Har "alle" småjenter bunad nå?

Chanett skrev:

Så streng du er, da. Her lekes det, spilles fotball og koses i Hardangerdraktene. Etter tretti år er fortsatt ingen uopprettelig skade gjort. Ja til bunad som bruksfestplagg. *parole*

Ja, akkurat dette er jeg streng på. Farmoren og oldermoren har lagt mange timer ned i disse draktene, og jeg har ikke sånne unger som blir litt støvete på knærne når de leker. Jeg har unger som må spyles med høytrykkspyler for at man i det hele tatt skal kunne få av nok drit til å fastslå kjønn og alder etter lek. Og så klart de løper rundt og styrer på som alle andre, men vi har tre regler: Ingen sandkasse, ingen ketchup og ingen sykling i bunad, og ser jeg dem sette snuten mot klatrestativene så hanker jeg dem inn igjen. Å nekte dem å klatre i klatrestativet en gang i året for å ta vare på bunadene står jeg inne for altså.

Candy Darling skrev:

Jeg bor jo i en ordentlig heisann-for-pokker-skolekrets, og der var det en god del bunader, men ganske få festdrakter. Det var i hvert fall helt akseptabelt å gå i vanlig penkjole. Og nesten ikke en gutt i bunad, faktisk.

Litt sånn _ekte bunad eller ingenting_ med andre ord. Og litt interessant at hos dere så var penkjole helt vanlig, mens her løper folk kvinne av huse for å få tak i festdrakt eller liknende.

i forhold til arv og utlån tenker jeg egentlig at mangel på andre som kan bruke den etter ham er et argument MOT å skaffe Knerten ekte bunad når jeg tenker meg om. For det jeg leser her er det vanlig at de kan syn inn og ut og opp og ned slik at de varer i maaaange år. Og fetteren hans er 1,5 år yngre enn ham, altså ville brukstiden sammenfalt mye. Dersom den neste babyen i min svigerinnes mage viser seg å være en gutt også, så kanskje, den blir drøyt tre år yngre enn min sønn. Er det jente blir det i alle fall sammenfallende med brukstid for evt jentebunad til Mikro, de blir jo født med bare et halvt års tid mellom.

Festdrakta i str 86 som Knerten først hadde som langbukse, siden som nikkers som den jo egentlig skulle være, fra han selv var str 68 til han passerte 86, har altså nå fetteren tatt i bruk, og nettopp det at den kan brukes av flere er jo med på å forsvare utgiften på en måte. Men han får ikke arve den Knerten nå har fått før han har vokst helt fra den, og det er nok etter at fetteren vokser ut av den forrige, så helt hvordan dette blir får tiden vise.

Men jeg synes i alle fall at dyre plagg som bunader "bør" brukes rundt i slekta av flere, for å forsvare innkjøpet jeg da. Det er jo litt dumt om den bare blir brukt noen helt få ganger... Men da sier det seg også selv at man må ta godt vare på dem. De er jo ofte laget i materiale som ikke kan slenges i vaskemaskina (i motsetning til de fleste festdraktene) og da er det jo en fordel om de ikke er for hardt brukt...

Vi er så heldige å ha en bestemor (svigermor) som har sydd en haug med stakker og bunader. Disse syes inn eller ut etter behov og vi har derfor hatt ekte bunad/stakk siden hun var lita. Hun har min gamle bunad i skapet fram til den passer (ca 13 år), vi kommer til å være klare på at dette er konfirmasjonsgave uansett.... (mulig det blir noe i tillegg da men...)

noen skrev:

Her omtales alt som "dugnad".

................

Her også!!

Lille E har arvet en bunad som vi har fått fra pappas(morfars)slektninger i USA/Australia. Den er laget under krigen, med de materialene som fantes. Forkleet er laget av en sukkersekk, skjorten er av fallskjermsilke. Det er en lett blanding av Hardanger og Setesdalsbunad.

Det er siste året hun kan bruke den nå, og det er ikke med lett hjerte jeg lar den gå videre. Foreløpig er det ingen som har yngre jenter enn lille E.
Kanskje "dugnaden" må gå i glass og ramme!

Lilith skrev:

Ja, akkurat dette er jeg streng på. Farmoren og oldermoren har lagt mange timer ned i disse draktene, og jeg har ikke sånne unger som blir litt støvete på knærne når de leker. Jeg har unger som må spyles med høytrykkspyler for at man i det hele tatt skal kunne få av nok drit til å fastslå kjønn og alder etter lek. Og så klart de løper rundt og styrer på som alle andre, men vi har tre regler: Ingen sandkasse, ingen ketchup og ingen sykling i bunad, og ser jeg dem sette snuten mot klatrestativene så hanker jeg dem inn igjen. Å nekte dem å klatre i klatrestativet en gang i året for å ta vare på bunadene står jeg inne for altså.

Her er det også lagt ned mye arbeid i bunadene og støv er ukjent i lek. Men vi pårioriterer annerledes uten at det går utover bunadene.

Billa skrev:

Litt sånn _ekte bunad eller ingenting_ med andre ord. Og litt interessant at hos dere så var penkjole helt vanlig, mens her løper folk kvinne av huse for å få tak i festdrakt eller liknende.

Ja, det er interessant. Det var jenter i festdrakt også, altså, men klart færre enn i penkjoler. Og altså en del nydelige little league-bunader, perfekt til minste detalj.

Hvis jeg skal synsegjette, så er ikke se-hva-vi-har-råd-til et issue i min hood, fordi de fleste har råd til det de vil prioritere (mens arvestykker er status).

Anne C skrev:

Jeg er egentlig ikke så glad for at min flotte barnebunad blir lånt bort til datteren til brodern. Men i følge mamma så har jeg ikke noe valg. Alle har sett på det som en selvfølge at hun skal låne den siden jeg har gutter.

Du bruker den ikke selv da?
Aldri i verden om jeg låner bort bunaden min. Den er sydd til meg, til mine mål, og jeg bruker den selv hvert eneste år. (omtrent)

Jeg syns det er litt forskjell på en voksenbunad og en barnebunad. Min bunad koster rundt 30 000 med alt jeg har til den. Min sønns bunad (og kusinen som har jentestakken) koster kanskje en 1000 lapp.

Mine jenter har ekte hardangerbunader. De er 2 og 4 år. De brukte de samme bunadene i fjor og har de nok enda noen år, før de flytter over i ekte bergensbunader.
Dette er samme bunadene som jeg og min søster brukte da vi var små. Mamma har sydd de 🙂

For meg som har vokst opp i bunad så er det mest naturlig og bruke bunad både på meg og ungene på høytidsdager.

Mex skrev:

Du bruker den ikke selv da?
Aldri i verden om jeg låner bort bunaden min. Den er sydd til meg, til mine mål, og jeg bruker den selv hvert eneste år. (omtrent)

Jeg syns det er litt forskjell på en voksenbunad og en barnebunad. Min bunad koster rundt 30 000 med alt jeg har til den. Min sønns bunad (og kusinen som har jentestakken) koster kanskje en 1000 lapp.

Det er vel sjelden man kan bruke en barnebunad etter at man har blitt voksen? Eller hva mente du?


Barnebunaden der jeg kommer fra er ganske dyr, tror jeg. Mange tusen. Bare sølvet er jo kjempedyrt. Nå skal visst jentungen få sunnmørsbarnebunad, og da tror jeg vi har til konfirmasjonen (det finnes en slektsbunad i størrelsen nesten-konfirmant).

Jeg synes festdrakter er veldig fine jeg da, sønnen fikk en fra NameIt. Den er kanskje av de aller fineste, men siden jeg ikke var helt sikker på om den fremdeles kom til å passe fra navnefesten som var i mars til 17. mai, ble det noe som ikke var så dyrt.

Kommer til å fortsette med festdrakt så lenge han ikke nekter, men etterhvert kanskje jeg syr noe selv. Å betale for en ekte bunad er helt fullstendig uaktuelt så lenge han er barn, men jeg håper virkelig han vil ta i mot bunad fra oss foreldre når han blir voksen.

Polyanna skrev:

Barnebunaden der jeg kommer fra er ganske dyr, tror jeg. Mange tusen. Bare sølvet er jo kjempedyrt. Nå skal visst jentungen få sunnmørsbarnebunad, og da tror jeg vi har til konfirmasjonen (det finnes en slektsbunad i størrelsen nesten-konfirmant).

Barnebunaden fra mitt hjemsted er ganske dyr. Ullstoffet koster mellom 800 og 1000 kroner meteren, og det går noen meter til stakk og liv. I tillegg kommer vevde bånd som hadde en pris som fikk meg til å gispe, og man trenger en del meter. Så bare i materialer er man oppe i en tre-fire tusen. Og så kommer sølvet i tillegg, og det er man oppe i tilsvarende mange tusen, minst. Og så skal man få noen til å sy, brodere og slikt, og det går med en del timer, for å si det sånn.

Mex skrev:

Du bruker den ikke selv da?
Aldri i verden om jeg låner bort bunaden min. Den er sydd til meg, til mine mål, og jeg bruker den selv hvert eneste år. (omtrent)

Jeg syns det er litt forskjell på en voksenbunad og en barnebunad. Min bunad koster rundt 30 000 med alt jeg har til den. Min sønns bunad (og kusinen som har jentestakken) koster kanskje en 1000 lapp.

Barnebunaden min kunne jeg bruke frem til rundt 13-års alderen. Mamma bruker voksenbunaden min, den har jeg arvet etter mormor, men har aldri passet til meg som voksen. Jeg har alltid vært for brystfager.

Wix skrev:

Ja, hvis det er sydd av noen i familien så tenker jeg at det er "familiens eie". Men hva med dyre festdrakter (1500 kr) som jeg selv har kjøpt til min jente?

Jeg mener at du selvsagt selv kan bestemme hva du vil gjøre med klær som du har kjøpt til dine barn. Hvis du vil ha dem på loftet til fremtidige barnebarn, så er det selvsagt opp til deg. Personlig hadde jeg ikke brydd meg om å gjemme på en festdrakt type Maxemillia. De er såpass motepreget at jeg tviler på om de vil falle i smak om 25 år, men det er jo bare hva jeg synes og absolutt ikke et argument for at du skal være forpliktet til å gi drakten videre.

Polyanna skrev:

Barnebunaden der jeg kommer fra er ganske dyr, tror jeg. Mange tusen. Bare sølvet er jo kjempedyrt. Nå skal visst jentungen få sunnmørsbarnebunad, og da tror jeg vi har til konfirmasjonen (det finnes en slektsbunad i størrelsen nesten-konfirmant).

Barnebunadsvarianten av min bunad koster 16 000, ser jeg nå. Og det er uten sølv og sko. Særlig at jeg er villig til å prioritere så mye penger på et plagg som de til sammen kanskje kan bruke åtte ganger. Og da må jeg sy den om flere ganger i tillegg.

Teofelia skrev:

Personlig hadde jeg ikke brydd meg om å gjemme på en festdrakt type Maxemillia. De er såpass motepreget at jeg tviler på om de vil falle i smak om 25 år, men det er jo bare hva jeg synes og absolutt ikke et argument for at du skal være forpliktet til å gi drakten videre.

Skjønner hva du mener, men den kan jo faktisk bli enda kjekkere å eie om 25 år enn nå. Mange av klærne jeg har satt aller mest pris på, er de moren min tok vare på etter meg. Ikke bare bunader, men både kjoler og litt hverdagsklær.

Jeg hadde alltid festdrakt (eller bunad som vi sa) på 17. mai frem til jeg ble 12. Mange av disse har vi fortsatt i familien, i tillegg til at vi arver festdrakter fra søskenbarn. Både min mor, min svigermor og min tante har strikket festdrakter til jentene og jeg syns det er stas at de har dem på seg. Selv fikk jeg ordentlig bunad til konfirmasjonen og det skal jentene mine også få - såfremst at de vil ha en da.

Polyanna skrev:

Det er vel sjelden man kan bruke en barnebunad etter at man har blitt voksen? Eller hva mente du?


Barnebunaden der jeg kommer fra er ganske dyr, tror jeg. Mange tusen. Bare sølvet er jo kjempedyrt. Nå skal visst jentungen få sunnmørsbarnebunad, og da tror jeg vi har til konfirmasjonen (det finnes en slektsbunad i størrelsen nesten-konfirmant).

Jeg tenkte at om Anne C hadde fått sydd en bunad til seg, til feks konfirmasjonen.

Det er tydligvis stor forskjell i pris på barnebunader ja.

Mex skrev:

Jeg tenkte at om Anne C hadde fått sydd en bunad til seg, til feks konfirmasjonen.

Det er tydligvis stor forskjell i pris på barnebunader ja.

Bunaden er sydd til meg, men jeg fikk den når jeg var rundt ni år. Den var aldri beregnet på å vare livet ut. Farmor lagde den til meg.

Mex skrev:

Det er tydligvis stor forskjell i pris på barnebunader ja.

Absolutt, og når mange snakker om "deler som den og den og den har laget og brukt" så tenker jeg at de må være annerledes enn den bunaden jeg kjenner til, altså barneutgaven av den jeg har. Den består av tre deler pluss skjorte. Og en av de delene er lua, som vel nesten ingen bruker, eller er det "hel kjole" (alså liv og stakk, men det er, som på voksenmodennel, sydd sammen) og forkle. Liksom ikke mange deler å hente her og der, selve bunaden og forkleet er i samme ullstoff, og det er ikke noe poeng i å bytte dem hit og dit og rundtomkring... men jeg skjønner at andre bunader må være annerledes, siden det stadig neves "deler" på omløp...

Mange bunader har liv og stakk som, selv om de er sydd sammen, er separate deler som lett kan tas fra hverandre. Og så er det forkle, bringeduk, belte, skjorte.