Ny fordomstråd - landsdeler!

Det er helt grusomt med e ja.

Nå har jeg vel på sett og vis vant meg litt til det, men de første årene jeg bodde her opp holdt jeg på å trille av stolen, sette kaffen i vranghalsen og dø littegrann av flause når folk buste ut med slik gærnskap.

Jeg elsker sånne utbrudd! På nordnorsk vel å merke. Blir ikke like mye schvung over det på østlending gitt.

Guava skrev:

Slik kan en meningsfull samtale mellom to sørlendinger fortone seg:
-"Javeeel"
-"Javeel"
-"Edde bare greit?"
-"Kankje klage"
-"javeel"
-"å drive du me for tia?"
-"nei"*pause* "ikke så møe i gronnen"
-"å du da? "
-" ikkje så møe"

Dette kan gjerne innlede en samtale hvor man etter hvert kommer fram til at den ene nettopp har levert doktoravhandling og den andre har startet opp en ny bedrift.

Spot on!

Jeg fikk en henvendelse fra en sørlending, han skulle reparere ett gulv, så han trengte litt varer til dette. "Ok, hva slags type gulv er dette" (jeg tenkte enebolig max 20 kvm).
"E må gjør no medde, men sliter me å vite ka". Jeg spurte mine sedvanlige spørsmål og det kom frem etterhvert at dette gulvet var på 3.500 kvm.

Tjorven skrev:

Men vil ikke det også variere med sted? Eller kjenner jeg bare usedvanlig mange uoppdragne nordlendinger uten sosiale antenner (alle fra samme lille sted ute i havgapet)?

Om du refererer til det stedet jeg vet om så må jeg bare si at jeg ikke oppfatter folket som uoppdragen uten sosiale antenner altså. Ikke har jeg hørt en eneste si at ting er "fette kjedelig" på møter heller.

Artig tråd, og jeg tror jeg dør litt på meg av Kirsebær sitt juleselskap.

Noen ganger har jeg fått fordommene mine godt bekreftet. Som halvtrønder, så er det f.eks kun under mange, lange sommeropphold i trøndertraktene, at jeg har fått servert karsk med heimert på fest, for å si det slik.

Og etter å ha studert med folk fra Sunnmøre, så er det og kun på handletur med ei av disse, at jeg har opplevd noen prute høylydt på Nordli, og det, til alt overmål, over prisen på en Bibel.

De bergensere jeg kjenner, de høres i en foramling, for å si det slik, men så er de også så tvers igjennom skjønne, alle bergenserne jeg kjenner, så det er dem tilgitt.

Jeg kjenner mye folk fra nord i landet, inkludert min svigermor, men ingen av dem har bannet som en bryggesjauer i min hørerekkevidde i hvertfall, så def blir ikke fordommer oppfylt for min del.

Og siden vi er inne på Bergen. Jeg var sammen med en fyr fra Bergen i et par år - det tok mange besøksturer til Bergen, før jeg endelig fikk oppleve det regnet som de påstår er evig og ustanselig. Det var nesten litt skuffende hvor mye solskinn og varme jeg fikk med meg.

Man kan gjerne si at folk på innlandet er veldig trauste, men litt urettferdig er det, for hvis de kan spare kr 2,50 på en vare til 3.500, så hiver de seg rundt og kjører gjerne fra Koppang til Hamar i en fei. Penger spart er penger tjent.

Fløyel skrev:

Man kan gjerne si at folk på innlandet er veldig trauste, men litt urettferdig er det, for hvis de kan spare kr 2,50 på en vare til 3.500, så hiver de seg rundt og kjører gjerne fra Koppang til Hamar i en fei. Penger spart er penger tjent.

Jærbønder hiver seg ikke så fort rundt, og de liker seg best hjemme.
Ungkaren skulle på ferie for første gang, og tok med mora. De kjørte over suleskard, og kom til Valle, der spiste de middag, før de reiste hjem igjen.

Ei annen kom seg til Kristiansand før hun hev seg på første toget besto er igjen.

Du har hørt den om rekrutt Rogalending som skulle hoppe i fallskjerm? Han fikk beskjed om å telle til ti, og dra i snoren. Rogalendingen mente at det skulle han nå klare, og hoppet ut - og gikk i bakken så det sang.

Sersjanten kom febrilsk løpende og lurte på hva som skjedde siden fallskjermen ikke løste seg ut. Da han kom frem til krateret, hørte han høyt og klart: "FIIIRA!"


😛

Jeg er forresten gift med en sørlending
som egentlig oppfyller alle fordomskriteriene for bergensere.



Jeg har mobbet sørlending-svigerfamilien for det der "javel"-greiene helt siden jeg var på butikken og ble vitne til to personer som møtte hverandre og utvekslet følgende samtale før de gikk videre:
"Javel"
"Javel"



Når svigermor ringer, så sier jeg typisk: Å hei, svigermor! (insert navn, selvfølgelig)
Så svarer hun, hva tror dere?


Javel.

Jeg kjenner ikke en eneste sunnmøring så halve tråden går meg litt hus forbi. Jeg er ellers litt overrasket over at det visstnok er vanlig med slike kraftuttrykk når man er nordfra. Som (riktignok utflyttet) nordlending selv kjenner jeg meg i allefall ikke igjen. Jeg har aldri noensinne brukt noen av uttrykkene som nevnes i denne tråden, eller noen i nærheten engang. Det er også veldig sjelden jeg hører voksne mennesker generelt snakke slik.

Å, jeg elsker sørlendinger! En venninne av meg (også rogalending) satt på kafé i Kristiansand og overhørte følgende "Æ liår'ke de der rogalendingene! De prater så sakte!" Med trykk på hver eneste vokal.

Og sier de sånt som "Å, er du dattera hosses si!" og mener "Å, er du datteren hennes?"

En tidligere kollega fra Voss, jobbet på Haukeland og skravlet i vei da hun stelte en eldre, finfrue med dannet dialekt fra Fana, hvorpå fruen underveis skyter inn "De har en aldeles nydelig dialekt, men jeg aaaaaner ikke hva De sier."

Myria skrev:

Jeg kjenner ikke en eneste sunnmøring så halve tråden går meg litt hus forbi. Jeg er ellers litt overrasket over at det visstnok er vanlig med slike kraftuttrykk når man er nordfra. Som (riktignok utflyttet) nordlending selv kjenner jeg meg i allefall ikke igjen. Jeg har aldri noensinne brukt noen av uttrykkene som nevnes i denne tråden, eller noen i nærheten engang. Det er også veldig sjelden jeg hører voksne mennesker generelt snakke slik.

Pappa er utflyttet Bodøværing, og til vanlig ganske så moderert i språket. Men hvis han slår seg eller skal snekre noe, da kommer nordlendingen frem gitt.

Sitat ungene sist pappa skulle fikse noe hjemme hos oss: "Hørte du hva bestefar sa, mamma, mammaaa, bestefar har blitt gal! Mammaa, han har ikke lov å si sånn. Kjeft på han da, mamma.".

Nå får han bare fikse etter at ungene har lagt seg.

Som midlertidig utflyttet, nå tilbakeflyttet sunnmøring, må jeg si at jo, mye av det jeg ikke så før jeg flyttet, ser jeg klarere nå. Jepp, hepp.

Bortsett fra det med 40 grader i stua da. Man bruker jo heller pledd, så slipper man bruke penger på oppvarming. (sier jeg her jeg sitter under pleddet mitt... jeg sitter alltid under pleddet mitt...mannen min synes nemlig at denne tempen er til å gå i t-skjorte i, så stort varmere har vi det gjerne ikke.)

Tallulah skrev:

Det var ikke uutdannede, ukulturelle folk jeg møtte heller, altså. Det f-ordet er om mulig enda eklere med e enn med i.

Jeg er dypt uenig.

Fitte kjedelig er stygt og vulgært, men slik fette har utviklet seg fremstår det som et forsterkende adjektiv, ikke et uttrykk for kjønnsorganet lenger.
På lik linje med jævla kjedelig, faenes kjedelig, drit kjedelig, mad kjedelig osv.

Polyanna skrev:

Hvor mange ER vi med familie/svigerfamilie på sunnmøre, egentlig??

Ler gjenkjennende, bortsett fra temperaturen. Jeg fryser ofte hos svigerforeldrene mine.

Jeg husker ennå kultursjokket jeg fikk i min svogers bryllup, det var sikkert flere kaker enn gjester.

Det er slike lydklipp som dette som bygger under fordommene at personer fra nord-Norge banner mye.
http://www.youtube.com/watch?v=ZoVNThanJ_E

Niobe skrev:

Å, jeg elsker sørlendinger! En venninne av meg (også rogalending) satt på kafé i Kristiansand og overhørte følgende "Æ liår'ke de der rogalendingene! De prater så sakte!" Med trykk på hver eneste vokal.

Og sier de sånt som "Å, er du dattera hosses si!" og mener "Å, er du datteren hennes?"

Nei. Nei. Nå må du få det rett. 😉
Å er du dattera hosses?

Javeeeeel!

Å edde med dæ di padde? Æ æ å edår. Æ å. Javeeeel.

Fantastisk med bløde konsonantårr og alle vokalene. Og så sier vi (de) udforbi, henforbi og rondtforbi, som i utenfor, bortenfor og rundt omking. Det tok litt tid for mine foreldre å forstå alt det jeg etterhvert la meg til. Jeg snakker mye sørlandsk hjemme nå og med sørlendinger. Mer fint oslosk hvis jeg er på hjemlige trakter. Stort sett kauderveldsk.

Ja, også sier vi mye hun og han om ting, f.eks "han æ jo så fed" om en tøff/fin bil eller "æ vil ikke ta han" om "jeg vil ikke ta den" eller "jeg vil ikke ta telefonen".