Fellesdusj - er du komfortabel med det?

Noen er Gygrid, noen er Tingeling.

Jeg syns ikke det er supergøy og totalt avslappet, men jeg gjør det. Om jeg skal hjem etter trening dusjer jeg hjemme, men om jeg skal på jobb dusjer jeg på treningssenteret. Og i svømmehallen, selvfølgelig.

Kirsebær skrev:

Noen er Gygrid, noen er Tingeling, jeg syns det er fint å vise verden at vi finnes i alle varianter.

Noen av oss er Gollum, og det går fint det også.

Input skrev:

Noen av oss er Gollum, og det går fint det også.

Det går forresten helt fint å sitte en stund og bare skrolle på treningssenter. Jeg trenger relativt ofte å finne igjen viljen til å leve før jeg er i stand til å komme meg videre med dagen etter trening.

Det sitter stadig noen og scroller.

Skrollum.

Ja. Men fortrinnsvis ikke med kollegaer. Uavhengig av kjønn.

Jeg er vant med fellesdusj, siden jeg er oppvokst på 70-tallet. Helt greit for meg, både med ukjente og med kvinnelige kolleger.

Ja, liker det ikke, men fikser det. Dusjer og bruker garderoben på jobb.

Men badstu som teambygging? Nope.

Svarte litt. Jeg takler det bedre nå enn jeg gjorde tidligere.

Nei, det er jeg så absolutt ikke. Men jeg lar ikke være av den grunn. Nå trener jeg sammen med andre damer som også har lipødem og det føles rett og slett utrolig befriende å være i garderoben sammen med likesinnede.

Jeg er vokst opp i en familie hvor man snakket om "naturlig sjenanse" hva angår nakenhet, så jeg har knapt sett mine foreldre nakne. Så det har jeg bestemt meg for å ikke videreføre til neste generasjon. Det er viktig at barn og unge får sett hvordan andre mennesker ser ut naken. Vi ser ikke så perfekte ut som glansede magasiner vil ha det til.

Så jeg tar sats og anstrenger meg for å ikke knyte håndkleet tett-tett-tett rundt kroppen når jeg skal inn i og ut av dusjen i svømmehallen.

Fellesdusj med samme kjønn gjør meg ingen verdens ting. Det er som Nenne sier over her. Når man er voksen vet man at de aller fleste bare tenker på seg selv.

Jeg vet jo at de fleste har nok med seg selv, det er jeg et godt eksempel på. Men allikevel er det ekstremt ubehagelig, og jeg vet neimen ikke hva problemet egentlig er. En kombinasjon av selvforakt og sosial angst kanskje.

Det er ikke favorittaktiviteten, men jeg gjør det uten å blunke.
Jeg drar gjerne på nudiststrand når jeg er i utlandet.

Har ikke tenkt over dette med kolleger, men det hadde jeg nok ikke ønsket. Og tror heller ingen av mine andre kolleger hadde blitt med på det!

Det plager meg ikke, og da er det vel rimelig å svare at jeg er komfortabel med det? Jeg liker det ikke akkurat, men det tror jeg kanskje ikke så mange gjør. Mulig det hjelper at jeg er supernærsynt og knapt ser til neste dusj, da.

Jeg trener jo med kollega Luftslottet og av og til med andre kolleger, og det plager meg ikke å skifte og dusje sammen, men jeg har aldri ønsket å være med på spa eller lignende sammen med hele kollegagjengen, selv ikke den gjengen jeg jobber med nå. Heldigvis har jeg aldri vært ute for at sånt har vært obligatorisk.

Jeg kjenner ihvertfall ingen som synes det er kjempegøy.

Jeg er ganske komfortabel med både egen og andres nakenhet. Dog er jeg usikker på hvordan jeg hadde følt meg om alle kjønn var representert. Antakelig hadde jeg taklet det fint også. Jeg oppsøker ikke nakenhet (lenger), tynn hud på brystpartiet gjør at det er lite behagelig.

Jeg er mer komfortabel med fellesdusj enn å vise meg i undertøy/badetøy sammen andre. Det har vel noe å gjøre at oppsøker man en fellesdusj, så må man tåle å se andre nakne mennesker. Så ergo føler jeg at jeg har "lov" til å være der, selv om kroppen min ser ut som den gjør. Jeg synes det er verre å skifte i garderoben, for der føler jeg at jeg kan potensielt støte folk om jeg er der halvnaken. Både pga. selve nakenheten, men også fordi kroppen min (særlig beina) ser veldig herja og "unaturlige" ut. Det har jo ikke de stakkarne i garderoben bedt om, lizzom.

Det jeg personlig ikke kan fatte og begripe, er de som bader på bystrendene og bruker badstuene rett ved er folk på bytur går og rusler rundt. Jeg hadde aldri, aldri, ALDRI ikledd meg badetøy på et så offentlig sted. Jeg kjenner at jeg blir litt trist av det, for jeg skulle ønske jeg ikke hadde slike sperrer.

Som Pelle sier: Å dusje med venner og ukjente (f.eks i svømmehallen) er helt uproblematisk - Det var det og i gymmen som barn/ungdom. (selv om jeg er en tjukkas) -

Men med kollegaer vil jeg oppleve det som litt mer kleint - selv om det kanskje er de jeg tilbringer mest tid sammen med i løpet av en dag. - men også der kan jeg gjøre det altså.