Besteforeldre som ikke forstår grenser

Foreldrene mine er 80. De maser ikke om besøk, og er flinke til å holde seg unna andre folk.. De har pleid å være på eldresenteret flere dager i uken, men nå kjører de turer i stedet for. Begge er absolutt i risikosonen.

Jeg er jo mormor selv, og maser IKKE om besøk. Hjemme hos barnebarnet har de vært syke lenge alle tre, og datteren min jobber i helsevesenet i tillegg, så vi facetimer. Jeg har ikke sett dem siden helt i begynnelsen av mars.

Det er veldig stas å få filmsnutt av barnebarnet som ser på filmsnutt av meg som sier hei. "Se! Det er mommo!" sier hun.

Treffer ikke 2 av dem ellers, så ingen grunn til å treffes nå ihvertfall. Ungene har vært å handlet for min mor, levert puslespill. Mamma møtte dem ute på terrassen, holdt god avstand, men hun syntes det var godt å se dem. Bonusbestemor sitter i karantene, langt unna. Vi holder kontakten med FaceTime. Men jeg må si jeg gruer meg litt til påske mtp mamma.

Vi satt å skravlet her en kveld. Og før hun la på sa hun "Veldig godt å få le litt." - hun er enslig, aldri vært ensom, men nå kjenner hun veldig på det. Alle aktiviteter, jobb og venninner er "borte". Jeg må finne på noe med henne i påsken, en utendørsaktivitet.

Vi treffes ikke. Vi facetimer med svigers og ringes med mine foreldre. Min mor, som ofte er ganske dust, fortalte at hun hadde tatt i mot gan som kjører rundt varer fra butikken og ga ham kaffe. «Bare 5 minutter, da!»

007 skrev:

Samme her, vi har ikke noe valg. Om hjemmetjenesten «bryter sammen» må hun i verste fall flytte inn hos meg.
Mamma kommer ikke til å overleve verken korona eller vanlig influensa

der sier du noe. Mamma har såpass dårlig helse at hverken korona eller influensa er noe hun bør få. Og får hun det såpass at hun trenger hjelp og pleie men ikke blir innlagt, klarer vel ikke hjemmetjenesten å sparke igang noe slik det er nå? Og da kan hun _ikke_ komme hit. Men noen må jo hjelpe henne (og det blir ikke meg). Hm. Det var en nyttig påminnelse om å tenke gjennom og planlegge det scenariet!

Mine foreldre holder seg stort sett hjemme nå. De skjønner at de ikke bør ha kontakt med mine to brødre som har små barn, ene svigerinna mi har også termin i dag og de synes det er fornuftig å holde seg unna dem.
Derimot mener de at de kan ha litt kontakt med meg og mine voksne barn. Jeg er ikke enig, jeg er tannlege og dermed ekstremt utsatt for smitte, ene dattera mi jobber deltid på et sykehjem og guttungen på en matbutikk. Vi er dermed utsatt for smitte fra mange hold, og selv om mine foreldre er i god form er de såpass gamle at jeg helst vil at de skal unngå smitte.
Jeg har vært en snartur innom dem et par ganger de siste ukene, men ikke barna.
I går var de derimot hos meg halve dagen. De ble levert på døra her tiiidlig i går morges av ambulansepersonale med beskjed om at de ikke kunne være hjemme på noen timer fordi leiligheten deres måtte utluftes pga brann i leiligheten under der de bor «og forresten så er faren din dagens helt fordi han trolig reddet livet til de to som sov i leiligheten det brant i». I en sånn situasjon måtte jeg selvfølgelig få la dem bli her, Korona eller ei. Stakkars, de kom i tøfler og uten ytterklær.
Svigermor bor 50 mil unna og har forskanset seg i leiligheten sin og tør ikke bevege seg utendørs. Hun treffer vi uansett ikke nå.

Mamma bor 50 mil unna, og svigerfar er i selv-isolering i Storbritannia, så jeg kan trygt si at vi ikke møtes.

Vi holder oss unna, men hadde de insistert kunne vi tatt en kaffe i hagen.

Mine bor på andre siden av landet, og er uansett i karantene, så vi snakkes bare via en eller annen virtuell plattform. De er knapt 70 og spreke, så de er ikke spesielt sårbare, men vi minimerer uansett all omgang nå.

Divine skrev:

Mamma bor 50 mil unna, og svigerfar er i selv-isolering i Storbritannia, så jeg kan trygt si at vi ikke møtes.

Mine (våre) bor også langt unna. Daglig kontakt med faren min, som alltid, og noe hyppigere kontakt enn vanlig med mor og svigermor via SMS og telefon.

Heltens kjødelige far snakker vi uansett ikke med og min mor er dement og klarer seg ikke 100 % selv så henne treffer jeg 1-2 ganger daglig. Vi er selv besteforeldre og det virker som om den familien gjerne vil treffe både oss og Mutter'n nå når de er ute av karanten fra i morgen. Mutter'n har risikoadferd så det tror jeg er lite lurt, særlig siden Mellomste er gravid. Jeg må snakke med dem igjen.

Vi treffes ikke.

Mine foreldre bor på en anne kant av landet. De er skilt, så mamma som bor alene tror jeg er litt ensom. Jeg vurderte lenge å reise hjem helga som var, men kansellerte flybillettene etter pressekonferansen tirsdag, og med tanke på hvor stress det er å bare gå i butikken for tiden... Nå holder vi kontakt på telefon og via bilder på messenger og snap.

Svigers bor i samme by, og vi hadde gledet oss til familieselskap i påska. Må nok finne på en annen løsning her.

Moren min bor i nabolaget, og desidert i risikogruppe. Hun er fornuftig, og kjører selvvalgt selvisolering. Vi har møttes litt i dørkanten når jeg har kommet med litt mat til henne. Og mannen har kjørt henne på sykehuset et par ganger. Det hjelper veldig at minstemannen snakker med henne på video de fleste dagene.

Det andre settet med besteforeldre er på Vestlandet. Også der har minstemann jevnlig kontakt.

Jeg er tydeligvis heldig. Mine foreldre er ikke så gamle (ikke passert 70 enda), og ikke har de helsetilstander som gjør dem utsatt heller. (Faren min er vel strengt talt i langt bedre fysisk form enn meg.) Allikevel er de flinke til å forholde seg til reglene, ser det ut til.

De handler på butikken, men gjør det ganske sjelden. Moren min har hund som hun må gå tur med, men hun påpeker at hun holder god avstand til folk. (Mamma var operasjonssykepleier med tilleggsutdanning i hygiene, så hun vet en del om smitterisiko.)

Vi treffes ikke, men snakkes på telefon innimellom. Faren min og jeg har hatt masse kommunikasjon på e-post i det siste, angående mine utfordringer med eldste. Og det har vært til stor hjelp. Så jeg tror han føler seg ganske nyttig for meg selv om vi ikke treffes.

Mamma er (etterhvert) flink, og har en venninne hun treffer og holder seg ellers unna alle. Men er visst hyppig i telefonkontakt med venninner. Mer sosial enn jeg er, såvidt jeg kan forstå, så da er det nok greit

tink skrev:

Svigers bor i samme by, og vi hadde gledet oss til familieselskap i påska. Må nok finne på en annen løsning her.

Vi kjørte akkurat bursdagsselskap for mamma på whereby. Funket utmerket. Gratis opp til 4 deltagere, du må betale en hundrelapp i mnd for opp til 12. Og det er mulig å "låse" rommene om man ønsker.

Jeg sendte bare linken til "møterommet" rundt, og alle kom rett inn på linken via sine devices (og uten noen bruker og sånt), men man kan laste ned en app om man ønsker.

Vel. I familiene våre treffes alt fra babyer til syke oldeforeldre på kryss og tvers. Dagsturer på hytta og kjøpesenter. Mannen sa det i helga, en kan lure på om den yngre generasjonen her ønsker seg litt arv snart.

Bokormen skrev:

Vel. I familiene våre treffes alt fra babyer til syke oldeforeldre på kryss og tvers. Dagsturer på hytta og kjøpesenter. Mannen sa det i helga, en kan lure på om den yngre generasjonen her ønsker seg litt arv snart.

Oj, hva kommer det av?

Modern fikk tilbake symptomene sine i dag: fryser, kraftløs, hoster. Allikevel insisterer hun på at hun ikke er syk, og vil gå tur med meg. Nå begynner jeg å bli VELDIG Oppgitt... 😡

Cumulus skrev:

Modern fikk tilbake symptomene sine i dag: fryser, kraftløs, hoster. Allikevel insisterer hun på at hun ikke er syk, og vil gå tur med meg. Nå begynner jeg å bli VELDIG Oppgitt... 😡

Har hun ikke fått med seg rådene om at folk med disse symptomene skal holde seg hjemme, borte fra alle andre?

C3PO skrev:

Har hun ikke fått med seg rådene om at folk med disse symptomene skal holde seg hjemme, borte fra alle andre?

Jeg lurer veldig på hva det kommer av. Tror hun nekter å innse at hun kan smitte andre. Ekstremt frustrerende.