senere. Det er bedre å konsentrere det arbeidet rundt de instansene som ikke fungerte optimalt i en krise, det er tross alt de som statistisk sett vil ha mest bruk for det i ettertiden - ikke sivile. Det er mye man må være forberedt på som leder, men han er leder i et politisk ungdomsparti og ikke lagfører i krig. Å bli på øya kunne veldig gjerne føre til at flere hadde dødd, ikke nødvendigvis at flere hadde overlevd.

Og du skriver 'hva som kunne vært gjort annerledes', noe som mer enn antyder at det ble foretatt et feil valg når de reiste fra øya. Er man så sikker på at det valget var feil da?

Men hva vet vi om hva AUF og AP har lært og tatt inn i sine beredskapsplaner etter det som skjedde?

Polyanna skrev:

Ble det som skjedde på MS Torbjørn belyst i kommisjonens rapport?

Jeg kan i alle fall ikke se det av den detaljerte innholdsfortegnelsen (med forbehold om at jeg har oversett noe).