Ordet "preferanse"

Divine skrev:

Sorry, men hadde jeg møtt på folk som ikke skjønte ordet "preferanse", så hadde jeg blitt litt satt ut.

Jeg tror sjansen for å møte på dem er ganske stor, men de kommer garantert til å forsøke å kamuflere det at de ikke skjønner.

Ja, men jeg foretrekker å bruke norske ord.

Ja, regelmessig.

Hattifnatten skrev:

Jeg tror sjansen for å møte på dem er ganske stor, men de kommer garantert til å forsøke å kamuflere det at de ikke skjønner.

Å? Er det virkelig et vanskelig ord, altså? Jeg er vant til at søsteren min ser ut som et levende spørsmålstegn når jeg snakker til henne, og hun har sagt at jeg bruker for mange vanskelige ord, men ordet "preferanse" tror jeg da virkelig at hun hadde skjønt.

Luftslottet skrev:

Ja, men jeg foretrekker å bruke norske ord.

😉 Jeg ville ikke karakterisere preferanse som et unorsk ord. Eksitert, derimot.

:har fått et nytt yndlingsord:

Jeg bruker det, men ikke ofte.

Bauche skrev:

Jeg bruker ordet "eksitert" (av excited) også, så jeg var litt usikker på om jeg bare var rar som brukte det så mye som jeg gjør.

Preferanse er da et helt allminnelig ord, men eksitert høres hjemmelaget ut.

Divine skrev:

Å? Er det virkelig et vanskelig ord, altså? Jeg er vant til at søsteren min ser ut som et levende spørsmålstegn når jeg snakker til henne, og hun har sagt at jeg bruker for mange vanskelige ord, men ordet "preferanse" tror jeg da virkelig at hun hadde skjønt.

Jeg har i alle fall tidligere overvurdert hvor mye folk forstår (og da mener jeg virkelig forstår) bruken av fremmedord. Preferanse karakteriserer jeg som fremmedord selv om det er mye brukt.

Jeg har inntrykk av at mange også bruker fremmedord uten å forstå dem. Det synes jeg er verre.

Divine skrev:

;) Jeg ville ikke karakterisere preferanse som et unorsk ord. Eksitert, derimot.

:har fått et nytt yndlingsord:

Ok, du har et poeng.

Det spiller ingen rolle hvor ordet kommer fra. Det enkle er ofte det beste.

Nenne skrev:

Preferanse er da et helt allminnelig ord, men eksitert høres hjemmelaget ut.

Jeg tror det er noe av det som gjør det vanskelig å innrømme at man ikke vet hva det betyr. Det er så alminnelig at det har gått inn i språket til mange uten at de har reflektert over hva det betyr.

De fleste vil også forstå en setning hvor ordet blir brukt fordi sammenhengen (skulle til å skrive konteksten ) gir nøklene til forståelse.

Ja, "preferanse" bruker jeg stadig vekk, både muntlig og skriftlig. "Eksitert" bruker jeg derimot bare når det er snakk om fysikk, det har aldri falt meg inn å bruke det i dagligdagsbetydning, og jeg ville synes det var litt pussig å høre noen gjøre det. 🙂

Divine skrev:

;) Jeg ville ikke karakterisere preferanse som et unorsk ord. Eksitert, derimot.

:har fått et nytt yndlingsord:

Ja, er ikke eksitert et fint ord?

Og så leste jeg det andre alternativet feil først, som "Jeg bruker det, men vet ikke hva det betyr" - og ble lettere imponert over at fem stykker faktisk hadde svart dette.

Nenne skrev:

Preferanse er da et helt allminnelig ord, men eksitert høres hjemmelaget ut.

Fagbakgrunnen min har mange som "lager ord" - f.eks verbet "å språke" - kanskje det kan være litt fagnerdtendenser...

Jeg bruker preferanse. Eksitert forbinder jeg med elektroner som hopper inn og ut av ulike orbitaler Men jeg hadde nok skjønt hva du mente.

maggypop skrev:

Eksitert forbinder jeg med elektroner som hopper inn og ut av ulike orbitaler

Divine skrev:

Hvis et atom får tilført en ekstra dose energi, så sier man at atomet blir eksitert. I den gamle atommodellen som vi lærte tidlig på skolen, ser man for seg at elektronene går i baner - orbits - rundt atomkjernen, litt som planeter rundt en stjerne, og at noen baner er nær kjernen og noen er lengre ut. I den modellen ser man for seg at elektronet kan hoppe ut til en bane som er lengre ut dersom det får litt ekstra energi (energien kommer i form av et foton, altså en "lyspartikkel"). Og da blir altså atomet eksitert.

Når man kommer over på litt mer avansert atomfysikk, lærer man at det ikke akkurat er sånne baner det er snakk om, men en slags mer kompliserte "tilstander" som elektronene kan være i, og som kalles orbitaler. Fremdeles snakker man da om at elektronene flytter seg til høyere orbitaler ettersom de får tilført energi (og at de "hopper" tilbake til lavere orbitaler når de gir fra seg energien igjen).

maggypop skrev:

Jeg bruker preferanse. Eksitert forbinder jeg med elektroner som hopper inn og ut av ulike orbitaler Men jeg hadde nok skjønt hva du mente.

Om jeg har sagt: Jeg kjenner jeg blir skikkelig eksitert, jeg! - så vil jeg da regne med at du ikke tror jeg snakker om elektroner og orbitaler..

Skilpadda skrev:

Hvis et atom får tilført en ekstra dose energi, så sier man at atomet blir eksitert. I den gamle atommodellen som vi lærte tidlig på skolen, ser man for seg at elektronene går i baner - orbits - rundt atomkjernen, litt som planeter rundt en stjerne, og at noen baner er nær kjernen og noen er lengre ut. I den modellen ser man for seg at elektronet kan hoppe ut til en bane som er lengre ut dersom det får litt ekstra energi (energien kommer i form av et foton, altså en "lyspartikkel"). Og da blir altså atomet eksitert.

Når man kommer over på litt mer avansert atomfysikk, lærer man at det ikke akkurat er sånne baner det er snakk om, men en slags mer kompliserte "tilstander" som elektronene kan være i, og som kalles orbitaler. Fremdeles snakker man da om at elektronene flytter seg til høyere orbitaler ettersom de får tilført energi (og at de "hopper" tilbake til lavere orbitaler når de gir fra seg energien igjen).

Jeg SKJØNTE hva Skilpadda skrev!

TILSLAGSORDARTIKKEL FRA BOKMÅLSORDBOKA (offisiell rettskriving) eksitere~e're v2 fra lat. 'kalle ut, oppmuntre' 1 pirre, stimulere, opphisse 2 fys.: tilføre energi til et system slik at det går over til en høyere engergitilstand, særlig om elektron