D'Arcy skrev:Nei, vet du jeg synes det er en uting å la sin egen ekstremisme gå foran barna uavhengig om de er mormonere, jehovas vitner eller muslimer. Jeg er en ekstremt åpen og tolerant person, men jeg er enig i det hun sier: disse barna skal vokse opp som en del av et fungerende samfunn.
Mulig jeg er litt farget av at jeg så Pøbel i går på NRK3. Men jeg tenker at bloggeren faktisk ikke er helt på bærtur
Resultatet av å stille denne typen ultimatum er nok dessverre ikkje at strenge religiøse foreldre jekker seg, men at barna deira ikkje får vere med og blir endå meir isolert.
Som barn av strengt religiøse foreldre har ein ganske mange sosiale utfordringar. Det er mykje dei andre gjer som ein ikkje får lov til å vere med på og ein veks opp med ein annerledeshet i veldig mange samanhengar. Foreldre med sterk religiøs tru ser ikkje på religion som eit onde, dei tenker ofte at litt må ein gi slipp på i dette livet, men det skulle bare mangle, med tanke på det evige livet ein får tilbake.
Mange barn får kun lov til å delta på aktiviteter i regi av trussamfunnet og blir isolerte av den grunn. Å stå steilt på prinsipp om foreldreinvolvering hindrer integrering like mykje og det går ut over barna.
Det innlegget til Mina Bai handler om assimilasjon og ikkje integrasjon. Er det det vi ønsker i samfunnet vårt?