Tar du "Selfies"?

Fløyel skrev:

Nja, du kan jo legge til meg og se? Du blir veldig up to date med hva jeg driver med (og flere andre kjente som også har sc).

DET hadde jo vært hyggelig i seg selv. Alt for lenge siden. 🙂

Jeg ser jo svært sjelden så pen ut på selfies at det i seg selv er verdt å legge på veggen min bare for det, men HVIS det nå skulle skje, skulle det faendøttemeg bare mangle om jeg ikke skulle lagt det ut.

Ikke sant??

Jeg tar typisk bilder av meg selv når jeg er ekstatisk begeistret over noe. I Kyoto foran et blomstrende kirsebærtre! Den første gangen sola virkelig varmer om våren!

Joika skrev:

Er ganske stor forskjell på å ta et bilde per måned og et hver dag? Eller mener du at det ikke sier litt om en person, om de poster selfies hver eneste dag? Opptil flere hver dag?

Jeg tror at de som gjør det veldig ofte er de som ikke tror de er noe. Og det er ganske gjennsomskuebart.

Jeg kjenner ingen som gjør det hver dag, og gjør noen det, så må de nå bare gjøre det. Jeg svarte i utgangspunktet på det faktum at man faktisk tar bilder av seg selv. For noen ligger det en 'åh så fin jeg tror jeg er'-tenkning i det, som vitterlig ikke passer seg. Det skal man da ikke tro.

Jeg tar bilder når det passer meg. Av hverdagslige sysler, hjem, barna, hvor jeg er, et.c. 'Selfies' som i 'vanlig selvportrett' kan jeg ta når jeg kjeder meg, eller føler meg litt fin den dagen (noen ganger gjør jeg faktisk det), eller har fått nye filter jeg skal teste ut, eller skal vise en situasjon jeg er i (syk, trøtt, jul, ferie, Lucia, halloween), eller bare fordi. Jeg gjør det ikke fordi jeg vil at mine 'venner' skal gi meg en spesiell type feedback. Liker de et bilde jeg har laget av meg, så ser jeg jo at det er komposisjonen som skaper uttrykket de liker. Sminke, lys, filter og fargetone. Jeg har ellers få venner (svært mange er familie og bekjente), og de vet at om jeg er fin på et bilde på FB, så har de sett realitetene andre dager. De samme realitetene som jeg selv ser i speilet hver morgen. Men jeg VIL ha lov til å være litt fin jeg og en gang i blant, som på profilbildet mitt på FB. For noen dager er bedre enn andre. Og at en slik dag får være representativt for mitt 'ansikt utad' mener jeg bare er fair. Jeg er opptatt av estetikk, 'toppbildet' mitt på FB matcher gjerne fargene i profilbildet, og begge endres gjerne etter både måneder og årstider. Og sånn er jeg. Et bilde er aldri bare et bilde. Det vet også de som kjenner meg, jobber sammen med meg, og vet bakgrunnen min.

Harriet Vane skrev:

Og kanskje sitter en og annen og mumler surt om at der er hun selvhevdende selvtilfredse drittkjerringa med hagen, ungene, baksten og alt, pokker ta henne, men drit og dra. Jeg kan da ikke føle for mye på sånt. Jeg elsker tralalahei og hopp-oppdateringer med bilder fra andre, og jeg foretrekker bilder av folk fremfor vinglass.

Det derre jantelov-argumentet har lett for å kvele en ellers viktig diskusjon om bruken av sosiale medier, synes jeg. De fleste er enige i at FB kan brukes både klokt og idiotisk, men mellom disse to ytterpunktene er det mange interessante diskusjoner som kan og bør tas.

Hvis jeg skal spissformulere meg litt, vil jeg si at FB er med på å legitimere en usunn narsissisme, i tillegg til at vi får tilgang til å snoke i andre menneskers privatliv. Tilgang og forbruk henger som kjent sammen, og vi gjør stadig mer av det som man tidligere ville ha skammet seg over.

Jeg tenker at det ikke bare er barn som trenger grenser. Og at FB er med på å flytte noen grenser for hvor selvopptatt og snokete det er akseptabelt å være.

(Og nei, dette betyr ikke at jeg løfter en moralsk pekefinger til de som legger ut bilde av julebakst eller skiturer eller ny-på-håret-bilder. Jeg forsøker å ha et mer facebook-som-fenomen-og-hva-det-gjør-med-oss-perspektiv.)

Toffskij skrev:

Jeg tar typisk bilder av meg selv når jeg er ekstatisk begeistret over noe. I Kyoto foran et blomstrende kirsebærtre! Den første gangen sola virkelig varmer om våren!

Ja, nettopp!
Nå gikk jeg gjennom bildene mine, og det var egentlig skuffende få selfies.

Det var 2-3 fra festival, litt flere fra slalåmbakken (gjerne med hjelm, så ikke akkurat glæm), 1 fra snøstorm med såvidt nesetippen synlig, 1 Ifuckinghatemylife fra Halloween i fjor med heksehatt, noen av bare skoene mine, og noen få venninne-i-fylla-bilder.

Og noen som er slettet, da.

Jeg har et arty selfie som profilbilde nuh.

Men jeg er usminket, da. (Bortsett fra sminken som ligger igjen under øynene.) Da er det greit, sant?

Jeg tar ikke veldig mange selfies, og bytter ikke profilbilde på Facebook mer enn 3-4 ganger i året i snitt. Men de bildene av meg som havner på Instagram og Facebook har jeg faktisk en tanke bak mange ganger. Jeg ser ikke syk ut, og passer nok heller ikke inni folks stereotypiske oppfatning av en som er ufør. Så, jeg liker at folk får se at ikke alle hjertepasienter er korpulente menn i 60-årsalderen, og at jeg skamløst stiller med sminke og kjole på en helt vanlig fredags formiddag, i min provoserende lediggang.

Og når det er sagt, for meg som er hjemmeværende og med begrenset mulighet til andre aktiviteter, så er Facebook og Instagram faktisk viktig. Jeg skammer meg ikke en gang over å innrømme det, jeg hadde kjedet meg i hjel uten. Og hva andre ellers måtte mene om aktiviteten min på sosiale medier, det bryr jeg meg faktisk midt i ryggen om.

Jeg er litt sur i dag og kjenner at jeg er dritlei av den derre kritiske tilnærmingen som du bla. har i innlegget ditt, Pida. hvis jeg ser på min egen nyhetsfeed så ser jeg egentlig forsvinnende lite usunn narsissisme der. Og da bruker jeg selvsagt det som empirisk grunnlag for å hevde at redselen for at vi skal bli mer narsissistiske og snokende, er overdrevet. Og jeg tenker at hvis vi skal diskutere FB som fenomen og hva det gjør med oss, bør vi diskutere det utfra hvordan det faktisk brukes av de aller fleste, ikke utfra hvordan noen få bruker det -det kan jo være at disse få er like dårlige på sosiale koder i det virkelige livet også.

Jeg synes definitivt dette er en viktig debatt, hva man deler og hva man vil med delingen, men jeg synes det kommer lite godt ut av streng selvsensur hos de morsomme og glade. Det er alltid feil folk som tar til seg budskap, for vi vil vel ikke ha færre selfies foran kirsebærblomstene?

Harriet Vane skrev:

Jeg synes definitivt dette er en viktig debatt, hva man deler og hva man vil med delingen, men jeg synes det kommer lite godt ut av streng selvsensur hos de morsomme og glade. Det er alltid feil folk som tar til seg budskap, for vi vil vel ikke ha færre selfies foran kirsebærblomstene?

Nei. jeg vil ikke ha det. Jeg vil heller ikke ha færre bilder av henrykt harriet som akkurat har sett ned 3467 blomsterløk. Men jeg tror janteloven ville slått inn for enkelt både ved "reise-jorden-rundt-for-å-se-kirsebærblomstring-har-de-råd-til-ja!" og "hun-synes-nok-egentlig-at-hagen-vår-er-støgg".

For meg er FB i hovedsak et verktøy for å holde på kontakter som jeg ellers ville ha mistet. Vi har all familie langt borte, og ved å dele får de et innsyn i hva som foregår her, se ungene, får ta litt del i hverdagen, og blir ikke 'så langt borte' fra hverandre. Dette gjelder også gamle klassekamerater og andre jeg har truffet på min vei. Uten FB ville vi på sikt nok ha 'mistet' nesten alle. Nå opprettholdes kontakten. Tilfeldige bekjentskaper begrenses derimot jevnlig.

Ellers kan man jo lese dette:
http://www.people.vcu.edu/~jldavis/readings/Buffardi_&_Campbell_(2008).pdf

Buffardi og Campbell så i sin forskningsrapport fra 2008 på Narcissism and Social Networking Web Sites. I følge dem støtter sosiale nettverk opp om overfladiske relasjoner, som ‘vennskap’ på Facebook, og er et utmerket verktøy for de som ønsker oppmerksomhet. Sosiale nettverk er dessuten kontrollerte, dvs. man kan i stor grad styre hva slags informasjon og bilder som blir lagt ut og hva slags inntrykk man ønsker å gi. Grønli (2008) belyser Buffardi og Campbells forskning i sin artikkel her, og poengterer bl.a. at pga. at narsissistiske bevisst vil ha mange ‘venner’ på Facebook, så er sjansen for at mange av oss møter på dem i våre nettverk stor. Det kan føles som at mange der ute presenterer en glansbildefasade.

pøbelsara skrev:

Men jeg tror janteloven ville slått inn for enkelt både ved "reise-jorden-rundt-for-å-se-kirsebærblomstring-har-de-råd-til-ja!" og "hun-synes-nok-egentlig-at-hagen-vår-er-støgg".

Jeg har heldigvis ingen som helst sensorer for slikt. Jeg nekter faktisk å ha det.

De har jeg mest kontakt med på FB er definitivt også folk jeg har mye/mest kontakt med i RL. Men så er sletter jeg oftere kontakter fra FB enn jeg legger til.

Toffskij skrev:

Jeg har heldigvis ingen som helst sensorer for slikt. Jeg nekter faktisk å ha det.

Men noen LIKER det jo. Mange har MYE kos med "kos med misnøye", altså. Bare se på noen tidligere julekortråder her inne. Mange som har glede av å humre over hvor latterlig andre skryter av seg selv. Så da gir jeg dem gjerne den gleden. :raus:

Jeg er litt som Niobe sier, jeg er mye hjemme og kjeder meg uten internettet. Jeg er veldig glad for disse sosiale mediene på dager jeg ikke orker meg ut av sofaen.

Jeg vet at jeg bruker Facebook og Instagram hyppigere enn mange andre. Jeg er også den eneste i min vennekrets som bruker internettfora (bortsett fra de jeg har truffet gjennom nettet). Jeg er en som bruker Facebook hyppig og jeg får mange ferre likes og kommentarer enn mange av vennene mine som poster en gang i halvåret. Jeg antar det er fordi folk er lei av å se statusene mine eller bildene mine, men jeg bryr meg ikke så hardt. Jeg endrer ihvertfall ikke adferd.

Pida skrev:

Det derre jantelov-argumentet har lett for å kvele en ellers viktig diskusjon om bruken av sosiale medier, synes jeg.

Det kan du si. Men jeg synes også at argumenter som er i gråsonen til (eller helt ramler over i) misunnelse og janting også ofte ødelegger ellers viktige diskusjoner om sosiale medier. Og derfor synes jeg det også er på sin plass å si noe om at man ofte primært bør bevisstgjøre seg sin egen innstilling og sine egne reaksjoner, i stedet for å skjære f.eks. alle som poster bilde av seg selv på Facebook over én kam.

Det er så lett å være opptatt av lette løsninger. Det er mye enklere å lage en kampanje mot sminkede FB-bilder enn det er å tenke gjennom det store komplekset av selvbilde, identitet, bekreftelse, i hvilken grad man velger selv, hva som gir status og hvem som har ansvaret for det man kommuniserer. (For ikke å snakke om å problematisere hvem som får spalteplass og hvilke grupper det er allment akseptert å rakke ned på.)

Karamell skrev:

. Jeg er en som bruker Facebook hyppig og jeg får mange ferre likes og kommentarer enn mange av vennene mine som poster en gang i halvåret. Jeg antar det er fordi folk er lei av å se statusene mine eller bildene mine, men jeg bryr meg ikke så hardt. Jeg endrer ihvertfall ikke adferd.

Jeg får fra mamma, svigermor og en tante av mannen. De liker alt,
og det holder egentlig for meg. 🙂

Toffskij skrev:

Jeg har heldigvis ingen som helst sensorer for slikt. Jeg nekter faktisk å ha det.

Ikke sant?

Den aller første gangen jeg sjekket inn på Elixia på min jakt etter litt bedre form i alderdommen, fikk jeg en ubersyrlig, ultrajantete kommentar fra en av vennene mine. Den gjorde meg utrolig trassig og barnslig.