Deltagelse i forskningsprosjekt

Jeg har selv nettopp sagt ja til å delta på et forskningsprosjekt om en sjelden sykdom jeg har. For meg er det ingen selvfølge i form av at jeg ser på det som en plikt, jeg gjør det mest av egen interesse, men også fordi sykdommen er sjelden og jeg synes det er viktig å få mest mulig kunnskap om den.
Jeg synes vi skal være forsiktige med å snakke om selvfølgeligheter og plikter i forhold til samfunnet. Det koster de fleste svært lite å stille opp på én blodprøve, men hvor skal grensen gå? Det er like viktig og selvfølgelig for mange å tillate studenter ved undersøkelser, fødsler o.l., fordi de må tross alt lære. Og hva med å gi blod? Noe som tar veldig liten tid for den som gjør det, men redder liv. Hvis det er en selvfølge og delta i forskning er det også en selvfølge at man gir blod og ikke takker nei til at studenter får bruke deg som læringsobjekt. Jeg regner med at du selvsagt gjør alt dette.
Vi kan jo si at i ytterste konsekvens, hvis alle sier nei, så er det ingen til å lære opp studenter, ingen til å gi informasjon om sykdommer, men dette er jo ikke et reellt problem. Vi har mer enn nok folk som er villige til å stille opp på det meste, så de som føler at de ikke ønsker det bør kunne gjøre det uten å få følelsen av at man ikke gjør sin borgerplikt.

Jeg har deltatt i en undersøkelse av barns språkutvikling og er i en undersøkelse av bomiljø. De er litt tidkrevende, men greie. De forsker på noe jeg synes er interessant, det er motiverende.

Blodprøver og medisinsk forskning er jeg skeptisk til. Det må i det minste være anerkjente miljøer og forskning som virker meningsfull i forhold til innsatsen. Det betyr ikke at jeg ikke stiller opp, men jeg vurderer nøye. Jeg er bla skeptisk til deres håndtering av personopplysninger.

Studenter sier jeg stort sett ja til. Det har blitt en del i forbindelse med svangerskapsoppfølging og fødsel.

Robyn skrev:

Så lenge det er innenfor rammer man klarer å stille opp på syns jeg det er utrolig viktig å delta.

Har alle tre i MoBa, eldste er med i ADHD-undersøkelsen, vi besvarte språkutviklingsundersøkelsen og har vært med på en graviditet/influensaundersøkelse.

Er med på stort sett det som er, var med på hjernehinnebetennelsevaksineforsøket da jeg gikk på ungdomsskolen og var heldig nok til å få placebo.

Jeg deltar i det som kommer min vei, så lenge det ikke krever veldig mye, eller føles risikabelt (medisintesting ville jeg vurdert veldig grundig, for å si det sånn.)

Knerten er i MoBa, de var ferdig med rekruteringen når Mikro kom. Det synes jeg er verdifulle og viktige greier.

Har deltatt på en del via premature barn og andre som har vært naturlig å bli med på.
Studenter sier jeg stort sett ja til, en måte må de jo lære på.

Jeg ville gjerne deltatt i akkurat den undersøkelsen du har fått brev om Maz, dersom jeg hadde fått spørsmål om det. Hvis det kan gjøre at noen slipper å oppleve akkurat det jeg opplevde er det veldig verdt det.

Det jeg forresten ikke deltar i er markedsundersøkelser. Synes det er en uting at de ringer opp og spør meg om jeg vil svare på noen kjappe spørsmål, og så er det om hvilke sjampoer jeg har hørt om eller hvilke aviser jeg leser. Jeg gidder i hvertfall ikke bidra med å gi dem kunnskap om hvordan de skal lure meg til å kjøpe mer greier i neste omgang.

Tror mange ikke tenker på at det er en viktig distinksjon mellom forskning og markedsundersøkelser (sier ikke at det gjelder dere altså, mener sånn generelt). Det er heller ikke alltid det er så lett å vite hva det gjelder alltid.

Jeg har donert egg til forskning.

MoBa takket jeg nei til av personlige årsaker.

Jeg sier ja så langt det ikke innebærer for mye av tid etc. Jeg sa nei til et forskningsprosjekt med typ biola og amming da storebror var nyfødt. Grunnen var at jeg ikke visste om jeg fikk til amming+ at jeg var litt lite gira på å levere avdøringsprøve av meg og futten. Sistnevnte ser jeg er tull, men var veldig reelt da.

Selvsagt stiller jeg opp.

Som prøvekanin også. Med mindre risikoen ikke overstiger potensielt resultat.

Jeg synes ikke det er selvsagt å stille opp.

:forsker:

Studenter har jeg aldri avvist, forresten, jeg har hatt student-jordmor på svangerskapskontroll, student-hs (over lengre tid) på helsestasjonen, og hadde "lærling" jm som tok mot Mikro (hun var dog ferdig utlært og praktiserende jm, men ikke godkjent som hjemmefødselsjordmor enda)

De må jo lære, så det har jeg ikke noe problem med.

Studenter hadde det sittet langt inne å avvise hos meg også.

Studenter skal jeg klare så lenge jeg er frisk, men som skrevet, har hatt svært uheldig opplevese som syk på Tannlegehøyskolen. Mulig jeg er overfølsom som syk. .

Jeg ser ikke på det som noen plikt, men bidrar gjerne, sålenge det ikke er snakk om utprøving av medikamenter/vaksiner. Sistnevnte er uaktuelt, både for meg og ungene mine.
Er med på mor/barn prosjektet, og så langt (snart 8 år) har vi kun tatt en blodprøve + svare på noen spørsmål (etter fødselen) og svart på noen spørsmål som kanskje tok meg 5 minutter (for 2-3 måneder siden). Trodde rett og slett vi hadde falt ut av systemet, siden vi ikke hørte noe mer, inntil for 2-3 måneders siden, da både mannen og jeg fikk dette skjemaet som skulle fylles ut.

Ved siste fødsel, fikk jeg også spørsmål om jordmorstudent, og jeg svarte ja egentlig uten å tenke noe over det. Hadde visst nok med meg selv da. 😉 Men altså, jeg følte jeg da hadde såpass kontroll over situasjonen, at det var helt greit.

Jeg hadde jordmorstudent til stede ved fødselen min, tror jeg. Sant og si var jeg opptatt med andre ting og la ikke helt merke til hvem andre som var til stede.

Jeg stiller opp på slikt.