Som den halvurbane riksmålssnakkende personen jeg er, var det artig å være i gymsalbryllup i en liten bygd i Finnmark. Var på stedets butikk på dagen, og så en bestemor som passet på en meget aktiv 2-åring. jeg lo litt, og sa med et smil "En aktiv liten krabat det der" eller noe slikt. Hun smilte ikke, målte meg opp og ned og svarte (jeg er elendig i å gjengi dialekt))
-"Her i Finnmark er ungan fri og aktive. I Oslo får ikke ungan spring rundt, det er så my trafikk, så dem må gå i bånd."
Så sa hun ikke mer, gitt. Jeg følte meg kjempepopulær.

Men bryllupet ble kjempegøy med masse artige folk, og til kaffen/festen kom det vel ca 150 stk til verdens største koldtbord (og jeg har etter dette aldri nedvurdert konseptet kaffegjester i bryllup) , herunder en nabo i rullestol som ble båret inn på ryggen i brannmannsgrep av en annen nabo fremfor å bli løfte inn i stolen. De lokale unge mennene underholdt meg med å fortelle om kor arti det var å skyte på fredede niser (hvis jeg husker korrekt) (og evt måker) med harpun/hagle/hva man har i nærheten av våpen. Kystvakten var aldri i nærheten og var jo bare regelryttere styrt av Oslofolk.
Da gymsalen gikk tom for vin, dro eier av motellet (som også var gjest) og hentet pappvin fra sitt lager.
Som sagt; eksotisk og veldig morsomt.