Hvor tett på eksen ville du vært komfortabel med å bo ved et samlivsbrudd?

mumrik skrev:

Et steinkast?

(Nå ser jeg for meg bilder av en stein som treffer en mann i bakhodet og slikt.)

Hver gang jeg tenker på dette så går jeg gjennom følgende steg:

- Vi bør bo i samme nabolag
- Vi har vel ikke råd til å beholde dette huset, så vi får kjøpe oss hvert vårt rekkehus eller noe i området.
- Kanskje to rekkehus vegg-i-vegg?
- Huff, da kan vi jo like godt gjøre om huset vårt til tomannsbolig (det var opprinnelig en tomannsbolig som vi gjorde om til enmanns. Den kan ganske lett lages tilbake til tomanns) og bo i hver vår etasje
- Det blir jo fint, så kan vi jo spise middag sammen og sånt
- Kanskje, hvis vi blir veldig ensomme, så kan vi besøke hverandre om kveldene når barna er i seng...

Og da finner jeg ut at jeg tror ikke jeg helt klarer å se for meg skilsmisse, jeg. 😛

allium, jeg lagde det alternativet for deg og et par andre. Det er ikke alle ekser man kan ha noe komfortabelt forhold til, men jeg håper de er unntaket.

Mams skrev:

Må nesten ta med at jeg ikke har svart i pollen, ingen alternativer passet synes jeg.

Men det var interessant å lese hva du tenkte om det. Jeg tenker først og fremst på hva man selv ville sett på som ok, ikke hva som er tingenes tilstand. Jeg vil tro at mange bor lenger fra hverandre enn den ene eller begge kunne tenkt seg, av praktiske eller økonomiske grunner eller fordi den ene parten tenker annerledes.

Jeg valgte i samme nabolag. Men dette blir jo ren synsing, jeg vet jo ikke hvordan et eventuelt brudd ville bli, det er jo mange faktorer som spiller inn, men vi har jo samme mål om at ungene skal ha det bra, og ingen av oss hadde ønsket å bo så langt vekk at vi ikke kunne dele 50/50, og da må man jo helst bo innenfor samme skolekrets.
Man har ingen garantier for at det kan bli svært såre følelser, bitterhet etc, og det kreves et svært godt forhold å bo i samme tomannsbolig.

Bokormen skrev:

Jeg ville sett det som en fordel at eldste kunne gå litt frem og tilbake som hun ville.

Samme her. For barnas skyld ville vi bodd så nær hverandre som mulig.

Akkurat nå hvor situasjonen er urealistisk tror jeg nok at jeg gledelig hadde bodd like ved, man vil jo tro man er rasjonell og fornuftig. Virkeligheten ville nok vært vanskeligere.

Nå har jeg jo ikke opplevd dette. Men om det noen gang skulle skje, håper jeg vi ville klart å samarbeide såpass at vi kunne bodd i samme nabolag med overkommelig gangavstand til hverandre

Polyanna skrev:

Hver gang jeg tenker på dette så går jeg gjennom følgende steg:

- Vi bør bo i samme nabolag
- Vi har vel ikke råd til å beholde dette huset, så vi får kjøpe oss hvert vårt rekkehus eller noe i området.
- Kanskje to rekkehus vegg-i-vegg?
- Huff, da kan vi jo like godt gjøre om huset vårt til tomannsbolig (det var opprinnelig en tomannsbolig som vi gjorde om til enmanns. Den kan ganske lett lages tilbake til tomanns) og bo i hver vår etasje
- Det blir jo fint, så kan vi jo spise middag sammen og sånt
- Kanskje, hvis vi blir veldig ensomme, så kan vi besøke hverandre om kveldene når barna er i seng...

Og da finner jeg ut at jeg tror ikke jeg helt klarer å se for meg skilsmisse, jeg. 😛

Det tenker jeg også. For ikke å snakke om et par jeg kjenner, som har to leiligheter sammen - rekkehuset der barna bor, og en liten leilighet. De bytter på å bo sammen med barna, og å bo i leiligheten.

Klarer de å få det til å fungere, hvorfor er de skilt da?

Polyanna er så søt!

Kirsebær, jeg sporer litt av i egen tråd, men er det et levelig prosjekt det med bildeling? Altså, noe dere kunne gjort over litt tid me en ny bil også?

Jeg har bodd i nabohuset til min ex.
Fungerte fantastisk bra for alle.

Min eks kunne fint bodd et varmt sted langt borte for min del.

*Å hoppsideisi*

Jeg kunne bodd i samme 2 mannsbolig, ingen problem fordi vi er verdens beste venner. Vi har hatt ett kjempegodt forhold etter bruddet.

Ute av synsvidde er ok.

Tomannsbolig ville jeg valgt. Da kunne ungene løpt mellom som de ville, og jeg hadde hatt full kontroll på mat, stell, lekser og diverse.

allium skrev:

Klarer de å få det til å fungere, hvorfor er de skilt da?

Det er det veldig mange som sier til Exbo og meg.

Og greia er så enkel som at vi ikke gjorde hverandre noe godt som kjærester. Som familie. Alle forventningene vi hadde til hverandre som ingen av oss klarte å innfri, den stadig større irritasjonen ovenfor hverandre på grunn av dette, det å leve sammen å føle at man mister seg selv er ikke en situasjon som er grei å leve i uansett hvor greit man kan få ting til å fungere.

Nå slipper vi å forvente familie- og kjærestesaker av hverandre lengre, og blir dermed ikke skuffet over den andre hver dag. Og derfor klarer vi oss strålende.

Balanse skrev:

Kirsebær, jeg sporer litt av i egen tråd, men er det et levelig prosjekt det med bildeling? Altså, noe dere kunne gjort over litt tid me en ny bil også?

Tja, det er levelig med denne delingen en god stund i hvertfall. Jeg tror jeg blir boende her (i samme blokk) et drøyt år til (har bodd slik i ett år nå), og jeg håper og tror at vi får til denne delingen fram til jeg flytter et annet sted. Og ja, det ville også vært aktuelt om bilen vi har nå blir ødelagt og vi må kjøpe ny.

Polyanna skrev:

Hver gang jeg tenker på dette så går jeg gjennom følgende steg:

- Vi bør bo i samme nabolag
- Vi har vel ikke råd til å beholde dette huset, så vi får kjøpe oss hvert vårt rekkehus eller noe i området.
- Kanskje to rekkehus vegg-i-vegg?
- Huff, da kan vi jo like godt gjøre om huset vårt til tomannsbolig (det var opprinnelig en tomannsbolig som vi gjorde om til enmanns. Den kan ganske lett lages tilbake til tomanns) og bo i hver vår etasje
- Det blir jo fint, så kan vi jo spise middag sammen og sånt
- Kanskje, hvis vi blir veldig ensomme, så kan vi besøke hverandre om kveldene når barna er i seng...

Og da finner jeg ut at jeg tror ikke jeg helt klarer å se for meg skilsmisse, jeg. 😛

Dette er nesten tatt ut av mitt hode jo. 😀

Jeg svarte samme nabolag. Synes det høres passe ut, med tanke på at det ikke krever mye stress å bytte hjem for barna, uansett omsorgsfordeling. Samtidig ikke så nærme at de kan løpe bort til den andre hvis de ikke er fornøyd med middagen hos den ene...

Aha, jeg ser noen smarte barn som sikrer seg lørdagsgodt i dobbel porsjon.

Kirsebær skrev:

Det er det veldig mange som sier til Exbo og meg.

Og greia er så enkel som at vi ikke gjorde hverandre noe godt som kjærester. Som familie. Alle forventningene vi hadde til hverandre som ingen av oss klarte å innfri, den stadig større irritasjonen ovenfor hverandre på grunn av dette, det å leve sammen å føle at man mister seg selv er ikke en situasjon som er grei å leve i uansett hvor greit man kan få ting til å fungere.

Skjønner.

Men dere slipper ihvertfall å dele leilighet. Det synes jeg virker som en helt umulig situasjon. Hvis man kranglet om husarbeidet før, blir det neppe bedre av at det nå er to leiligheter man skal bli enig om.