Advarer mot fødestuer

Sitron skrev:

Og det er jo selvsagt jeg også. Det er viktig for meg å få føde slik jeg selv ønsker, fremfor at overformynderiet presser meg inn i en føderskerolle jeg ikke ønsker.

Det skjønner jeg, men jeg synes ikke det bør være noe tungtveiende grunn for å opprettholde en fødestue på et sted der det ikke er belegg for å ha en. Ikke minst siden dette stadig viser seg å gå på sikkerheten løs.

Flere ulike tilbud til fødende ved de store sykehusene hadde vært langt å foretrekke, tror jeg.

Sitron skrev:

Og det er jo selvsagt jeg også. Det er viktig for meg å få føde slik jeg selv ønsker, fremfor at overformynderiet presser meg inn i en føderskerolle jeg ikke ønsker.

I mitt hode blir på sett og vis det en slags luksusgreie, så lenge man har tilbud om et trygt og forsvarlig alternativ. (Men så har jeg som sagt heller ikke hatt noen ønsker/drømmer/tanker rundt fødselen, annet enn å få babyen trygt ut.) Derimot HAR jeg opplevd en veldig rask fødsel, så om jeg hadde måttet kjøre særlig mye mer enn en halvtime hadde jeg født i bilen. Sånn sett ser jeg definitivt poenget med å opprettholde fødetilbud i distriktene, i hvert fall.

Jeg mener pasientens ve og vel alltid må veie tyngst og dermed bør vel strengt tatt flere små steder legges ned. Det hjelper så lite at folk ønsker et tilbud i geografisk nærområde hvis faktum er at den kompetansen helsepersonell faktisk skal ha ikke er der (av naturlige årsaker, mye av dette går jo på erfaring som allerede sagt)

Samme med kreftenheter på sykehus. Det er jo helt forferdelig og sjokkerende spør du meg at hvor du bor i landet har så mye å si for om du overlever kreft eller ikke. At noen tør å la seg behandle på små sykehus med "dårlig" statistikk er og forblir et mysterium for meg. Mange har en falsk forestilling om at alle sykehus er like, men det er jo ikke fakta. Hensynet til nærhet veier jo ofte tyngst, som da jeg nærmest måtte tvinge min mor til å bli operert og behandlet for brystkreft på Ullevål i stedet for på sitt "lokale" sykehus. Nå i ettertid er hun sjeleglad for at hun valgte det sykehuset i landet der den aller beste kompetansen ligger men der og da var det trygge hjemmlige omgivelser hun ville ha.

Det føres statistikk i Norge og det er fritt sykehusvalg. Det er enormt store forskjeller i tilbud og suksess rate.

Det handler om økonomi men det handler også om at vi tross alt bare er 4.6 mill mennesker i dette land og det finnes begrensinger på hvor mye speisalkompetanse det er mulig å spre rundt omkring. Jeg har stor sympati for de som bor langt vekk fra de beste tilbudene men jeg mener faktisk at det nesten bør bli slik at flere "tvinges" til behandling på disse stedene rett og slett fordi "alle" skal ha krav på den beste behandling som landet kan tilby.

sorry, nå gikk jeg langt utenfor tema om bare fødestuer men mener prinsippet er det samme.

Jeg "fødte" jo på ett stort sykehus, St.Olavs, og jeg synes du tegner ett litt enkelt bilde av å kalle de upersonlige etc.
Jeg følte ikke at de nye fødestuene der har særlig institusjonspreg og valgmulighetene for fødende er ganske store.
Man kan føde i vann f.eks., det var dempet belysning, kunne spille sin egen musikk, føde i saccosekk etc. Dette viser jo at de nye store fødestuene i større grad prøver å sette litt andre rammer for en fødsel for de som ønsker det. Og da får man jo det beste fra to verdener. Ekspertise, men også det personlige.

Jeg for min del kunne ikke brydd meg mindre om telyseholdere og saccosekker, og ser frem til en "fødsel" på operasjonsstue neste gang, så vi to har nok ett litt ulikt syn på det å føde.

Hasselnøtt skrev:

Sånn sett ser jeg definitivt poenget med å opprettholde fødetilbud i distriktene, i hvert fall.

Eller å utvide luftambulansetilbudet, kanskje?

Teofelia skrev:

Flere ulike tilbud til fødende ved de store sykehusene hadde vært langt å foretrekke, tror jeg.

Det er jo selvsagt også et poeng. Hvorfor ikke utvide tilbudet ved de større enhetene?

Teofelia skrev:

Flere ulike tilbud til fødende ved de store sykehusene hadde vært langt å foretrekke, tror jeg.

Men det er likevel ikke holdbart. Hadde jeg skullet blitt gravid igjen så måtte jeg jo planlagt å ikke bo mer enn en halv times kjøring unna sykehus. Ikke har jeg lyst å føde på sykehus engang. Men nå er jo det en irrelevant problemstilling. Jeg ser jo at dere har mye rett her, men jeg klarer likevel ikke bli helt enig ut fra personlig grunnlag.

Teofelia skrev:

Eller å utvide luftambulansetilbudet, kanskje?

Problemet vil vel gjerne være at man ikke skjønner at man trenger luftambulanse før man sitter der med ungen.

Jeg har også født på RiT og St. Olavs, og jeg har utelukkende positive erfaringer fra begge mine fødsler og barselsopphold.

Nå skal det sies at mine fødsler har vært totalt ukompliserte da, så det skulle jo bare mangle at de ikke skulle kunne gi meg et skikkelig tilbud.

Jeg synes for øvrig, som Vianne, at tilbudet på St. Olavs har blitt veldig bra og burde kunne tilpasses de flestes behov.

Hasselnøtt skrev:

Problemet vil vel gjerne være at man ikke skjønner at man trenger luftambulanse før man sitter der med ungen.

Jeg ser den, men da får man i alle fall fraktet en lege og nødvendig medisinsk utstyr til hjemmet på kort tid. Det er da folk som føder i drosjen på vei til sykehusene i Oslo også, så de virkelige hastesakene klarer man neppe å helgardere seg mot uansett.

Lisa skrev:

Jeg mener pasientens ve og vel alltid må veie tyngst og dermed bør vel strengt tatt flere små steder legges ned.

Nå er vel strengt tatt en frisk fødende ikke en pasient.

I dette langstrakte og tildels grisgrendte landet, kommer vi nok ikke utenom en fødestue hist og her. Og som Esme sier, så hjelper det jo ikke en døyt med siling om folk ikke hører etter og "gjør som de vil uansett".
Ja, det er sikkert fint og flott og god karma og greier å føde på en koselig liten plass, om alt går greit. Men de gangene det er så mye som en liten brøkdel av en sjanse for at noe kan være galt, så bør man skysses videre for å ha best mulig sjanse.

Store sykehus er ikke bare-bare de heller, det er ganske mange bergensere som tar seg en time-halvannen lengre biltur for å føde på Voss ... Og det kommer jeg selv til å vurdere helt til termin ...

Hattifnatten skrev:

Men hjerneressurser hjelper ikke så mye når man føder prematurt alene eller når man setter en uerfaren turnusjordmor til en komplisert prematurfødsel.

Nei, men noen garanti har man jo aldri. Det er konsekvensen av at jordmødre, barnepleiere og leger bare er mennesker de også. Og at man nødvendigvis må lære noe før man kan jobbe som det. Jeg holdte selv på å stryke med på St.Olavs etter mitt keisersnitt så jeg er fullstendig klar over at å ha de beste ressursene tilgjengelig ikke betyr at man får optimal oppfølgning, men rent statistisk sett er behandlingstilbudet bedre.

Og det med turnuslege/ turnusjordmor er vanskelig synes jeg. De må jo lære de også, det er jo poenget med turnusen, samtidig er det kanskje ikke i de mest kompliserte tilfellende de bør få sin ilddåp.

Sitron skrev:

Nå er vel strengt tatt en frisk fødende ikke en pasient.

Det er jo ikke bare fødende det er snakk om på distriktssykehusene da. Og er man ikke pasient når man ligger på barsel da? Jeg følte meg i alle fall som en etter begge mine fødsler.

Teofelia skrev:

Det er jo ikke bare fødende det er snakk om på distriktssykehusene da. Og er man ikke pasient når man ligger på barsel da? Jeg følte meg i alle fall som en etter begge mine fødsler.

Ja, det har jeg også følt meg som. Takket være den såkalte kompetansen de hadde der.

Sitron skrev:

Nå er vel strengt tatt en frisk fødende ikke en pasient.

Jo det mener jeg i aller høyeste grad hun er så fort hun kommer inn på en klinikk eller fødestue. En gravid kvinne er en pasient med akkurat samme rettigheter som andre "pasienter", og i Norge har vi heldigvis masse rettigheter som pasienter (og det skulle bare mangle om gravide ikke skulle ha de samme rettighetene)

Lisa skrev:

Jo det mener jeg i aller høyeste grad hun er så fort hun kommer inn på en klinikk eller fødestue. En gravid kvinne er en pasient med akkurat samme rettigheter som andre "pasienter", og i Norge har vi heldigvis masse rettigheter som pasienter (og det skulle bare mangle om gravide ikke skulle ha de samme rettighetene)

Dermed er det ikke det spor merkelig at jeg ikke ønsker å sette mine bein der, da jeg ikke ønsker å sykeliggjøres uten at det er behov for det.