Ny fordomstråd - landsdeler!

Røverdatter skrev:

Bare om Ålesund fordi alle Oslofolk av en eller annen grunn har irriterende slektninger der.

Ikkje så rart at alle i Oslo har slekt frå Ålesund. Det har tradisjonelt vore ein av stadene i landet med størst fødselstal/kvinne, og er no det fylket i landet flest kvinner flytter frå. Som regel til Oslo. http://mrfylke.no/Organisasjon/Info/Pressemeldingar/Fylkestatistikken-2013-lagt-fram

Ja, sunnmøringar kan å karre til seg pengar. Men dei kan og å bruke pengar. Ingen gir så gode tips på resturant/bar som ein full sunnmørsk fiskar.

Eg har fordomar mot dei fleste, og får dei oppfylt dagleg.

gajamor skrev:

Ja, sunnmøringar kan å karre til seg pengar. Men dei kan og å bruke pengar. Ingen gir så gode tips på resturant/bar som ein full sunnmørsk fiskar.

Mitt inntrykk også. Sunnmøringer er ikke gjerrige, de er tvert om svært flinke til å bruke penger, men de klarer også å få penger ut av alt og ingenting, gull ut av gråstein, og tenker forretning i alt de foretar seg. Så de ender opp med å tjene på det aller meste.

Den gode gamle karskdrikkende trønderen med hockeyhår, bart, vest og seilersko er vel en utdøende rase. Mitt inntrykk av trøndere (i alle fall her på jobb) er at de alle driver med idrett. Særlig langrenn (evt kombinert e.l.), orientering, håndball eller fotball. Alle ungdommene går på idrettsgymnas, og sommerferiene brukes på diverse idrettsstevner. De fleste trøndere du ser på tv er enten idrettsutøvere eller Idol-deltakere.

Kan vel ikke kalle det fordommer, men mitt bilde av nordlendinger er at de er ekstremt gjestfrie, uformelle og lette å komme i kontakt med. Jo lenger sør du kommer, desto mer formelt blir det.

I et bryllup (i Nord-Trøndelag) ble det servert sodd, og da maten ble sendt rundt for andre gang utbrøt mannen til en studievenninne av brura fra Oslo Vest; "Serverer de suppen to ganger her?" 😀

pøbelsara skrev:

Men De Finnmarkingene jeg kjenner har et litt annerledes forhold til avstander - en kollega fortalte at de gjerne kjørte 15 mil for å hå på fest i helgen da de var unge. Men det er klart at avstanbdene mellom folk ikke akkurat sannsynliggjør at alle kjenner hverandre.

Kommer helt an på hvor i Finnmark du er. Mannen min er fra et sted der de er helt ekstreme motsatt vei. Bor du "i fjord'n" er det uaktuelt å besøke deg, du bor laaangt unna alt og alle osv. Det er da 15 minutter å gå fra sentrum... Alt skal kjøres bil til, og alt er laaangt. Selv om alle bor innafor en bitteliten radius

pøbelsara skrev:

Men De Finnmarkingene jeg kjenner har et litt annerledes forhold til avstander - en kollega fortalte at de gjerne kjørte 15 mil for å hå på fest i helgen da de var unge. Men det er klart at avstanbdene mellom folk ikke akkurat sannsynliggjør at alle kjenner hverandre.

Fest i Oslo, ca 1996. Jeg traff en fyr fra samme område som meg, og de andre ble interesserte i om de to stedene lå langt fra hverandre.
"Neida!" svarte begge i kor. "Bare 14 mil!"
Det ble skeptiske ansikter og bred konsensus om at Finnmarkinger hadde et sært forhold til avstander, ja.

Mine fordommer om at folk fra Østlandet er kunnskapsløse om resten av landet, bunner i min ankomst til Liten Østlandsbygd på slutten av 80-tallet. Jeg fikk dønn seriøse spørsmål som:
"Hadde dere tv og sånn'a?"
"Kjører dere bil?"
"Bor dere i vanlige hus?"
"Savner du ikke reinsdyra dine?"

Jeg sukket tungt, lot være å si noe om at jeg kom fra et sted langt mer urbant enn landbruksbygda jeg hadde havnet i - et som hadde to hoteller, en pub og ett diskotek, flyplass, militærbase og veldig mange flere butikker enn på mitt nye hjemsted! - og fortsatte med å lengte hjem til dit hvor de faktisk hadde hørt om Metallica og Guns'n'Roses.