"Kresne" unger og usunn mat

Donald skrev:

2-3 timer? Seriøst? Da blir det uansett ingen god opplevelse ved matbordet.

Selvsagt blir det ikke det og derfor har noen av oss funnet ut at det ikke er hensiktsmessig å fastlåse ting såpass.

Maz skrev:

Selvsagt blir det ikke det og derfor har noen av oss funnet ut at det ikke er hensiktsmessig å fastlåse ting såpass.

Jeg vil også at barna skal smake, men å strekke den så langt kunne aldri falt meg inn. Virkelig ikke. Det gjør vondt verre rett og slett.

Donald skrev:

Jeg vil også at barna skal smake, men å strekke den så langt kunne aldri falt meg inn. Virkelig ikke. Det gjør vondt verre rett og slett.

Det er jeg helt enig i, og da får jeg velge å ignorere de som mener at jeg må insistere på at hun smaker osv. Mazungen gir seg ikke på slikt, og sansynligheten for at hun smaker er omvent proporsjonal med styert.

Jeg vil heller være en "dårlig mor" uten de helt store konfliktene.

Donald skrev:

2-3 timer? Seriøst? Da blir det uansett ingen god opplevelse ved matbordet.

Nei, det blir ingen god opplevelse. Vi prøvde en gang for å se om han ville gi seg. Han gjorde ikke det. Vi har virkelig prøvd alt for å få han til å spise og smake på nye ting. Det går ikke.

Maz skrev:

Selvsagt blir det ikke det og derfor har noen av oss funnet ut at det ikke er hensiktsmessig å fastlåse ting såpass.

Vi pleier ikke gjøre det men noen ganger blir man desperat og mister hodet. Vi har gjennom mange år funnet en strategi som fungerer noenlunde og holder inntaket av mat på ikke akseptabelt nivå men han overlever på det.

Det er veldig vondt å se barnet sitt nekte å spise og bli svakere og svakere. Veldig vondt.

Lindamor skrev:

Det er veldig vondt å se barnet sitt nekte å spise og bli svakere og svakere. Veldig vondt.

Men jeg føler nesten at det blir feil å kalle det å være kresen når det går så langt at barn nekter å spise i hele tatt og heller vil gå sulten.

Det er jo ikke normalt at folk vil heller sulte enn å spise. Det blir for lettvint å kalle det å være kresen, mener jeg.

Jeg er en mor som har fått mye pes og negative kommentarer, himling med øyne og blitt snakket om bak min rygg pga eldste mann når de ser hva jeg foret min sønn med.

Han ble fostret opp på pannenkaker, brødskiver/loff uten skalk med nøttepålegg og youghurt i mange mnd.

Men her var det sykehuset som ga meg streng beskjed om at jeg skulle gi ALL føde ungen ville ha uavhengig om det var usunt. Om det så var loff i stedet for brød så gi loff. Nøttepålegg hadde jeg ikke introdusert men ernæringsfysiologen og legen ba meg gjøre det pga nøttene og fettet. Husker ikke hvilken type det var, men det skulle være mest mulig nøtter i den.
Nøtter skulle jeg og prøve å gi han.

Han var innlagt i 1 uke pga han ikke ville ha annet enn morsmelk og det overnevnte i små mengder.
Legene ba meg om å amme han til han spiste mer fast føde, hver dråpe var verdifull.
Ammet han til han var litt over 3 år.

De fant ingenting galt, men ungen hadde ikke mer underhudsfett, blå under øyne og rundt munn, mistet hår, jernmangle, undervektig, liten etc etc...
Men han hadde et energinivå som skremte dem i forhold til energi inntak, han brukte mer enn han fikk i seg. (fått diagnose ad/hd i ettertid som forklarte aktivitetsnivået)
Aldri fått han til å drikke vann ennå dette ble introdusert for ham som baby.
Prøvde daglig, men kom alltid opp. Men vi fortsatte å tilby.

Fikk alltid høre at barn spiser når de ble sultne og drakk vann når de ble tørste nok og at det var våres feil allt sammen.

Selv om vi forklarte at vi har hatt tett samarbeid med helestasjon og sykhuse så himlet de med øynene. Det var fortsatt vår feil, vi ville bare gjøre det enkelt for oss selv.

Men pga pannekakene som vi lagde på oppskrift som de gir til anorektikere på sykehuset for å få opp vekten og tilføre kroppen proteiner og fett så måtte vi det.
Samt helle oljer i youhurten og ellers i allt som var flytende.
De prøvde på sykehuset å bare tilby vann. Kan si det slik at de ikke turde å la han gå uten væske lenger....
Så han drikker ikke vann, ikke den dag i dag.
Det er visstnok bare tull og vår feil det og i følge barnehagen og skolen
Inntil jeg gikk rett til styrer og la frem saken, da fikk han saft og juice i barnehagen som tørstedrikke, noe han måtte ha pga astmamedisiner (blir veldig tørst av det)
Skolen måtte jeg også ta en runde med i forhold til saft på flaske, jeg fikk det igjennom da jeg ba dem ringe barnelegen på sykehuset for å få det bekreftet at sånn var det, de ringte ikke, men de skjønte at det var alvor.
Jeg forstår han veldig godt jeg. Jeg og brekker meg og blir kvalm av vann.
Litt kan jeg få i meg, men det er ikke mye.
Han klarer ikke en slurk en gang.

Familien rundt har ikke vært noe problem, men andre rundt som ikke kjente oss godt, da de konfronterte oss med kostholdet hans og vi forklarte så bare fnyste de.

Jaja..

Heldigvis så spiser han nå og litt mer variert, er verken glad i brus eller godterier. Vil heller ha potetgull, marzipan og nøtter til lørdagsgodt.
Fortsatt veldig kresen, men han smaker på nye ting og liker frukt og grønt.

Mellomste er nå den som er kresen.
Der går det i spaghetti, pølser, fløyelsgrøt,couscous og pitabrød med salat og ost.
Og brødskive med saltpølse.
Frukt er han glad i så det får han mye av.
Men dette over er det han spiser.
Til nøds litt kylling.

Nå har han sluttet å spise pannekaker som var livretten hans.
Han går heller uten mat.
Vi lager ikke ekstra til han når vi har middag.
Han må sitte ved bordet sammen med oss og må smake på nye ting.
Han spiser ikke hvis han ikke vil ha. Da er det ikke mat før til kvelds som da er cherios og frukt for hans del.
Men vi passe alltid på å ha tilbehør som alle liker, så de får i seg litt, men selv da kan han finne på å ikke spise noen ting.

Har hatt en samtale med han og vist han sitt eget speilbilde da han har ringer under øynene og småblek, ofte vondt i hodet etc.

Jeg forklarte at det kan årsaken til at han ikke spiser mer variert og at spiser så lite, han har heller ikke gått opp i vekt på over 1 år.
Jeg forklarte han hvorfor vi spiste og hva kroppen trengte for å ikke bli syk.

Forklarte også at jeg har bestilt time til han og broren for å ta noen blodprøver for å sjekke om det er noe de mangler ( skulle egentlig bare ta en prøve av en arverlig genfeil) men jeg sier til dem at det er for å sjekke om de får nok av vitaminer, jern etc.
Jeg ber legen da å sjekke allt som kan sjekkes. Og så skal jeg be legen og fortelle dem viktigheten av variert kost.

Dette var helt greit. De har STOR respekt for legen for han vet nemlig ALT og det han seier er lov. Det er noe de selv har funnet opp, men her bruker jeg de midler jeg har når jeg ser det går nedover med dem.
Eldste er jeg ikke bekymret over, ikke minsten heller, men det er mellomste.
Så det blir spennende å se.
Jeg er happy bare jeg få i han kylling/svine/ eller vanlig kjøttdeig.
Idag stekte jeg kjøttdeig med salt og pepper og formet deigen som "baby" burgere og det spiste han med STOR appetitt sammen med brokkoli og couscous.
Men kjøttdeig er bedre enn ingen kjøtt.

Ofte rører han ikke skolematen sin i det hele tatt og det er mange timer å gå uten mat når han bare spiser cherios etc til frokost.

Ikke enkelt.


Mange som har trodd jeg er en elendig mor i forhold til mat og ungene når vi har vært utenfor husets 4 vegger, men jeg var ikke inntresert i å fortelle hele min sønns sykehistorie til alle og enhver. Lærte fort at det ikke hjalp uansett, dessuten så fant de jo ikke noe galt med sønnen vår så da kunne jeg da umulig ha prøvd allt...


Jeg himler ikke med øynene når jeg hører om eller ser/er sammen med "kresne" barn.
Jeg vet ikke hva de legger i "kresen" det kan være mye bak jeg ikke vet om eller som de heller ikke vil fortelle.

Guttene her får vitamin flytende og omega 3, så håper at det dekker det de eventuell ikke får i seg, men det får jeg vel svar på ettehvert.

Ikke moro når ungene ikke vil spise og SER at de blir syke av det.
Da kan verden seile sin egen sjø og jeg gir det barnet vil ha, så det i det minste spiser litt.


Jeg er SÅ glad for at minsten er allt etende. Han er ikke tynn som brødrene men har heller ikke for mye. Akkuratt passe.
Er en fryd å se han spise.


Hva er egentlig kresen..

Det var ingenting galt med min sønn, så han var kresen, sykelig kresen.

Han liker ikke maten, det er det mellomste kommer med nå.
Plutselig liker han ikke livretten sin lenger...
Rett og slett liker ikke og nekter å spise.

Har holdt på i over 1 år nå.


Uff, dette ble rotete..

safran skrev:

Jeg følger tankegangen din. Samtidig så fins det noen barn som ikke ville ha spist noe som helst, hadde det ikke vært for at de fikk slik mat.

Enig..

Nå etter en lang kamp, skal vi antagelig utrede vår absolutt kresne, punktet hvor det er sykt datter, for å se om hun har en sykdom.
Hun spiser ingenting, er tynn som en flis, endel problemer mer astma og _noe_ er galt, så hadde hun ville hatt pølse hver dag, så oh joy!
Men ellers henger jeg med på din tankegang. Absolutt..

Hattifnatten skrev:

Jeg synes det er synd dersom det skal være helt tabu å komme med råd bare fordi noen flinke mennesker tar det ille opp (uten grunn).

Veldig enig i innlegget ditt! Det blir håpløst med et diskusjonsforum om man skal måtte passe tungen (fingrene...) sine hele tiden, i tilfelle noen skulle bli fornærma. Ufine trenger man ikke være, men det må være lov å være uenig i varierende grad. Hvis ikke blir det himla kjedelige diskusjoner 😉.

Hasselnøtt skrev:

Jeg kan liksom ikke tenke meg at normalt friske barn ville sulte ihjel fordi de var kresne.

Det er i alle fall ikke vanlig. Jeg har inntrykk av det finnes enkelte - både voksne og barn - som ikke er så veldig interessert i mat. De er ofte heller ikke interessert i ting som sjokolade etc. Jeg skjønner det litt, selv er jeg mest interessert i at maten smaker, og er feks ikke spesielt glad i biff (altså biff er godt, men ikke uten tilbehør), men mannen kan godt spise rent kjøtt og synes det er kjempegodt.

alfaCharlie skrev:

Bare sånn av ren nysgjerrighet, hvordan får man barn som ABSOLUTT ikke vil smake, til å smake? Bender opp munnen deres med brekkjern? Stapper som en gås? Kjefter til ungen begynner å gråte og lurer inn en bit når de har øynene fulle av tårer?

Vi har ikke kresne barn, men det vi har gjort er at ungene må og skal ha mat på tallerkenen. All mat (men maten kan godt ligge med litt mellomrom, slik at det "gode" ikke blir "forurenset") og etter at maten er på tallerkenen er vårt arbeid som foreldre gjort. Resten gjør de selv.

Nå må jeg si at når jeg hører om ekstremt kresne barn lurer på om de kan være oversensitive i forhold til lukt og smak? Da er det jo rimelig å ikke spise, jeg ville i alle fall ha mistet apetitten hvis noen satt og kastet opp ved siden av meg. Samme med sykdom. Jeg har enda stygga på pinnekjøtt fordi jeg ble syk i jula.

kiki skrev:

Legen på helsestasjonen sa de ikke var store, fastlegen sa de var litt store og ØNH-spesialist sa de var litt store, men ikke slik at det skulle ha betydning. De opererer uansett ikke før han er 2,5 år. (er nå 16 mnd)

Men vi følger med ja, og jeg mener mandlene kan være litt av årsaken til at han ikke klarer klumper i maten, at han sover elendig og at han er syk nærmest konstant. Han har og kronisk mellomørebetennelse, som ØNH- legen var årsaken til infeksjonene og søvnproblemene. Så vi får se når vi får bukt på den betennelsen. (går på antibiotika nå, hvis den ikke hjelper blir det dren)

Datteren til en jeg kjenner slet med det du beskriver. Også det med søvnen. Og bare "litt store" mandler. Jadda.

Hun er sykepleier på en barneavdeling, og fikk til slutt noen kolleger til å bli bekymret med det hun fortalte. De ba henne ta med datteren, og målte noe, jeg tror det var oksygenmetningen mens hun sov? Jeg husker ikke helt, men de fikk omtrent panikk, og opererte sporenstreks. Da de la mandlene i skåla etter å ha tatt dem ut så gikk de helt i oppløsning. Pill råtne.

Og de har fått en frisk, blid og våken jente.

him skrev:

Nå må jeg si at når jeg hører om ekstremt kresne barn lurer på om de kan være oversensitive i forhold til lukt og smak?

Jeg var veldig kresen da jeg var barn, og ofte var det ikke lukten og smaken som gjorde at maten bød meg imot, men konsistensen. Jeg syns rett og slett at klissete eller rennete mat så motbydelig ut og at det var fælt å ha i munnen.

him skrev:

Nå må jeg si at når jeg hører om ekstremt kresne barn lurer på om de kan være oversensitive i forhold til lukt og smak? .

Minstemann hos oss er oversensitiv i forhold til lukt og smak. Han kan brekke seg av lukten under matlaging, og spiser for det meste "luktfri" mat som fullkornspasta, grove pannekaker, grøt og ren ris. Krydder (untatt salt) er et ikketema.

him skrev:

Nå må jeg si at når jeg hører om ekstremt kresne barn lurer på om de kan være oversensitive i forhold til lukt og smak?

Min eldste er veldig sensitiv ovenfor lyd, lys, lukt, smak, konsistens, sult/metthet, varme og kulde. Noe som har sammenheng med alle andre vanskene hans. Han er under utredning og vil sannsynligvis enda opp med en asberger diagnose.

Polyanna skrev:

Datteren til en jeg kjenner slet med det du beskriver. Også det med søvnen. Og bare "litt store" mandler. Jadda.

Hun er sykepleier på en barneavdeling, og fikk til slutt noen kolleger til å bli bekymret med det hun fortalte. De ba henne ta med datteren, og målte noe, jeg tror det var oksygenmetningen mens hun sov? Jeg husker ikke helt, men de fikk omtrent panikk, og opererte sporenstreks. Da de la mandlene i skåla etter å ha tatt dem ut så gikk de helt i oppløsning. Pill råtne.

Og de har fått en frisk, blid og våken jente.

Uff, det er ikke lett når fagfolkene ikke finner ut av det..Vi skal tilbake til ØNH- spesialist i mars, får nevne det med mandlene igjen...Første skritt er å få ørene i orden. Hvis det da ikke kommer seg mht søvnen så får vi stå på litt mer med mandlene.

Han har gode netter innimellom, og sover greit når han er frisk. Det er bare det at han er så mye syk...

Ikke meningen å skremme deg, altså - det KAN jo tenkes at disse menneskene med ørten års utdannelse faktisk har mer peiling på dette enn meg. 😉 Men jeg kjenner etter hvert så mange som har fått nye liv etter langt om lenge å ha fått mandeloperasjon, at det har begynt å bli en aldri så liten kjepphest.

kiki skrev:

Uff, det er ikke lett når fagfolkene ikke finner ut av det..Vi skal tilbake til ØNH- spesialist i mars, får nevne det med mandlene igjen...Første skritt er å få ørene i orden. Hvis det da ikke kommer seg mht søvnen så får vi stå på litt mer med mandlene.

Han har gode netter innimellom, og sover greit når han er frisk. Det er bare det at han er så mye syk...

Så kjipt det må være å ha det slik! Jeg var et ørebarn selv, men virker som sønnen vår har gått klar. Har dere undersøkt ang melkeintoleranse? Det sees av og til i sammenheng med ørebarn.

Polyanna skrev:

Ikke meningen å skremme deg, altså - det KAN jo tenkes at disse menneskene med ørten års utdannelse faktisk har mer peiling på dette enn meg. 😉 Men jeg kjenner etter hvert så mange som har fått nye liv etter langt om lenge å ha fått mandeloperasjon, at det har begynt å bli en aldri så liten kjepphest.

Han vi var hos har vært overlege på ØNH på sykehuset i over 20 år, og går for å være en av de beste i landet, så jeg regner jo med at han har peiling.

Men jeg vet hvordan det er å bli avspist med "kolikk" hos leger pga at han gråt konstant og sov kun 8 t i døgnet som nyfødt. Jeg visste at det ikke var kolikk, men rett og slett søvnproblemer av en eller annen grunn, men for leger er jo all langvarig gråt kolikk....🙄 Vi var mange runder hos lege, HS, osteopat osv, og vi brukte lang tid på å lære ham å sove. Fra han var 6-9 mnd sov han hele natten. Så begynte han med å være konstant syk, og nettene ble bare tulle. Slik har det vært siden juni nå...Nå ble vi jo endelig henvist til ØNH, så endelig skjer det hverfall noe! Og jeg har lært meg å stå på litt mer, etter tidligere å ha blitt avfeid med kollikk.

glitterchick skrev:

Så kjipt det må være å ha det slik! Jeg var et ørebarn selv, men virker som sønnen vår har gått klar. Har dere undersøkt ang melkeintoleranse? Det sees av og til i sammenheng med ørebarn.

Jeg nevnte det for legen en gang vi var der, om det kunne være det. Svaret jeg fikk da var at hvis det var det så var eneste måten å finne ut det på, å kutte ut alle melkeprodukter og se om det ble bedre. Den måten de testet det på før var de visst nå gått bort fra. Men hun hadde mest tro på at det var ørene, og sendte rekv. til ØNH. Så der står vi i dag...

kiki skrev:

Jeg nevnte det for legen en gang vi var der, om det kunne være det. Svaret jeg fikk da var at hvis det var det så var eneste måten å finne ut det på, å kutte ut alle melkeprodukter og se om det ble bedre. Den måten de testet det på før var de visst nå gått bort fra. Men hun hadde mest tro på at det var ørene, og sendte rekv. til ØNH. Så der står vi i dag...

Jupp, man må nok kutte ut alle melkeprodukter. Jeg kjenner et par stykker som har hatt veldig god effekt av det, hvor ørebetennelsene og alle de andre problemene med luftveiene var symptomer på melkeintoleransen og forsvant raskt når de kuttet ut alle melkeproduktene. De har selvfølgelig gjort det i samråd med ØNH og ernæringsfysiolog.

glitterchick skrev:

Jupp, man må nok kutte ut alle melkeprodukter. Jeg kjenner et par stykker som har hatt veldig god effekt av det, hvor ørebetennelsene og alle de andre problemene med luftveiene var symptomer på melkeintoleransen og forsvant raskt når de kuttet ut alle melkeproduktene. De har selvfølgelig gjort det i samråd med ØNH og ernæringsfysiolog.

Okay. Takk for tips! Skal nevne det for ØNH-legen neste gang vi skal der!