Var barn trygge i bil for 40 år siden?

Malama skrev:

Når ER det? Jeg har akkurat begynt å løpe i kjelleren uten å ta ham med, da oppholder han seg i en relativt barnesikret stue... Han får få inn ut ut på verandaen uten at jeg følger etter, men den er uten trapp ned, og han kan ikke klatre. Og jeg titter ut om jeg ikke har sett ham på et minutt, eller det har vært stilt et par sekunder. Leke ute alene... tenk å kunne slippe ham ned på lekeplassen. Eller å kunne løpe opp og hente mobilen/jakke/noe annet uten å ta ham med, når vi er der. (lekeplassen grenser til hagen vår, i teorien, så langt unna er det ikke. Gjerde har den også. Men nei, aner ikke når jeg tørr la ham være der alene... Tipper vi har flyttet da...)

Som apan sier så avhenger det veldig av hvor man bor. Der vi bodde før var ikke eldste ute alene i det hele tatt, vi flyttet derfra i fjor. Sterkt traffikert vei, asfaltjungel fra helvete.
Nå bor vi på et fantastisk barnevennlig sted, i rekkehus med hage. Alle eldste sine venner i trygg gåavstand, og en flott barnehage rett over veien der ungene samles på ettermiddager og hele dagene i helger og ferier. Idyll!! Her var eldste ute alene fra samme dag som vi flyttet inn, faktisk, og hun er stort sett ute av dørene som et skudd rett etter middag i ukedagene og fra 10-11 i helgene. Vi ser henne ikke før flere timer senere, med mindre vi ringer rundt til foreldre og hører om hun er der og kan komme hjem.
Men hun er 6,5 år nå da, så det skulle jo bare mangle at hun kan være ute alene her nå. Alle vennene hennes er også det.

Minsten er 2, jeg regner ikke med å kunne slippe ham ut alene på et par år ennå. Kanskje han kan være sammen med storesøsteren i barnehagen over her om et års tid, men det får vi se på.

apan skrev:

Når ungene kan være ute alene avhenger jo helt av hvordan du bor, og litt av ungen også, og hvor langt det er til bilveien feks, er det bare å løpe rett ut eller hva.

Ja, det gjør det. Minstemann her på 18 mnd er ute alene i timesvis.
Dvs at han tror han er uten tilsyn, men jeg vet stort sett hvor han er og hva han gjør. Men jeg sitter ikke ute å ser på han nei. Vi har 2 mål tomt med stor sandkasse og 90 cm høyt flettverksgjerde rundt. Og lås på porten.
Utenfor hagen fotfølges han, nærmest.

Jer er er fødti 1971.
Når jeg var baby hadde ikke mamma og pappa bil, de fikk det når jeg var rundt 3 år.
Den var det ikke belter i bak. Husker jeg satt i midten i baksetet, med hodet mellom forsetene og lurte på om vi var fremme snart....

Husker vi hadde bilbelte ganske tidlig - fikk det ettermontert i bilen. Pga. monteringen måtte man vel være over 185 cm for at beltet skulle ligge riktig. Selv om jeg satt på pute kom det over halsen. Løsningen var naturligvis å ha beltet under armen.........

Jeg er født i 70, og i følge min mor hadde de et barnesete til meg(og hadde hatt til broren min som er 2 år eldre enn meg), men som hun sier så er hun ikke overbevist om at det setet akkurat holdt mål, men i motsetning til mange andre så hadde de sete iallefall.

Ellers så har vi fått sitte mye på lasteplanet til en pickup som pappa hadde, fikk aldri nei når vi spurte om å få sitte der. I dag hadde nok svaret vært nei, tenker jeg.

Iset skrev:

Apropos røyking i bilen; hva er det som gjør bilen til et så ypperlig sted å røyke og hvorfor er fremdeles askebeger standard i biler som lages i dag? Hæ? Jeg skjønner det ikke. Jeg klarer liksom ikke helt å skjønne at selv ikke røykere må føle seg litt gasset når de sitter i en tett bil og damper. Jeg har røykende venner som sier de føler seg kvalt om de røyker i bilen.

Amen.
Selv i mine riktig storrøykende dager, ble jeg kvalm og uvel av røyking i bil.
Jeg og ei venninne satt på med et par på en totimers biltur ifm et julebord for noen år siden og disse røkte sigaretter hele veien. Dån.

Herregud så frekt, selv om det var MIN bil og jeg røykte i den (noe som aldri hadde skjedd, selvsagt), hadde jeg aldri røyket i bilen om det satt andre folk der som ikke røykte selv. Jeg hadde faktisk ikke kunnet sitte i den bilen og måtte bedt dem om å sette meg av, for jeg blir skikkelig syk.

Ja, og apropos røyking, så røyket både mamma og pappa, og pappa var en skikkelig storrøyker. Jeg nektet dem å røyke i bilen, resultatet var at når vi skulle kjøre 9 mil, så hadde vi sikkert 3 pauser fordi pappa måtte "tisse", det var jo røyke han måtte på den turen som tar 1 time og 20 minutter.

Jeg var også et "gasset halvt ihjel i bilen og hjemme-barn" da jeg vokste opp. Helt hårreisende, egentlig. Mamma røykte inne helt til for ca. et år siden, da sluttet hun å røyke, heldigvis.

forresten har Knerten, enda ikke to år, vært alene på lekeplassen (den på andre siden av huset, som har gjerde uten port) så lenge som det tok meg å gå inn og fylle vannflaska hans. Da så jeg ham gjennom vinduet mens jeg fylte vann da altså... og følte meg likevel vågal.... å la ham ro midtfjords uten å kunne svømme, uten redningsvest, i en potensielt lekk robåt, kommer ikke på tale nei, ikke om ti år heller. Men da skal han vel få gå ut alene... og sitte forovervend...

Røyking i bil er jeg dog spart for, to ikke-røykende foreldre. Huset vårt be erklært røykfritt i 1986. Jeg og min bror tegnet "røyking forbudt" skilt som vi festet på entredøra og sånn. Ingen har fått røyke inne der siden. Det ble "protester" i slekta, det var helt uhørt! Nå er det jo vanlig at selv røykere ofte ikke røyker inne i eget hus...

For foreldrene mine var det et "ork" å åpne vinduet på bilen 2 cm når de røyka....

Røyking i bil, ja. Lurer på hvorfor jeg var så mye bilsyk da jeg var liten.

Min far røykte alltid da vi var ute og kjørte bil. Han lukket opp vinduet ved siden av seg, men det meste av røyken kom bak til oss. Det var ekkelt med den sure røyklukta i en varm bil.

mrc skrev:

For foreldrene mine var det et "ork" å åpne vinduet på bilen 2 cm når de røyka....

Morfar nektet å ha vinduene åpne når han røykte i bilen, for da fikk han trekk på seg, og trekk var farlig.

Jessica skrev:

Min far røykte alltid da vi var ute og kjørte bil. Han lukket opp vinduet ved siden av seg, men det meste av røyken kom bak til oss. Det var ekkelt med den sure røyklukta i en varm bil.

For ikke å snakke om lukten av gamle sneiper i askebegeret! Bland dette med en pesende hund rett bak deg så har du oppskrift på hvordan bli bilsyk i en fei.

Jessica skrev:

Min far røykte alltid da vi var ute og kjørte bil. Han lukket opp vinduet ved siden av seg, men det meste av røyken kom bak til oss. Det var ekkelt med den sure røyklukta i en varm bil.

Jeg husker omtrent samme scenariet fra da jeg var liten, og onkelen min skulle hente meg på hurtigbåtkaia hver gang jeg besøkte besteforeldrene mine. Legg til en hel klase grønn Wonderbaum og "Leende guldbruna øgon" på full guffe, så har du garantert oppskrifta på bilsyk unge :traumatisert:

Iset skrev:

.... Jeg klarer liksom ikke helt å skjønne at selv ikke røykere må føle seg litt gasset når de sitter i en tett bil og damper....

Jeg røyker og har alltid blitt kvalm av røyk i bil. Nektet å betale for en drosje en gang, da jeg måtte gå ut rett etter at turen hadde startet.

Iset skrev:

Morfar nektet å ha vinduene åpne når han røykte i bilen, for da fikk han trekk på seg, og trekk var farlig...

Der var mutter'n også. Hun kunne ikke fatte at to unger spøy så mye og sluttet ikke å røyke i bilen før barnebarna nektet å sitte på med henne. Jeg er fortsatt fornærmet over at hun aldri tok hensyn til meg. 🙁

Vi satt rett som det var på lasteplan da jeg var liten. Kjempegøy syntes vi. Lykkelig er jeg i dag for at vi aldri var involvert i noen ulykker.