Erica skrev:
Helt enig.
Jeg syns forøvrig ikke det er noe hyggelig å kritisere hvordan folk som er i en så truet situasjon oppfører seg, og hva de sier. Det er de færreste av oss som har opplevd å bli skutt på og se andre bli skutt, heldigvis får en si, og hvordan man vil reagere er vanskelig å si på forhånd.
Absolutt, båten de forlot øya med ble vel skutt på, mener jeg å huske. Og det er jo sånt som dette som viser hvilke mennesketyper som er der ute. De som blir igjen og hjelper andre, og de som rømmer, og det er jo en ærlig sak, det. Det jeg som nevnt sliter med er måten de rømte på, og deres høye alder sammenlignet med 14-15-åringene som var sjanseløse i møte med ABB. Jeg sier ikke at han burde ha ofret livet for andre, men det er betenkelig likevel.
- Når jeg ser MS Thorbjørn forlate øya følte jeg meg helt forlatt, at jeg var alene på øya med en gal drapsmaskin.
- MS Thorbjørn gikk som et sakte spørkelseskip ut fra øya før den plutselig kjørte med full fart nordover. Det var den eneste båten, og jeg trodde den ville komme og redde oss...