Tjorven lærer lavkarbo

Fryd skrev:

Nettopp. Det var veldig godt sagt, nemlig.

Det var veldig godt sagt. En eller annen gang i prossessen med å fikse vektproblematikk og ha sunt kosthold må man begynne å praktisere at kake ikke er vanlig, men bare litt en sjelden gang. Og da kan det like gjerne være sukker i den.

Fløyel skrev:

Tjorven - hvilket knekkebrød spiser du? Jeg får i meg alt for lite karbo. Har kommet i ketose, og det gir utslag i hodepine, leamus og bomullsfølelse. Her skal jeg ihvertfall ikke være! - altså i ketose!

Jeg har kjøpt noen på Rema som heter Fiberrik. Det er mye mindre karber i dem enn andre knekkebrød, men det er litt. Og så har jeg på veldig rikelig med kyllingpålegg og en skive gulost. Da holder jeg greit til middag.

smilefjes skrev:

Det var veldig godt sagt. En eller annen gang i prossessen med å fikse vektproblematikk og ha sunt kosthold må man begynne å praktisere at kake ikke er vanlig, men bare litt en sjelden gang. Og da kan det like gjerne være sukker i den.

Og så er jeg stort sett enig med det andre du og Albertine har sagt i tråden. Ekstremlavkarbo bør skje i samråd med lege og mitt inntrykk er at lavkarbo, og gjerne ekstremvariantene er "in" for tiden. Uten at folk egentlig har peil. Det ultimate beviset er at til og med mor & svigers er der.

Jeg synes flere av dere framstår litt nedlatende og generaliserende her. Jeg synes det er mer sjarmerende å snakke om hva som funker for en selv og argumentere for det, enn å sette en standard for hva som er godt og gjennomførbart kosthold for folk flest. For noen kan en stripe med sukkerfri sjokolade et par ganger i uka, det å kunne delta i hverdagsmåltidene med familien med litt spaghetti fra Dreamfield en gang i blant, eller å jevnt gå over til muffins a la Fedon framfor sjokolademuffinsene på seven eleven være avgjørende i forhold til om man klarer å gå ned i vekt og holde seg der, og dermed oppnå en enorm helsegevinst. I ketogen kost er det til og med avgjørende for vektnedgangen at man ikke tillater seg en eneste kakebit. Jeg kan takke en stripe med cavaliersjokolade i ny og ne, og sjokolademuffins bakt på sukrin for at jeg har klart å gå ned ganske så mange kilo ned i vekt med ketogen kost - og siden holde vekten (*bank i bordet!*) med moderat lavkarbo. Det har vært en kalkulert risiko (stå i et vektreduksjonsregime hvor jeg faktisk har gått ned i vekt samt ta sjansen på litt sukkererstatning i ny og ne, versus veie ekstremt mye med den helsebelastningen det innebærer), ikke en "jeg hiver meg over all mulig drittmat med sukkererstatninger fordi det er jo ingen karbohydrater i det". Når jeg ikke har vært i faser hvor jeg har forsøkt å gå ned i vekt har jeg unnet meg favorittsjokolademuffinsen min en gang i blant, så den er ikke helt luket ut av kostholdet. Det finnes nok en del som går inn i lavkarbo- og ketogent kosthold på en svært uklok måte, uten å konferere med lege, uten å følges opp med blodprøver og med et stort inntak av sukkererstatninger. På samme måte som en hel haug med folk i befolkningen har gått på uvettige lavkalorikurer som for mange kun ofte kun fører til jo-joslanking, føkka opp forbrenning, og økt overvekt for hver runde.

Det mest avgjørende helsemessig for folk med stor overvekt tenker jeg må være å finne sin nøkkel til å løse overvektsproblematikken.

Tjorven skrev:

Jeg har kjøpt noen på Rema som heter Fiberrik. Det er mye mindre karber i dem enn andre knekkebrød, men det er litt. Og så har jeg på veldig rikelig med kyllingpålegg og en skive gulost. Da holder jeg greit til middag.

Hos 4M anbefalte de Wasa Fiber+ og Wasa Delicatesse. Fiber+ smaker dynge,men Delicatessen er god. Fiberrik synes jeg er altfor tørt og sponplateaktig.

Irma - hvis du ikke passer inn i en beskrivelse som du anerkjenner at noen nok passer inn i - hvorfor føler du deg truffet av den egentlig?

smilefjes skrev:

En av mine hovedinnvendinger mot å anbefale ketose er ofte at mange nettopp ikke spiser sånn her. De setter seg ikke inn i hva de må spise for å unngå mangler, spiser bare kjøtt og fett og ser ikke på annet ved egen helse enn om vekta går opp eller ned. I tillegg driver veldig, veldig mange, særlig kvinner, med alle mulige snarveier og lager kaker, spiser baconsnacks, sukkeralkoholsjokolade osv. De spiser faktisk ikke ren mat med mye grønnsaker - de ender ofte med mye tullemat isteden.

Erfaringsmessig ut fra mine observasjoner gjennom mange år med lavkarbo er at menn ofte er mye flinkere til å faktisk spise skikkelig mat og gjerne også riktig mat.

Det er jeg veldig enig i, godt sagt. Jeg tror du har helt rett i dette med menn, og noe jeg også registrerer er at menn oftere trives med et kjøtt-og fettrikt koshtold enn det kvinner gjør, og trives da naturlig nok bedre ketogent enn kvinner. Stort sett.

sjuggerpløm skrev:

. Du finner fort ut hvor mye karber du tåler før du faller ut av ketose. Jeg kan nok spise i hvert fall 25g om dagen og fortsatt være i ketose.

Hva betyr det "å falle ut av ketose" eller for den saks skyld "være i ketose".

Albertine skrev:

Jeg hadde kraftig PCOS, vi hadde prøvd i lang tid og jeg begynte på lavkarbo. Raste ned ti kilo på tre uker og ble gravid. Den oppskriften har jeg prøvd to ganger, med full klaff begge gangene. JA, det hjelper mot PCOS!

10 kilo på 3 uker er jo kjempemye! Jeg vil gå ned 8... og sjekker kalenderen... Guri, det er fristende å begynne på lavkarbo altså. Men for meg som ELSKER brød, knekkebrød, pasta, ris, potetgull.... hvordan skulle det kunne gå?

Elin, det er kjempemye. Men ha i bakhodet at jeg var omtrent 140 kg på den tiden, og da ryker kiloene av fort. Det går tregere og tregere jo nærmere normalvekt man kommer.

Albertine skrev:

Elin, det er kjempemye. Men ha i bakhodet at jeg var omtrent 140 kg på den tiden, og da ryker kiloene av fort. Det går tregere og tregere jo nærmere normalvekt man kommer.

Så for meg som "bare" vil ned 8 kg, så vil det ta ganske lang tid med andre ord?

Ja, det kan ta tid. Og jeg ville ikke ha kjørt på med ketose eller ekstremvarianter av lavkarbo når du er så nært målet. Moderat lavkarbo sammen med en god dose tålmodighet er mitt stalltips.

smilefjes skrev:

Irma - hvis du ikke passer inn i en beskrivelse som du anerkjenner at noen nok passer inn i - hvorfor føler du deg truffet av den egentlig?

Jeg er stort sett lite begeistret for generaliseringer, og jeg synes en del av argumentene her (og i andre diskusjoner på FP) blir veldig Kari Jaquesson. "Folk må bare gjøre sånn og slik, så ordner det seg." Det er ikke bare snakk om såre tær. At jeg brukte meg selv som eksempel var sikkert ikke så lurt, men det ble gjort for å utfordre påstandene jeg har lest en rekke ganger her på forumet, at det er dumt å finne erstatninger til sukkerholdige kaker a la originaloppskrifter fra bestemor - man må holde seg til ekte vare og klare å begrense seg, så ordner det seg. Jeg har prøvd det. For meg funket det ikke, skoen trykket andre steder. Erstatningene det snakkes om behøver ikke å være vonde, slik Fryd påpeker. Jeg hadde definitivt ikke giddet å bruke cavaliersjokolade som en erstaning for sjokolade hvis jeg ikke syntes den var god. Dreamfieldpastaen smaker nøyaktig det samme som Sopps sin, jeg hadde aldri giddet å spise noe jeg ikke syntes smakte godt. Jeg er helt enig i ideén om hva som burde være det ideelle, at folk klarer å begrense seg veldig med søtsaker, spise ren og bra mat, droppe sukkererstatninger. Utfordringen er at noen ikke går ned i vekt ved å droppe sukkerkaker (f.eks de som er insulinresistente), og at andre ikke klarer å forsake alt i vektreduksjonsfasen - at det å ha små gulrøtter a la muffins laget på sukrin som premie er avgjørende for at motivasjonen holder videre.

Irma, jeg snakker utifra etterpåklokskap. Jeg gikk jo rett i fella gang på gang, og lot tullematen ødelegge for meg. Så jeg snakker ut i fra det som ikke fungerte for meg. Jeg skal ikke påberope meg å ha Løsningen for noe som helst, selv om jeg tror at ren mat fungerer best.

Elin skrev:

10 kilo på 3 uker er jo kjempemye! Jeg vil gå ned 8... og sjekker kalenderen... Guri, det er fristende å begynne på lavkarbo altså. Men for meg som ELSKER brød, knekkebrød, pasta, ris, potetgull.... hvordan skulle det kunne gå?

Jeg går på moderat lavkarbo, av erfaring går jeg ned 0,5 - 1 kg pr uke, noe jeg anser som en sunn vektnedgang. Så jeg ser ingen grunn til at du som skal ned 8 kg trenger noen ketosekur med 15-25 gr karb pr dag for å rase fort ned i vekt.

Men med moderat lavkarbo kan du ikke "fråtse" i rømme, masse bacon, ekte majones og fløte - som man til en viss grad kan i ketose.
Men hvis du finner en brødtype, som du gjerne baker selv, med lite karb-innhold, baker knekkebrød selv, tar en porsjon med ris, pasta eller potet som er like stor som knyttneven din vedsiden av mye rent kjøtt/fisk og grønnsaker. Bytt ut potetgull med f.eks. baconcrisp.

Irma, handler det ikke bare om å arumentere ut i fra hva man tror på da? Og hvis man da er litt påståelig og mener man har forskningen på sin side ( ) så vil man kanskje virke ovenfra og ned? Jeg har for eksempel ikke argumentert mot at man kan slanke seg med ketose og eksreme varianter av lavkarbo. Det ville bo være tullete all den tid det vitterlig er folk som går ned i vekt, og de ville være toppen arrogant å påstå at det er feil. mine argumenter går på sunnheten i det - jeg tror ikke det er bra for kroppen (i lengden), basert på det jeg har lært om hvordan kroppen fungerer og hva den trenger.

Likeledes er det jo feks uenighet her inne om smør eller margarin er greia. Og om kunstig sukker er bedre enn sukker, eller om det er skadelig for kroppen. Og alle vil jo arumentere hardt for det de tror på og mener er riktig, enten ut fra erfaring, kunnskap eller begge deler.

De norske kostholdanbefalingene er jo ikke ment for verken slanking eller vektøking, men for hva mennesker normalt sett trenger. Skal man slanke seg eller legge på seg må man naturligvis modifisere anbefalingene. Så mine innendinger går i grunnen ikke på lavkarbo som slankekur, men når man snakker om å leve på lavkarbo (enda en gang, de mer ekstreme variantene) over lang tid, og særlig når man egentlig ikke er særlig overvektig. Jeg tror ikke det er særlig smart, og særlig ikke om det ikke skjer i samråd med lege. Fordi anbefalingene norske myndigheter gir er basert på at man skal få i seg alt man trenger, og hvis man ikke får i seg alt man trenger så kan man bli syk.

Jeg er ikke noen Kari som tror at det bare er å skjerpe seg, altså. Men jeg er ingen Fedon som tror løsningen er å kutte potetene for resten av livet heller. Jeg tror helt sikkert at lavkarbo kan fungere som slankemetode. Men jeg er skeptisk til det som livsstil. Igjen - ekstremvarianten der man spiser fet mat, mye kjøtt, baconcrisp og matvarer med kunstig sukker. Jeg mener at slank ikke kan være et mål alene, om det går på bekostning av helse.

Men selvfølgelig, tiden vil vise om min "kostholdreligion" er den riktige. Foreløpig tyder forskning på det (igjen, jeg snakker ikke om hva som gjør en slank, men om hva som fører til hjerte- og karsykdommer, kreft osv)

Irma skrev:

Jeg er stort sett lite begeistret for generaliseringer, og jeg synes en del av argumentene her (og i andre diskusjoner på FP) blir veldig Kari Jaquesson. "Folk må bare gjøre sånn og slik, så ordner det seg." Det er ikke bare snakk om såre tær. At jeg brukte meg selv som eksempel var sikkert ikke så lurt, men det ble gjort for å utfordre påstandene jeg har lest en rekke ganger her på forumet, at det er dumt å finne erstatninger til sukkerholdige kaker a la originaloppskrifter fra bestemor - man må holde seg til ekte vare og klare å begrense seg, så ordner det seg. Jeg har prøvd det. For meg funket det ikke, skoen trykket andre steder. Erstatningene det snakkes om behøver ikke å være vonde, slik Fryd påpeker. Jeg hadde definitivt ikke giddet å bruke cavaliersjokolade som en erstaning for sjokolade hvis jeg ikke syntes den var god. Dreamfieldpastaen smaker nøyaktig det samme som Sopps sin, jeg hadde aldri giddet å spise noe jeg ikke syntes smakte godt. Jeg er helt enig i ideén om hva som burde være det ideelle, at folk klarer å begrense seg veldig med søtsaker, spise ren og bra mat, droppe sukkererstatninger. Utfordringen er at noen ikke går ned i vekt ved å droppe sukkerkaker (f.eks de som er insulinresistente), og at andre ikke klarer å forsake alt i vektreduksjonsfasen - at det å ha små gulrøtter a la muffins laget på sukrin som premie er avgjørende for at motivasjonen holder videre.

Sånn for å ha en ting helt klart: Jeg har sukrin i skapet og foretrekker å søte havregrøten med sukrin fremfor med sukker. Jeg har også spist mine kilo maltitolsjokolade opp gjennom.

Poenget mitt var ikke de som spiser den ene, sjeldne muffinsen med sukrin eller den helt begrensede mengden maltitolsjokolade mens de ellers har 98 % av næringsinntaket fra flott sammensatte grønnsaker, kjøtt, sunt fett og virkelig bra mat. Jeg er fullt klar over at en del ikke kan ta den ene lille kakebiten en gang i året uten å få tenning og dermed ha sterke abstinenser i mange dager etterpå - og at for disse er det fint å kunne ta det sjeldne kakestykket i en form man faktisk kan spise uten å bli dårlig.

Men man kan ikke si at dette er normalen. De fleste får ikke så store problemer av et sjeldent kakestykke. De fleste kan ofte like gjerne spise kaken med sukker fordi det da vil måtte begrenses veldig hvor mye man kan spise.

Og det er ikke noen hemmelighet at svært mange når de får tilgang på søtmat med lite karbohydrater i tar en snarvei i kostomleggingen de egentlig burde gjøre - og ender med å spise store mengder søtmat videre - nå under paraplyunnskyldning at det ikke gjør noe for det er jo ikke sukker i. Kunstig søtning blir dermed en trist måte å fortsette matmisbruk på.

Det må kunne gå an å skille mellom snørr og barter. På samme måte som medisiner for noen er et gode mens for andre blir et misbruk så gjelder dette også mat. Og det er altså ingen som har rakket ned på en som spiser en sjelden, ørliten bit maltitolsjokolade eller en like sjelden sjokolademuffin med sukrin. Poenget var de som skyver vekk den maten de er ment å spise og erstatter den med bare sjokolade og lignende. Fordi de har et uavklart forhold til matmisbruk og øyner en mulighet til å miste vekt samtidig som de slipper å ta et oppgjør med matvanene sine. Det er ikke et angrep på deg - det du beskriver at du gjør er jo helt uproblematisk. Det er kun en anerkjennelse av at det ikke er dette svært mange faktisk gjør.

Elin skrev:

Så for meg som "bare" vil ned 8 kg, så vil det ta ganske lang tid med andre ord?

Det kan det nok, men som poengtert tidligere her vil moderat lavkarbo da være tingen. Det jeg ble mest overrasket over var først og fremst hvor mye mer energi jeg fikk og deretter hvor godt jeg levde med denne maten. Jeg har vært på Roede-metoden i hele mitt voksne liv og alltid sett på det som masete og en slankekur. Med moderat lavkarbo har jeg kost meg med nok mat og vært mett. Da synes hvertfall jeg det er greiere at det tar litt lenger tid. (da er det jo også mindre sjanse for å rase dem opp igjen).

Jeg tror ikke vi er så uenige SF. Jeg kjente bare at jeg hadde lest den greia med halleluja rundt det å bruke originaloppskrifter og ikke erstatninger som smaker vondt litt for mange ganger, og synes det hadde vært fint å anerkjenne at for en del kan det å bruke erstatninger i en vektreduksjonsfase være helt greit, men kanskje også avgjørende for å få det til.

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver Fryd, angående GR-kosthold.

Jeg tror også vi er rimelig enige. Du er jo helt super på et kjøkken og lager jo faktisk mat som ihvertfall ser magisk ut på bilder.