Bruker du pastellfarger?

Filifjonka skrev:

Er ikke de årstidsanalysene utdødd? Jeg trodde det var noe de drev med på åttitallet, mens de danderte sennepsgule og rustrøde stoffer rundt halsen på folk.

Haha du kan så si. Men at noen kler varme farger bedre enn kalde og omvendt, tror jeg absolutt det er noe i.
Putt på meg noe beige, rustrødt eller mosegrønt, og jeg ser ut som et lik.

Nå må dere bremse - fargeanalyse lever da i beste velgående! Jeg har da vært med på det i opptil flere utdrikkingslag det siste tiåret (og ja, det er da riktig artig).

Det var årstidsanalyse jeg tenkte på altså, men det er kanskje det samme.

I dag har jeg forøvrig en mørkere, mønstret bluse til buksa - og vips! Kompliment.

Jeg fargeanalyserer forøvrig meg selv ved å holde klærne opp mot ansiktet. Hvis jeg får et skjær av gul eller lyseblå i kinnene så velger jeg noe annet. Enkeltpenkelt.

Ja, jeg bruker pasteller, men ikke så mye på bukser. Det føler jeg meg liksom for gammel til.

Jeg er blek og har svart(farget) hår, og kan finne på å bruke enkelte kalde pasteller på overdeler. Eller rettere sagt litt "støvete" varianter av rosa og lyseblått. Tidligere har jeg også brukt de klarere variantene.

Men på bukser? Aldri i livet. Der er det svart, grått og blått som gjelder, og pastellfargene forbeholder jeg treåringen. Jeg kunne kanskje strukket meg til en lilla bukse, men der stopper det, også.

Hehe. Jeg gleder meg til å se blikket til et par av de litt eldre damene i familien når de ser meg i buksa. Det er en gannske bastant oppfattelse om hva som passer seg for damer over 30, eller ikke passer seg blir vel mer riktig å si.

Heldigvis har jeg min egen greie som jeg er trygg nok på meg selv til å gjennomføre. Og jeg føler meg ikke for gammel til noe som helst, men ser jo at det er ting jeg ikke ser bra ut i.

Jeg synes da fint man kan gå i pastellbukser selv om man er over 30. Jeg har ingen selv, men det er mest av praktiske hensyn, jeg ser hvor fort de hvite buksene mine blir skitne. og :lat:

Jeg er 35 og hvis jeg skulle vært mer konservativ i klesstilen så ville jeg vært prikk lik mamma som er 55. :nekter:

Og alvorlig talt så syns jeg folk skal velge selv hva de vil gå med og at hver og en får følge sin egen komfortsone når det kommer til klær og utseende.

Jeg ble fargeanalysert på nittitallet og har holdt meg til det. Jeg kler rødt, brunt, mørk turkis, og gammelrosa + mørk blå. Lilla i alle varianter, grønn i alle varianter, gul og beige må jeg ligge unna. Og pasteller. Og knallrosa.

Jeg har begynt å bruke pastellfarger igjen det siste året. Synes jeg blir pen og myk og delikat når jeg bruker pastell.
Brukte slike farger da jeg var ung og lekkersmekker også, nå som jeg er noenogførti og altså skikkelig gammel kjenner jeg at jeg har savnet rosa i livet mitt. Jeg kler både rosa og lyseblått, kan ikke ha gult opp mot ansiktet, men lysegrønt er kledelig.
Jeg har tidligere vært så streng mot meg selv i forhold til hva jeg kunne kle meg i, nå gir jeg meg selv lov til å ikle meg akkurat det jeg har lyst til. Det er jo bare gøy, det er bare klær, alder er bare et tall og jeg trenger vakre farger fordi jeg har lyst.

Jeg mistrives i mørke farger og går aldri i sort. Jeg har mye hvitt (som jo ikke er en farge, som tidligere kommentert), særlig om sommeren. Jeg er blond, men blir fort brun. Jeg har ikke mye i direkte pastell, særlig ikke bukser, men jeg kan trives i lyseblått, lys turkis, noe rosa, og ulike grønnfarger. Jeg kler best kalde farger og ser ikke ut i gult. Liker heller ikke lilla, verken mørk eller lys.

Jeg klarer helt fint å se selv hvilke farger som kler meg, og trenger ikke noen fargeanalysedame til å pushe på meg mystiske jordfarger og si at nesten ingen kler sort og hvitt.

Jeg kler ikke gult, oransj, lilla eller pudderrosa, men kan godt ha detaljer eller bukse i oransj likevel.

Filifjonka skrev:

Jeg klarer helt fint å se selv hvilke farger som kler meg, og trenger ikke noen fargeanalysedame til å pushe på meg mystiske jordfarger og si at nesten ingen kler sort og hvitt.

Hehe. I prinsippet enig. Men jeg vil påstå at jeg kan være fin i hvitt. Jrg mener på ingen måte at alle er det.

Og når jrg sier at "jeg kler", så er det jo min egen oppfatning, ikke en fargeanalysedames.

Jeg mener ikke det jeg altså. Jeg går masse i både sort og hvitt, og syns det er tull at det skal være så få som "kan ha det".

Filifjonka skrev:

Jeg mener ikke det jeg altså. Jeg går masse i både sort og hvitt, og syns det er tull at det skal være så få som "kan ha det".

Ja, det er sant. Det fikk meg imidlertid til å tenke litt. For det er sjelden jeg synes det er mest kledelig med for mye hvitt på andre. Men selv føler jeg meg vel i hvitt, særlig om sommeren. Det er jo mulig jeg fremstår like ukledelig for andre, men det driter jeg ærlig talt litt i.

Det å "kle" en farge er jo mye mer enn selve fargen på klærne og fargen på hud, hår og øyne. Det har jo vel så mye med hva slags stil og farger man liker og ønsker å ha på seg, og hva man føler seg vel i.

Åja. Nå leste jeg litt nøyere og så at det jo var det motsatte (av hva jeg først trodde) du mente.

Nei, det kler jeg dårlig. Men jeg går i svart og hvitt, selv om jeg er blek.