Har du noen gang blitt kalt stygg?

For å være litt seriøs; jeg ble kalt stygg, dum, tjukk, lat, slem og mange andre forferdelige ting gjennom hele barndommen av mine egne foreldre og bestemor. Det satt sine spor, og tok noen harde år å fri seg fra.

Men ikke pokker om jeg skal la det farge resten av livet mitt. 😛

Ei på ungdomsolken sa at jeg var stygg bak ryggen min en gang vi gikk fra ett klasserom til ett annet. Det hjalp litt på at han jeg syntes var den pensete i klassen sa at hun var mye styggere selv.

I voksen alder har det aldri blitt sagt som jeg har hørt, hvertfall.

Det som sitter best i var en gang da jeg var ute på byen med Mannen. Han møtte en gammel venninne og de ble stående og småprate. Hun er en jente som går for å være ekstremt modellpen og så sier hun: Jeg hører du har giftet deg? Han svarer: Ja, det har jeg. 🙂 Hun kaster ett blikk på meg og sier med verdens mest ovenfra og ned blikk: Med HUN??? Du har ikke giftet deg med HENNE??

Det gjorde mer vondt enn om hun hadde spyttet på meg og sagt rett ut at jeg var stygg.

I hvert fall ikke etter barne- og ungdomsskolen, bortsett fra av en jeg gikk i klasse med som la meg fullstendig for hat og fortsatt kalte meg stygg da vi var russ. Jeg aner fortsatt ikke hvorfor, men samme kan det være. Til den tid hadde jeg heldigvis fått såpass selvtillit at jeg ikke trodde på ham lenger. I barne- og ungdomsskoleårene var det vel helst tjukk og sånt jeg ble kalt, og det ble gjort narr av måten jeg gikk på og denslags. Jadda. Jeg er så glad jeg er voksen!

Taien: Fy flate, sånne folk har jeg null respekt for. At det går an.

Yngste min kalte forresten en ungdom her forleden stygg. Ikke til vedkommende, men til meg. Vi tok jo selvsagt en runde på at det ikke er hyggelig å si sånt etc, men hun unnskyldte seg med at hun ikke visste hva hun skulle si... Saken var at denne ungdommen var piercet herfra til månene, i leppe, nese, øyebryn og øreflipp med nagler og ringer og pinner og så omtrent ut som vandrende piggtråd. Og jeg var innerst inne helt enig - vedkommende så heslig ut. (I mine øyne, med fordommer og hva_har_du og alt sammen. Men likevel.) Men det er jo godt mulig personen egentlig hadde et helt normalt utseende ansikt, men det klarte ikke jeg oppdage (og jeg glor ikke på folk heller, så det blir med førsteinntrykket).

Men jeg har en følelse av at det ikke er helt det man snakker om i denne tråden? For hvis man bevisst velger en avvikende stil, så blir man kanskje ikke like såret av kommentarer?

Ja, flere ganger. Ikke etter at jeg har blitt voksen.

Ikke etter ungdomsskolen.

Ikke som jeg kan huske eller som jeg har hørt.

Ikke etter ungdomsskolen.

Ikke det jeg kan huske. Bortsett fra en gang, av en rablende gal grandonkel, som lirte ut av seg til meg og min søster "åh, dere er søstrene, ja. Det ser jeg. Like STYGGE begge to! " Sjarmtroll.

Ja, etter all sannsynlighet. På ungdomsskolen var det én som gikk inn for å gjøre livet mitt til et helvete i et par år. Han kalte meg mye, og stygg var sikkert en av de.

Jeg er ikke venn med ham på FB, den dag i dag pga dette. Selv om han allerede første året på videregående beklaget seg og skulle bare danse med meg en hel kveld. Jeg såret visst de unge følelsene hans da vi gikk i 7. klasse og ikke ville være kjæresten hans.

Ja, det har jeg. Også i voksen alder.

D'Arcy skrev:

Det som sitter best i var en gang da jeg var ute på byen med Mannen. Han møtte en gammel venninne og de ble stående og småprate. Hun er en jente som går for å være ekstremt modellpen og så sier hun: Jeg hører du har giftet deg? Han svarer: Ja, det har jeg. 🙂 Hun kaster ett blikk på meg og sier med verdens mest ovenfra og ned blikk: Med HUN??? Du har ikke giftet deg med HENNE??

Det gjorde mer vondt enn om hun hadde spyttet på meg og sagt rett ut at jeg var stygg.

😱 Hva i alle dager sa mannen din da? For et nek.

Blir også litt sjokkert over andre her som forteller å ha fått slike kommentarer fra andre voksne folk. Eller sjokkert blir jeg kanskje ikke fordi jeg vet jo at idioter finnes overalt.

Da vi var i syden var det en sur sånn timeshare-selger som kalte meg «stygg, feit og rød gris».

Første året på ungdomskolen fikk jeg høre både det ene og det andre. Tror aldri det har skjedd siden.

Jeg fikk høre på ungdomsskolen at jeg var så tynn at det var stygt. Jeg prøvde ALT for å legge på meg i den perioden, men det gikk ikke. Den kommentaren gjorde så vondt. Jeg kjenner følelsen enda.

Nei, ikke direkte til meg. 🙂 Men at noen synes det er jeg sikker på.
Eller mulig jeg har det, men at det er fortrengt.

Ja, en god del da jeg var yngre. Jeg ble blant annet kalt "havets skrekk".

Hmmm tror ikke det nei. I sånne fall har det prella av som vann på gåsa. Eller jo det var en gang en fyr som gjorde det slutt med kjæresten sin og fortalte henne at han var forelsket i meg. Hun lirte av seg " din stygge hore" når hun møtte meg ute på byen noen uker senere. Vel jeg kunne ikke brydd meg mindre, jeg hadde da ikke vært i nærheten av eksen hennes heller.

Haha, ja, den aller tjukkeste jenta på skolen sa jeg så ut som en gris fordi jeg hadde en oppstopper og var rød i kinnene. Stakkars henne, hun slang dritt til alle for å beskytte seg selv.

Men siden jeg var oppvokst uten så mye som et kompliment var jeg ganske sårbar på det og ble lei meg og ønsket å få en sånn lang pen nese som ingen ville kalle grisenese. Det gikk heldigvis over og ikke noe som formet mitt selvbilde eller som jeg bærer med meg i dag.