Alkohol på julaften?

Ja.

Hverken i min barndom eller etter at vi fikk barn selv har noensinne oppleve fyll i familieselskaper. Jeg har aldri opplevd voksne beruset, til tross før alkoholservering. Så det går faktisk an å ta seg litt vin til maten uten at det utarter.

lillemy01 skrev:

Å så enig så enig. Jeg synes egentlig det er litt interessant hvordan dere som aldri drikker når dere er hjemme med barna eller hvor barna har lagt seg, synes det er helt greit å drikke på julaften. Det at man selv ikke merker at man blir anderledes betyr ikke at barna ikke legger merke til det! Feks ser jeg det den dato i dag hvordan min mor forandrer seg bare ved ett-to glass vin til maten, og derfor ønsker jeg rett og slett ikke at barna mine skall oppleve det. Julaften for meg er barnas dag og da synes jeg ikke noe om alkohol. Forøvrig var jeg fullstendig enig med katta men fikk ikke prikket henne 😀 Og jeg tror egentlig det med "hvit jul" plakatene også kan være ment til den helt alminnelige mor-far som ellers aldri drikker men tar seg litt akevitt og så litt øl og kansje en conjakk og da kan man faktisk merke det. Hadde jeg drukket en akevitt to øl og conjakk hadde jeg i hvertfall merket det! Så jeg kan drikke ganske mange dager i året, og hver kveld barna har lagt seg, men for meg er julaften, nyttårsaften og barnas bursdag unntatt fra alkoholens dager og det serveres aldri alkohol på noen av disse dagene. Min mor synes jeg er fryktelig kjip men sånn er det bare. 😉

Jeg innrømmer gjerne at jeg drikker vin i barnas nærvær ellers i året også, sist gang forrige torsdag da vi hadde plutselig hadde en veldig god hverdagsmiddag som fortjente rødvin. Vi tok et glass hver til middagen.

Jeg hadde foreldre med samme måteholdne alkoholforbruk som vi har. Jeg husker at jeg merket forandringen, men det var helt uproblematisk. Ungene mine gir heller ikke uttrykk for at dette er noe problem, og særlig snuppa pleier å være flink til å gi beskjed.

Jeg tenker at ungene kan ha godt av å se at det er mulig å ha et avbalansert forhold til alkohol.

lillemy01 skrev:

Jeg synes egentlig det er litt interessant hvordan dere som aldri drikker når dere er hjemme med barna eller hvor barna har lagt seg, synes det er helt greit å drikke på julaften.

Jeg har oppfattet svarene i denne tråden annerledes; de som tar et glass i ny og ne ellers også, drikker gjerne alkohol julaften også. Sånn er det i hvert fall her i huset.

Vi drikker ikke alkohol på julaften. Drikker lite ellers også så det er ikke noe savn.
Jeg har litt kjipe opplevelser fra jeg var liten. De voksne som gav meg disse opplevelsene mener fortsatt at det ikke er noe å være usikker og redd for når alle er glade og i godt humør. Barn opplever det ikke på den måten. Det gjorde iallefall ikke jeg.

Katta skrev:

Jeg tror hun stilte det spørsmålet mange av oss stiller oss i forbindelse med alkohol: Er det greit og trygt det som føles greit for de fleste av oss, eller er det slik at ungene oppfatter oss annerledes enn vi tror og at dette er skremmende uten at vi er i stand til å bedømme det selv?

Aha - da skjønar eg.

Jeg mener at om et barn er utygt i utgangspunktet så må man ta hensyn til det. Ikke bare med å ikke drikke alkohol, men også feks med å ikke kjefte eller gjøre andre ting som ellers er relativt normale for mange av oss.

Men de fleste normalt trygge barn vil vel i mitt tilfelle påvirkes langt mer av min humørsvingning når jeg har pms enn når jeg drikker et glass rødvin.

I min verden er sjelden humøret og adferden min nøyaktig lik fra en dag til en annen eller dagen gjennom. Jeg blir salig av å ha trent hardt, jeg blir sur om jeg ikke får til noe jeg vil. Og jeg koser meg som regel om jeg sitter med et glass vin all den tid jeg som regel ikke jekker en vin om jeg er grinete. Dermed mener jeg at normal bruk av alkohol altså ikke er traumatiserende for barn. Ikke mer enn annen normal adferd man har som voksen ihvertfall.

Fyll derimot kan fort være skadelig. På lik linje med andre ting. Men det kan ikke sammenlignes. Det er forskjell på psykose og å være stressa - det er forskjell på å drikke et glass vin til Nytt på Nytt og på å sovne i eget fylleoppkast. Jeg har aldri noensinne hørt om et barn som i voksen alder hevder seg traumatisert fordi mor drakk 2 desiliter vin på fredagene.

Jeg har aldri noensinne i min barndom opplevd en beruset voksen, og jeg tenkte ikke på alkohol som noe man ble beruset av før jeg kom på bygdefest som nykonfirmant. Der var det til gjengjeld såpass mye at jeg var totalavholds et par år som en ren trass/sjokkreaksjon. Det var ubehagelig å se lærere, naboer og foreldre til venner ramlende dritings.

Hadde mine foreldre og besteforeldre vært slik på julaften ville jeg kanskje ha sett annerledes på det å selv drikke på julaften, men på den annen side ville jeg kanskje heller ha tenkt som Maxi og latt eget fornuftig inntak være upåvirket av mine foreldres evt. idioti.

Jeg stusset også over noen utsagn i tråden, at man "skåner" sine barn fra den opprivende og traumatiserende opplevelsen det ville være å se mor eller far ta et halvt glass rødvin, lizzom... Og nei, jeg synes ikke brus er noe å drikke til tradisjonsmat. Vi har ofte hjemmelaget alkoholfritt øl. (en slags tomtebryggvariant).

Jeg tror ikke at ungene mine tar skade av å se de voksne ta seg en øl eller akevitt til maten. Saken er vel heller det at jeg ikke liker å drikke foran barna, ei heller mannen. Det er selvsagt sår fra barndommen. Det betyr jo ikke at jeg synes det er rart eller feil at andre drikker på julaften.

Fryd skrev:

Jeg tror ikke at ungene mine tar skade av å se de voksne ta seg en øl eller akevitt til maten. Saken er vel heller det at jeg ikke liker å drikke foran barna, ei heller mannen. Det er selvsagt sår fra barndommen. Det betyr jo ikke at jeg synes det er rart eller feil at andre drikker på julaften.

Det er jo helt ok.

Det som ikke er ok er de som sier ala "nei, du, det skal barna mine få slippe faktisk. "

Da insinuerer man jo ganske kraftig at de som tar et glass vin utsetter barna sine for noe. Men det er jo ikke sånn at man er teit om man ikke føler for det heller. Eller om man selv har dårlige minner som gjør at man ikke vil.

Harriet Vane skrev:

Jeg har aldri noensinne i min barndom opplevd en beruset voksen.

Jeg har, en eneste gang, opplevd min mor relativt godt full. Det var ikke helt hennes feil, for hun ble regelrett sjenket av min fars onkel, men det er nå en helt annen sak. Min mor blir fortsatt rødmende flau om man nevner den episoden der, 20 år etter.

I perifer svigerfamilie er det noen som har et litt vel løssluppent forhold til alkohol, for å si det pent. Om de feirer jul med oss hos svigers drikker jeg ikke, men da mer for at barna til disse menneskene skal få se at det faktisk går an å feire jul uten å bøtte nedpå øl og alskens, samt det faktum at jeg ikke kan fordra drita fulle folk hverken på julaften eller midt i uka. Ett år sa jeg til og med fra om at jeg ikke kom til å finne meg i at det ble flatfyll rundt middagsbordet og brukte 2 år gamle Knotten som unnskyldning.
:uten skrupler:

Da jeg vokste opp på hippisøttitallet så var vi støtt og stadig med på fest og klubbsju. Selvfølgelig ble de voksne av og til litt brisne, men det var aldri sjangling og snøvling involvert fra våre omsorgspersoner, og vi var aldri redde. Jeg syns det er litt voldsomt å gå ut i fra at barn alltid blir redde om foreldre får bittelitt endret adferd. Så lenge den endrede adferden er positiv. Jeg kan bli i bubbly humør bare av at det er fest, alle er samlet og det er fint, så da burde jo strengt tatt barna bli redde da også.

Jeg mener ikke å bagatellisere barns forhold til alkoholpåvirkede foreldre, og jeg respekterer alles avgjørelser om å ikke drikke, men jeg syns det må være mulig å differensiere noe.

Jeg har nok møtt Tallulah tidligere i livet. Vi vanket også på klubbsju.

Jeg husker jo at det ble drukket øl, og jeg husker at pappa ikke var edru. For min del var det ingen negative følelser knyttet til dette. Men jeg husker en gang at jeg tenkte: "Nå har pappa det jammen gøy." Men jeg skjønner at jeg er heldig som ikke reagerte negativt på dette. Kanskje fordi foreldrene mine var tryggheten selv ellers og at jeg aldri betvilte deres dømmekraft.

Tjorven skrev:

Jeg har nok møtt Tallulah tidligere i livet. Vi vanket også på klubbsju.

Husker du jekkebilene? Og bøtteis til barna klokka seks?

Tjorven skrev:

Kanskje fordi foreldrene mine var tryggheten selv ellers og at jeg aldri betvilte deres dømmekraft.

Ikke sant, det er viktig. Jeg opplevde aldri foreldrene mine ute av kontroll, eller ute av stand til å ta riktige avgjørelser.

Etter å ha feiret 3 julaftener hos svigers, der svigerfar har blitt påvirket hver gang (en gang drakk han en hel akevittflaske alene omtrent. Bare noen få som tok en til maten, resten drakk han 🙁) er alkohol og jul blitt to ord som IKKE hører sammen for meg. Han har ikke gjort noe vesen ut av seg, sitter bare helt stille - men for meg er det UHØRT. Det handler visstnok om savnet på en avdød sønn, men hva med dem som lever og er tilstede? Nei, INGEN alkohol hos oss så lenge barna er våkne. Når barna har lagt seg kan det være mannen tar seg en juleøl når vi siger sammen i sofaen og skal nyte kveldsroen. Men vi drikker sjelden/aldri begge to hjemme.. jeg drikker generelt lite og om jeg gjør så er det snakk om ett glass rødvin max.

Jeg vokste også opp på syttitallet som Tjorven og Tallulah og var med en del på fester og var også en gang på clubsju, men det var på en søndag på konsert og gikk veldig rolig for seg, som jeg kan huske.
Hos oss var det også fester, st.hansfeiringer, nyttårsaftener osv med venner og alkohol. Men det var i "beherskede" former selv om flere sikkert var både brisne og fulle, jeg husker egentlig bare god stemning, latter, engasjerte stemmer og dans. Mamma så jeg vel aldri særlig pussa engang, men pappa kan jeg huske noe høyrøstet i diskusjoner og veldig glad. Som sagt, det å ensidig gå ut i fra at unger ikke tåler at det blir drukket er dumt. Så lenge man har fornuftige og ansvarsfulle foreldre man er trygg på og som man ikke opplever fyll og bråk med hver eneste helg, tør jeg påstå at det ikke trenger å være veldig traumatisk. Og tør påstå at veldig mange ikke forandrer seg setter 3 glass vin heller.

Tallulah skrev:

Jeg syns det er litt voldsomt å gå ut i fra at barn alltid blir redde om foreldre får bittelitt endret adferd. Så lenge den endrede adferden er positiv.

Italienske og franske barn blir ikke alle redde fordi om foreldrene drikker rødvin til middagen hver dag nei. Og barn som er helt trygge på foreldrene tåler at foreldrene endrer litt oppførsel, det gjør man da ut fra forskjellige påvirkninger hele tiden. Jeg kan bli veldig oppgira når jeg får besøk av søsteren min og venninnene til teselskap og da går det bare i te og søtsaker.

Selv om jeg er enig i at en selv neppe er den beste dommer på om man holder seg innafor grensen til barna sine.

Tallulah skrev:

Da jeg vokste opp på hippisøttitallet så var vi støtt og stadig med på fest og klubbsju. Selvfølgelig ble de voksne av og til litt brisne, men det var aldri sjangling og snøvling involvert fra våre omsorgspersoner, og vi var aldri redde. Jeg syns det er litt voldsomt å gå ut i fra at barn alltid blir redde om foreldre får bittelitt endret adferd. Så lenge den endrede adferden er positiv. Jeg kan bli i bubbly humør bare av at det er fest, alle er samlet og det er fint, så da burde jo strengt tatt barna bli redde da også.

Jeg mener ikke å bagatellisere barns forhold til alkoholpåvirkede foreldre, og jeg respekterer alles avgjørelser om å ikke drikke, men jeg syns det må være mulig å differensiere noe.

Samme her. Jeg har sett foreldre og andre voksne en smule brisne (vi snakker ikke fulle). Jeg er vokst opp med sosiale foreldre som dro oss me både hit og dit. Og jeg opplevde det aldri som verken skremmende eller ekkelt eller på noen som helst måte negativt eller flaut. Men det er vel forskjell på "en gang i mellom fest-brisen" og alkoholproblem-full vil jeg tro. Jeg har ingen problemer med å forstå at noen velger bort alkhol basert på egne negative erfaringer, men reagerer også på "jeg utsetter ikke ungene mine for sånn"-holdninger.

Har drukket alkohol noen ganger, (ett glass) men som regel drikker jeg ikke. Ikke fordi jeg er redd for hva barna måtte tro, men fordi det ikke er spesielt viktig for meg å drikke alkohol til julematen. Jeg synes alkohol er veldig mettende (iallfall øl) og vil heller ha plass i magen til mer deilig pinnekjøtt.

rine skrev:

Har drukket alkohol noen ganger, (ett glass) men som regel drikker jeg ikke. Ikke fordi jeg er redd for hva barna måtte tro, men fordi det ikke er spesielt viktig for meg å drikke alkohol til julematen. Jeg synes alkohol er veldig mettende (iallfall øl) og vil heller ha plass i magen til mer deilig pinnekjøtt.

Øl er mettende, ja. Og brus også. Vin, derimot går helt fint. Vin og vann.

Sambo vil gjerne ha en liten akevitt til julemiddagen, og vi kan ta en flaske øl hver til maten, men det kan like gjerne være Clausthaler.
Akevittflaska vår, som nå er trekvart tom, har vært med siden julen 2002/2003, så vi er kke så drikkfeldige akkurat
Jo, det kan forresten bli en bitteliten likør til kaffen når vi feirer sammen med min side av slekta, men det blir aldri noe mer. Fyll hører aldri hjemme sammen med barn uansett om det er jul eller ikke.