Smittsom omsorgssvikt

Ja og nei. Jeg har hatt mange samtaler med fagfolk som mener at også ganske mange "vanlige" barn hadde hatt godt av denne typen oppdragelse. Det er jo ikke slik at det er et klart skille på når et barn er "normalt" og når det har spesielle behov og at den ene typen barn må oppdras slik og den andre typen barn slik. Så kanskje mange ender opp med å prøve for hardt, bare fordi de tror/mener at JJ er det eneste saliggjørende. Og mange vil kanskje ikke torde å prøve noe annet heller, dersom den gjengse oppfatningen er at andre metoder er "horrible".

Ser den Divine. Jeg ville knekt under slike metoder som barn, og slik ser jeg at mine er også. Det holder med ganske mye mindre, men jeg ser absolutt at det er stor forskjell på individnivå her.
Derved så blir et system satt i stand fra skolens side, for å favne alle, veldig vanskelig og veldig urettferdig. Jeg har opplevd at særlig eldste har hatt ett nærmest hysterisk forhold til det å gjøre alt rett til en hver tid, slik at hvertfall ikke hun skal være den som gjorde slik at det ikke ble belønning for klassen. Yngste tar heldigvis litt letter på ting, men hun har opplevd gang på gang at de stoppeklokker påkledning i garderoben, hvorpå de fire raskeste får PALS-kort. Hun var veldig opptatt av det, og har øvd hjemme for å bli raskere, for "da blir læreren så stolt av meg og skryter". Jeg kunne virkelig dratt dette ut i det vide og det brede, men jeg utstår ikke PALS og jobber med for å få de såkalte "evalueringsdataene" som er en kritisk suksessfaktor for programmet. Jeg vil ha en slutt på det rett og slett. De må kunne vise til noen positive resultater, noe jeg er ganske sikker på at de ikke kan. Har heldigvis FAU med meg langt på vei.

Divine skrev:

Ja og nei. Jeg har hatt mange samtaler med fagfolk som mener at også ganske mange "vanlige" barn hadde hatt godt av denne typen oppdragelse.

Jeg vet at det er mange som mener det (ref. de to mennene i leserinnlegget over og skoler som syns det er greit å bedrive hundetrening av barn), men jeg vet også at mange ikke mener det. Barn er forskjellige rett og slett, og hva man ser på som akseptabelt er ulikt.

Det du beskriver Emm, er hjerteskjærende, og tar virkelig ikke høyde for individuelle forskjeller. Barnet mitt hadde blitt knust av en sånn stoppeklokke i garderoben, fordi han ville visst at han aldri kom til å vinne, og han hadde mistet all motivasjon.

Det ER veldig stor forskjell på barn, det er jeg enig i.

Angående "PALS" så har jeg en jente som ikke hadde hatt noen nytte av det, men som hadde likt det kjempegodt (hun er en supergrei jente på skolen, og gjør alt hun skal, og hadde bare sett på dette som en morsom bonus), og en gutt som virkelig hadde kommet inn et kjempedårlig mønster av det. Han er en redelig, ordentlig, ansvarsfull og regelbundet fyr, men temmelig selvrettferdig, opptatt av å vinne, og utrolig pirkete på regelgreier. Han hadde endt opp med å bruke mesteparten av sin tid og sine krefter på å telle poeng, krangle om når poeng ikke var gitt riktig, surmule når han mente det var gjort feil og, ikke minst, kjefte opp andre som ikke gjorde som de skulle. Bare tanken gjør meg helt urven. Det ville brakt frem ALLE hans verste egenskaper, og satt ALLE hans gode egenskaper i bakgrunnen.

Jeg har heller ikke bejublet JJ. Derfor syntes jeg det var litt rart at det nettopp var en artikkel av ham som gjorde at vi "knakk koden" på snuppa og fikk det så mye bedre sammen. Vi forsøker etter beste evne å behandle barna våre med den samme respekt som vi ville behandlet en voksen, men måten vi snakker på tilpasses til barnets alder. Snuppa trenger lange årsaksforklaringer. Knerten trenger enkle beskjeder.

Men når snuppa kommer og ber om å få klistremerkeskjema, så får hun det. Det blir en vinn/vinn-situasjon hvor vi begge oppnår det vi ønsker. Uansett hvor feil JJ mener at det måtte være.

Divine skrev:

Ja og nei. Jeg har hatt mange samtaler med fagfolk som mener at også ganske mange "vanlige" barn hadde hatt godt av denne typen oppdragelse. Det er jo ikke slik at det er et klart skille på når et barn er "normalt" og når det har spesielle behov og at den ene typen barn må oppdras slik og den andre typen barn slik. Så kanskje mange ender opp med å prøve for hardt, bare fordi de tror/mener at JJ er det eneste saliggjørende. Og mange vil kanskje ikke torde å prøve noe annet heller, dersom den gjengse oppfatningen er at andre metoder er "horrible".

Jepp!

Polyanna: Men slik er begge mine også, supergreie. Men de blir så opptatt av detaljene, enn hvor lite viktige de er. Hulkende: "Læreren sa vi skuhulle ha på gummistøvler, ikkehe dokcboots, så da må du finne støhøvlene! Du mååå mamma!" Jeg vet jo som voksen at hun en dag i april fint kunne ha hatt Dockboots, men de blir så rigide regelryttere av hver minste detalj lærer kommer med. Det er en frykt der jeg ikke liker. Selv jeg på 80-tallet hadde ikke et slik forhold til myndighetspersoner, jeg oppførte meg greit og kom derved greit ut nesten alltid.

Nå er det frykten for den kollektive fordømmelsen om du trår feil, jeg tror de undervurderer justisen på skoleveien eller i skolegården noe så grundig med slike metoder. Som Tallulha sier: Fraværet av belønning vil oppleves som straff. Når vi samtidig sliter med mobbing på skolen synes jeg det er på tide å se på metodene, hva godt gjør de?

emm skrev:

Men de blir så opptatt av detaljene, enn hvor lite viktige de er. Hulkende: "Læreren sa vi skuhulle ha på gummistøvler, ikkehe dokcboots, så da må du finne støhøvlene! Du mååå mamma!" Jeg vet jo som voksen at hun en dag i april fint kunne ha hatt Dockboots, men de blir så rigide regelryttere av hver minste detalj lærer kommer med. Det er en frykt der jeg ikke liker.

Oi, så utrolig forskjellig fra snuppa mi. Hun ligger i full krig med barnehagen om påkledning. Hun mener at hennes valg er langt bedre enn det de forlanger at hun skal ha på seg ... og jeg er helt enig med henne. Nå har vi inngått en avtale om at vi slutter å krangle med dem. Nå er det bare et par måneder igjen og så begynner hun på skolen, og der håper vi det ikke er noen som har tid til å blande seg inn i klesvalgene hennes.

De blander seg inn på skolen også altså, hvertfall på SFO. Men man kan be dem om å ikke gjøre det. Jeg ble spurt om min (3. klasse) fikk lov å bestemme selv om hun skulle ha på jakke eller ikke nå som det begynner å bli varmere. Jeg syns det er veldig greit at de spør. Jeg har sagt at hun får bestemme selv, men at hun skal ha på noe vanntett når det regner, og det respekterer de. Før de hadde spurt insisterte de på jakke.

Tenk snuppa di i et PALS-system, da, Tjorven!

Neket skrev:

De blander seg inn på skolen også altså, hvertfall på SFO. Men man kan be dem om å ikke gjøre det. Jeg ble spurt om min (3. klasse) fikk lov å bestemme selv om hun skulle ha på jakke eller ikke nå som det begynner å bli varmere. Jeg syns det er veldig greit at de spør. Jeg har sagt at hun får bestemme selv, men at hun skal ha på noe vanntett når det regner, og det respekterer de. Før de hadde spurt insisterte de på jakke.

Nei, gjør de det? Hun er veldig flink og pliktoppfyllende. Hun setter seg ikke i vanndammer og er fryktelig varm av seg. Dessuten blir hun aldri syk. Derfor ønsker hun å ha mindre klær enn det som er vanlig, og det skjønner jeg godt. Å være for varm er skrekkelig ubehagelig.

Vi har tatt opp dette med barnehagen veldig mange ganger. Én av de ansatte har tatt det til seg. Han lar snuppa bestemme selv, mens de andre detaljstyrer noe fryktelig. Det er nok av barn som ikke kan kle på seg, så hvorfor kan de ikke la henne være i fred?

Polyanna skrev:

Tenk snuppa di i et PALS-system, da, Tjorven!

Jeg kjenner ikke til PALS, men ut fra det lille jeg har lest her så tenker jeg bare en ting: Skrekk og gru.

Vi har PALS på skolen vår, og jeg synes ikke det er sånn som det blir beskrevet her. Skolen vår gjorde en ekstremt grundig jobb internt først, før de introduserte programmet for elevene, og jeg tror det hjalp. De har fokusert veldig på hva som er grunnreglene for skolen, hvordan ma nvil at man skal oppføre seg mot hverandre, i forhold til høflighet, ryddighet og det å ta ansvar. Det er også en veldig integrert del av undervisningen, og det deles ikke ut PALS-kort i hytt og pine, men som en veldig bevisst handling. For vår skole har det hjulpet veldig på skolemiljøet, men har selvsagt ikke vært det eneste tiltaket de har gjort.

Men det jeg ser som en ulempe ved PALS er at det er designet for å brukes på skoler som har store problemer med miljøet, det er ikke noe enhver skole skal vurdere å innføre. Det er et ganske omfattende program om en vil gjøre det riktig, og brukt for enkelt eller feil så ser jeg godt at det kan slå ut feil.

Tallulah skrev:

Men Divine og kie, det blir litt rart for min del når dere trekker fram at det ikke funker på deres barn, når begge deres barn har diagnoser som går på at nettopp slike ting ikke funker.

Men gjett hvem som får mest tips og råd og synsing om barneoppdragelse, da. Det er jo gjerne vi som har barn som er utenfor "normalen". Da kan man nok få JJ-tankegangen, og spesielt den bebreidende og belærende tonen det blir presentert i i mange tilfeller, i vrangstrupen.

Den mer autorative fremgangsmåten har for øvrig også vist seg å ha bedre effekt på barn uten diagnose også. F.eks. som nevnt i quoten i mitt forrige innlegg, der man ser litt på effekten i skolesammenheng.

Det jeg synes jeg ser er at man i dag ofte tror at noen viktige poenger (innlevelse, respekt for barnet, positiv forsterkning, validering osv.) kan erstatte alt annet innen barneoppdragelse. At f.eks. bare man validerer og prater nok om følelser så er saken biff. Men i mange tilfeller så trenger man mer enn bare dette. Og det er her diskusjonen gjerne går skeis med JJ-fans, etter min erfaring.

Jeg vet ikke om andre her ser på "Kongsvik ungdomsskole"? Hun læreren som kommer fra barneskolen og bare forstår og forstår og forstår elevene som viser null respekt minner meg litt om denne ensidigheten. For de stille jentene i klassen er sikkert denne læreren perfekt. For gutta som står på bordet og hoier er det åpenbart at ikke mer av det samme er det som skal til. Selv om læreren ser ut til å tro det.

Det er nettopp den greia der som gjør at jeg får litt fnatt av JJ. I tillegg til det så har man altså poenget med at all forståelsen og følelsespraten for å komme frem til poenget for noen barn kun fungerer som støy og tåkelegger budskapet.

Åkei, for å presisere: Hver gang jeg nevner måten jeg oppdrar mine sønner på, er det fordi det funker for guttene og meg. Om det ikke hadde funket hadde jeg gjort noe annet. Verre er det vel ikke?

Jeg syns det er så rart at folk ikke leser den biten av JJ som virkelig fremhever hvor viktig det er med tydelige voksne som er krystallklare på egne grenser? Ikke bare for å oppnå noe der og da, egentlig, men også for å være gode rollemodeller for barna, som bare har oss å lære det å sette grenser av. Hvis vi er løse i fisken og utydelige og lar barna overskride grensene våre, så er det både uhensiktsmessig ifht adferd, men enda mer så er vi dårlige rollemodeller på den måten!

kie skrev:

Jeg vet ikke om andre her ser på "Kongsvik ungdomsskole"? Hun læreren som kommer fra barneskolen og bare forstår og forstår og forstår elevene som viser null respekt minner meg litt om denne ensidigheten. For de stille jentene i klassen er sikkert denne læreren perfekt. For gutta som står på bordet og hoier er det åpenbart at ikke mer av det samme er det som skal til. Selv om læreren ser ut til å tro det.

Det er nettopp den greia der som gjør at jeg får litt fnatt av JJ. I tillegg til det så har man altså poenget med at all forståelsen og følelsespraten for å komme frem til poenget for noen barn kun fungerer som støy og tåkelegger budskapet.

Har du i det hele tatt lest noe av JJ?

Ja, det lurer jeg virkelig på med flere her i tråden. Ok, rine innrømmer jo selv at hun misliker ham uten å kunne noe om ham, men det må det da være flere andre som også gjør??

Polyanna: det jeg ofte synes er vanskelig er å skjønner når jeg skal være klar på en grense og når det er greit å innse at hennes argumentasjon faktisk holder vann og bør tas til etterfølgelse. Jeg skjønner jo at jeg fremstår som vinglete, men det blir jo for teit å holde på mitt når hun har rett.

Balansen mellom å faktisk ha en ordentlig diskusjon der man lytter til og respekterer hverandre, og ombestemmer seg om det er riktig, uten å havne i en situasjon der hver enda, bidige ting skal gjennomdiskuteres før man når igjennom, er en av de greiene som man vingler seg frem til noe noenlunde, syns jeg.

Men jeg hører stadig oftere meg selv si "ikke diskuter alt mulig! Nå bare gjør du som jeg sier!" for tiden...

Vi har fått som tips å ikke diskutere hele tiden, men bare skjære gjennom. Vi forklarer i forkant og med jevne mellomrom innimellom, men vi kan ikke ta den samme diskusjonen fem ganger om dagen. "Sånn er regelen" brukes ofte av oss voksne. Vi har da selvklart forklart regelen først og sett til at barnet forstår den, men vi gjøre mer skade enn gavn om vi skal diskutere og debattere regelen hele tiden.