Det motsatte av ammepress!

Tjorven skrev:

Eh ..... dette kunne jeg finne på å spørre om uten å mene noe som helst negativt om amming. Med snuppa gikk jeg nemlig tom da hun begynte å spise mye fast føde. Da hun var 11 måneder ville ikke hun die mer. Det var sikkert flere grunner, men det virket ikke som det var så mye å hente heller.

Med knerten hadde jeg melk helt til jeg valgte å gi meg da han var nærmere 15 måneder.

Det var flere som spurte. Men, det var mere et overrasket spørsmål enn negativt, altså. Nesten utrolig at jeg frivillig ammet enda.

Tjorven skrev:

Mamma var hele tiden god på å fortelle meg at det var min egen feil at ungene mine ikke sov natten gjennom, for bare pupp var ikke nok. Jeg vet ikke om hun hadde rett, men jeg ville faktisk amme.

Morsmelk er mer lettfordøyelig, og går fort inn og fort ut. Så ammer man, så må man amme oftere og gjerne om natten for å gi nok. Sånn blir det bare. Får de MME så metter det mer. Samtidig så kan ungen (hvis gitt MME) da sove over perioden man bør amme om natta, for å holde produksjonen ved like, og så får man mindre melk. Ønsker man å amme om dagen, kan det derfor være lurt å også amme litt om natten.

Tjorven skrev:

Eh ..... dette kunne jeg finne på å spørre om uten å mene noe som helst negativt om amming. Med snuppa gikk jeg nemlig tom da hun begynte å spise mye fast føde. Da hun var 11 måneder ville ikke hun die mer. Det var sikkert flere grunner, men det virket ikke som det var så mye å hente heller.

Det skal vel justere seg etter hvor mye barnet ammes, og om det ammes om natten. Å amme om natten stimulerer til å holde produksjonen oppe.

Isbjørn skrev:

Har fått mange kommentarer, ja.
Etter at barna hadde passert 1 år fikk jeg ofte kommentarer om at jeg enda ammet. Gjengangeren var: "har du melk enda?" Akkurat som om man går tom etter ei viss tid.

Det kunne jeg også ha funnet på å spørre om... Til noen som ammer årsgamle unger og oppover. Ikke spørre sjokkert og forarget altså, men mer fasinert. Litt sånn interessert i hvor mye og hvor ofte og om det går glatt. Sikkert på grunn av at lengste jeg har klart å amme noen av mine er ni måneder, de har rett og slett mistet interessen.

(Men for all del, jeg hadde ikke spurt villt fremmede, men venninner og familie.)

Jeg er veldig for amming!
Jeg har opplevd endel kommentarer, men så har jeg ammet i 18 mnd, 22 mnd og ammer fortsatt minste som er 15 mnd. Jeg fikk endel pepper i begynnelsen også fordi jeg bare ville gi pupp. De fikk ikke noe annet før de var 6 mnd.
Nr 2 har sterk allergi og jeg måtte stå på en utrolig kjedelig diett under hele ammeperioden. Mange synes jeg bare skulle slutte med amminga. Jeg fortsatte nettopp fordi jeg følte at MM ville være det beste for han.

Noen synes de er for store, men jeg ammer ikke offentlig så ingen ser det uansett. Jeg drikker ikke alkohol - noe som har fått endel kommentarer - et par glass gjør ingenting osv. Det hadde sikkert gått helt fint, men jeg velger og ikke gjøre det.

En ting som jeg har tenkt endel på er at jeg er utrolig glad for å ha puppen. Den roer barn med smerter! Spesielt god å ha siden 2 av barna våre har problemer med ørene og hadde/har mye øresmerter! Hva skulle jeg gjort uten puppen - bært oss "ihjel".....

Jeg var mer sårbar for kommentarer med førstemann, men nå bare preller de av. Jeg har stor tro på morsmelk og er veldig glad jeg fikk til ammingen fra start med alle 3.
Far-far sa at han syntes det var det vakreste synet - en mor med sitt ammende barn. Jeg sender han noen tanker når jeg synes noen er teite!

Enhjørning skrev:

Ja, hva er det med dette grøtmaset?
Svigermor har foreslått grøt i nesten en måned nå, og mini er bare 4 måneder.
Ja, jeg ammer ham ofte om dagen, men han sover særdeles godt om natta og legger fint på seg, så jeg stresser ikke.
Det gjør meg aldeles ingenting å amme ofte på dagtid.

Min mor kom med en overrasket kommentar da eldste var 11 mnd og han fikk pupp i påvente av middag: "Holder dere på med det der enda!?"
Jeg og min niese svarte, like overrasket, at ja, han var da ikke engang året gammel ...

Nei, ikke sant. Så lenge det er på dagtid man må amme ofte er det jo ikke noe.
Litt mer slitsomt om det er om natta, da kan jeg skjønne at det kanskje vil være en idé med grøt fra 4 mnd. Eller som Sovegrisen, som bare ikke ble mett selv ikke med tillegg på flaske, og MÅTTE få mat. Som han jo regelrett ÅT med nærmest desperasjon.
Nei, for all del; så lenge ungen er fornøyd og mett, sover godt og rolig så er det jo bare gull å fullamme til ungen begynner å signalisere at det er på tide med noe mer i tillegg.

Vesla mi var både lita og urolig, så selvsagt måtte jeg ha både for lite melk og dårlig kvalitet på den. Jeg var heldigvis ganske bestemt på at ungen skulle ammes og sa klart ifra hva jeg mente om disse kommentarene, men det er da f**** hvordan enkelte skal blande seg i alt mulig!!!

Eldstemann var en supertykk baby, 2,7 kg ved fødsel, 12 kg da han var 6 mnd, det på bare pupp ! Da fikk jeg "kjeft" både av helsesøster og andre voksne damer om at han fikk for mye pupp. Det var ikke stas som nybakt ung mamma å høre sånt. At han var både lang, sterk og kjapp var det visst ingen som så.Jeg var ung og uerfaren og gav til slutt etter for presset og trappet ned på puppen, resutlatet ble en svett, brølende baby og en gråtende mamma. Heldigvis lot jeg fornuften og magefølelsen seire og han fikk puppen sin. Takk og pris !
Kan ikke huske kommentarer på de andre ungene, annet enn den vanlige " har du mat til han/henne selv da ? " fra eldre damer, det er nå greit nok. Aldri hørt mas om å gi annet en melk heldgvis.

Bitty!

Mauser skrev:

Bitty!

Haha!

Da min eldste sønn var åtte uker gammel fikk jeg beskjed av min daværende svigermor om å sette meg på et soverom for å amme, for "det der" var bare såååå ekkelt, og drev vi virkelig på med det der ENDA? :dåner:

Ja ja, det kom fra hun som gav ungene sine helmelk og husholdningssaft på flaske fra fødselen av.

Myrull skrev:

Det kunne jeg også ha funnet på å spørre om... Til noen som ammer årsgamle unger og oppover. Ikke spørre sjokkert og forarget altså, men mer fasinert. Litt sånn interessert i hvor mye og hvor ofte og om det går glatt. Sikkert på grunn av at lengste jeg har klart å amme noen av mine er ni måneder, de har rett og slett mistet interessen.

(Men for all del, jeg hadde ikke spurt villt fremmede, men venninner og familie.)

Lillebror fikk pupp til han var litt over 2 år. Kun på kveldstid. Jeg tilbød han ikke, men han etterspurte selv. Den bittelille skvetten mettet nok ikke noe særlig, så det var nok like mye kosen og vanen. Da vi reiste på ferie, spurte han ikke mer etter pupp, så da ble det slutt. Så det går an å opprettholde litt melk selv om man ammer lite.

Dette er en gammel tråd men jeg drar den opp igjen. Godt å se at flere har opplevd dette. Det minste barnet vårt bikket nylig fire måneder og det er en god stund siden første person begynte å kommentere at barnet nå vel snart måtte begynne med grøt(hvorfor i all verden er det nødvendig når jenta legger fint på seg?). I begynnelsen fikk jeg mange kommentarer på at jeg ammet for mye, vel min opplevelse av å amme mye de to første månedene er at jeg hele veien har hatt mye melk og hun har faktisk ikke hatt noen økedøgn.

At jeg ønsker å fullamme til barnet er seks måneder gammelt(håper vi klarer det, ser bra ut akkurat nå) er visst merkelig for enkelte, de hadde sikkert fått sjokk om de hadde fått vite at jeg planlegger å fortsette å amme så lenge det lar seg gjøre og vi føler oss komfortable med det.

Åjada, fra en i familien som vet alt, kan alt og uttrykker sine meninger ustanselig. Mini ammet jeg til han var 16 mnd, og det var jo pokker ikke rart den stakkar'n var mammadalt som lå ved puppen i tide og utide - skal se han kommer til å bli en "stakkar". Det er vel ikke denne personen i familien jeg omgås mest og har de beste samtalene med, vi klarer oss sammen i 10 minutter, da freser somregel jeg.

*HH* skrev:

Godt å se at flere har opplevd dette.

Med de to eldste var det mye mas, med nummer tre og fire gidder ingen å si noe. De vet jo at jeg er slik rar mamma som ammer mye og lenge.

Mine var urolige i magen i 6 uker og 11 uker, kolikk hos yngste. Eldste ble rolig etter noen kiropraktor behandlinger, det var noe å behandle. Den yngste var det ingenting å behandle.

Min mor bor 50 mil unna, men mannens familie spekulerte i hva var det jeg spiste som gjorde at barna skrek så mye. Jeg begynte å tro på det selv, var til tider veldig sliten. Jeg har tatt fram MME kartongen flere ganger og sagt at nå er det nok amming, men fikk meg ikke til det. Var veldig lei amming når yngste hadde kolikk, hun var rolig kun på puppen og brukte meg som smokk til hun var syv mnd.

Hadde nok morsmelk og barna ble rolige og fulgte vekstkurven. Ammet eldste i 13 mnd, da var jeg 4 mnd gravid og orket ikke mer, den yngste ble ammet i 18 mnd. Jeg ammet kun til måltider og ikke på natta etter ca 6 mnd.

Nei, det har vært svært lite, gitt. Enda jeg ammet begge to til de var godt over to år, offentlig og greier. Men da jeg ammet ute blant folk, hadde jeg stort sett blikk og fokus festet på barnet, så jeg hadde nok ikke merket om det ble slengt noen stygge blikk etter meg.

- Mat nå igjen? I min tid var det hver 4.time. La ungen skrike litt. God lunger, osv.

Bortsett fra det var det ikke så mye mas. Litt mumling fra kollegaer fordi jeg morgen- og kveldsammet til de var 18 måneder begge to. Men jeg ba aldri om ammefri, det var bare lite forståelse for at jeg gadd.

Tjorven skrev:

Moren min har nok litt spaltet personlighet for jeg vet at hun skrøt veldig til venninnene sine om at jeg var så flink til å amme og hvor bra det var for ungene.

Sånn er mamma også. Hun kan kritisere meg for det, men skryte til andre om akkurat det samme. 🙄

Jeg har møtt mye motstand. Også på sykehuset. Med Storesøster og Pluggen strømmet melka fra første sekund. Med Smurfen tok det noen dager å komme ordentlig i gang. Jeg satt oppe hele første natta og bare byttet bryst for å få det i gang, Smurfen skrek og skrek ble sintere og mer utålmodig (jeg satt ikke på rommet, så jeg holdt ingen andre våkne), og de ansatte ville ta henne for å gi litt erstatning så jeg kunne sove. Det var ikke aktuelt, og melka kom den. Foreldre, besteforeldre, venner, kolleger - alle mulige har kommet med stikk om at jeg ikke burde amme mer.

Manglende kunnskap hos helsepersonell har vært ett problem i fht mine ammeperioder, i allefall. Du skal jaggu være motivert og tykkhudet når du som nybakt førstegangsmor med baby på nyfødtintensiven ønsker å få amme barnet blir dratt i puppene og får beskjed om at "med sånne pupper kan du bare glemme å amme!" (Det er lite rart med mine pupper, altså. jeg hadde så melkespreng at brystknoppen var utflatet.) Tilrettelegging og motivering var det dårlig med.

Noe tilsvarende opplevde jeg da jeg slet med en soppinfeksjon som hadde gått over til bakteriell mastitt med nummer to. Fastlegen NEKTET å høre på meg, nektet å skrive ut de medisinene jeg trengte, nektet å forstå at jeg faktisk ikke ville slutte å amme med en liten baby når jeg hadde masse melk. (Kan du ikke massere brystene med olivenolje...? )

I fht familie, så har jo selvsagt svigermor kommet med mye rart om amming, hun mistet jo selvsagt melken siden hun ammet hver fjerde time og ikke lyttet til kroppen og babyen i fht økedøgn.

Det har tydeligvis vært irriterende og veldig intimtyranniserende at jeg har prioritert amming, økedøgn og tid med babyen fremfor å ha masse besøk, rene gulv og bakst.