Har du noen gang blitt kalt stygg?

Nei, aldri. Sjokkerende at så mange har opplevd det, særlig i voksen alder.

Jeg har ikke blitt kalt stygg som jeg kan huske, men en gang var det en fyr som sa at jeg så ut som en fisk fordi jeg hadde så store øyne. Jeg myste i årevis etterpå, i et forsøk på å gjøre øynene mindre.

Jeg hadde en venninne på ungdomsskolen som var veldig pen. Men et eller annet ved henne provoserte tydeligvis folk, og det var ikke få ganger at vi var ute på byen i helger hvor fulle gutter kom bort til henne med ukvemsord om hvor stygg hun var. Hun ble så utrolig lei seg, og jeg kan til dags dato ikke fatte og begripe hvorfor de sa slik til henne.

Ikke siden ungdomsskolen.

Ja, en gang. Jeg var fem og ble sammenlignet med en av jentene i gata. Det satte ikke varige spor. Har stort sett blitt ansett som søt som barn iallefall.

I skolestiden, helt sikkert. Dog sitter "dum" bedre igjen enn stygg. Stygg var jeg nok, men det var jo bare utseende, Dum var litt vanskeligere å svelge.

Sånn indirekte har jeg jo fått høre det en del ganger som voksen også, altså ja, for det ser så sykt ut med sånne tynne jenter, det er stygt. Det sies til meg, ikke at "du er stygg", men direkte spm om jeg har spiseforstyrrelse har jeg jo fått servert i lunsjen en gang da. Hun eier ikke sosiale antenner, men likevel...

En forhenværende besteveninne sa flere ganger: vi to som er så stygge, se x hun er så flott og så går vi her som er så stygge etc etc.
En ex av meg synes jeg har stygge tær.

Til nr en sa jeg til slutt,lei, snakk for deg selv.
Til nr to sa jeg. Å? Synes ikke det. Da fikk jeg til svar at jeg var jo ikke perfekt.

Husker også jeg traff igjen en fra ungdomsskolen: Jøss, du er jo blitt SØT!!
Jeg vet den dag i dag ikke hvordan jeg skulle tolke det...

Veldig veldig mange ganger.

Det er fortalt så mange ganger oppgjennom at det er veldig vanskelig å ikke tro det, og det finnes knapt bilder av meg...

Enhjørning skrev:

Jada. Gjennom hele oppveksten. Det finnes morsommere ting for en femtenåring enn at gutta står og later som om de brekker seg når du går forbi.

Samme her. Men, jeg har jo skjønt i ettertid at det slettes ikke handlet om utseende mitt, men en måte å rakke ned på meg.

Husker en gutt i klassen min satt og stirret på meg, og når jeg tilslutt ble så irritert at jeg spurte hva han glodde på svarte han bare "du er bare så utrolig stygg". Denne har jeg også skjønt i ettertid. Han var forelsket stakkar og slet litt med kommunikasjonen.

Serafin skrev:

Veldig veldig mange ganger.

Det er fortalt så mange ganger oppgjennom at det er veldig vanskelig å ikke tro det, og det finnes knapt bilder av meg...

Du er en av dem jeg kaller vakker. Jeg vet ikke hvordan du ser ut, men slik du kommer frem her på FP er du vakker.

Nei, heldigvis ikke. Jeg blir overasket over hva folk kan få seg til å si. 🙁

Av mobbere på ungdomskolen.

Jepp. Sikkert hørt det flere ganger, men det er en som brant seg fast. En gjeng gutter på sidelinjen av håndballbanen som nærmest lagde en sang om at jeg var så stygg og ikke kunne lage mål (jeg spilte på kant og hørte alt veldig godt). Vel, jeg tror aldri jeg har fått flere mål enn jeg gjorde den kampen. Men det hele var så vanvittig ydmykende og jeg husker jeg var veldig redd for at pappa skulle høre det.

En gang på barneskolen sa ei jente at jeg var "så tynn at det var stygt", men ellers har jeg aldri blitt kalt stygg.

Nessie skrev:

Da vi var i syden var det en sur sånn timeshare-selger som kalte meg «stygg, feit og rød gris».

😱 Det hadde han virkelig ikke fått slippe unna med! Hadde tatt kontakt med firmaet hans. Han tålte vel ikke å bli avvist, de var (er?) jo beryktet for å være innpåslitne og usympatiske...

Ja, det har jeg. Særlig da jeg var yngre fordi jeg hadde rødt hår. Jeg hatet håret mitt og fikk derfor sjokk da jeg kom til Italia som 17-åring og plutselig hadde 4-5 smellvakre italienere hengende i håret.

I voksen alder har jeg blitt kalt stygg, feit (jeg hadde en BMI på 23) og gammel av en full ung mann (21-isj) på et utested. Jeg tror han var ute etter å stikke max der det sved, for han hadde nettopp blitt kastet ut pga av meg. Så jeg smilte dryppende hyggelig tilbake, klappet han på kinnet og sa at "Jeg er ungdomsskolelærer og jobber med sånne sinte unge menn som deg til dagen, så jeg bryr meg ikke så mye om at du synes jeg er gammel og stygg. " Den dag i dag fatter jeg ikke at jeg ikke ble slått ned, for han ble så forbanna på meg at jeg trodde han skulle sprekke. Kalle han en ungdomsskoleelev, lizzom.

Nei og isåfall har det gått meg helt hus forbi.

Ja, mange ganger i yngre år. Jeg er jo adoptert fra Asia og var den som ikke hadde norsk utseende på barneskolen, og dermed stygg. Jeg ble også kalt stygg på ungdomsskolen flere ganger pga det. Hjalp jo heller ikke på at jeg i tillegg brukte briller. Følte meg sjelden fin på den tida der, ja.

Enhjørning skrev:

Jada. Gjennom hele oppveksten. Det finnes morsommere ting for en femtenåring enn at gutta står og later som om de brekker seg når du går forbi.

Jeg kjenner altfor godt til det.

Ja, men bare i barneårene i sånn "faren min er sterkere enn din far og dessuten er du stygg"-setting.

Derimot var foreldrene mine eksperter på å ikke ta mine hint eller rop om anerkjennelse seriøst, og det kom noe som ikke akkurat var bekreftende tilbake. Jeg vet ikke om jeg gjør sånt med mine barn, jeg gjør helt sikkert noe tilsvarende, det var jo på ingen måte bevisst eller ondt ment. For eksempel hvis jeg sutret litt over hårfargen min får jeg til svar at "ikke alle kan være blondiner vet du". Det hadde unektelig vært smartere å si noe om at det finnes flere fine farger, men det skjedde ikke. Og mange tilsvarende eksempler. Det blir en slags indirekte beskjed om at man ikke når opp utseendemessig.

Jeg krysset av nei jeg. Det er ikke helt sant. Faren min sa at jeg var så stygg at ingen noen gang ville forelske seg i meg da jeg var syv. Men han har ikke injurierende kraft, så han driter jeg i. Feil tok han også. Det er flere som har vært forelsket i meg. Noen ganger er jeg det til og med littegranne selv.