Når barna ikke vil være med på ferie lenger

Ikke så ille du, snippa! Skikkelige god-ord der ja.

Her i huset er "ikke så ille" nærmest som en hedersbetegnelse å regne.

Hva vil de egentlig når de blir 15,16,17? Helst bare få være i fred på rommet sitt? 😛
Skjønner at det kan være drepen med lange bilfereier og at man er tett oppi hverandre hele tiden, men kanskje lurt med en base hvor de selv kan være igjen og de andre med yngre søsken drar ut på egenhånd på dagtid?

Være på rommet/ute med venner er det mest forlokkende her hvertfall. Det er jo en naturlig utvikling det at de løsriver seg. Jeg mener vel forsåvidt at vi som foreldre må tilpasse oss det.

Nenne skrev:

Ikke så ille du, snippa! Skikkelige god-ord der ja.

Det er et kjempekompliment fra vår mutte 16-åring

Nenne skrev:

Ikke så ille du, snippa! Skikkelige god-ord der ja.

Fra tenåringer regner jeg slikt som skryt.

GinaK skrev:

Hva vil de egentlig når de blir 15,16,17? Helst bare få være i fred på rommet sitt? 😛
Skjønner at det kan være drepen med lange bilfereier og at man er tett oppi hverandre hele tiden, men kanskje lurt med en base hvor de selv kan være igjen og de andre med yngre søsken drar ut på egenhånd på dagtid?

Vi har gjort det sånn. Prioritert å ha en ok base, dvs leie hus/leilighet med god plass og så mange soverom som mulig, aller helst to bad(det redder virkelig en ferie) og i det hele tatt lokket med mulighet for PRIVATLIV midt i familiekosekaoset vårt. Det har funket for oss i mange år.
Diskuterte vår neste ferie nettopp nå rundt familiebordet, 20-åringen blir hjemme mens 17-åringen gjerne blir med hvis hun kan ha med seg kjæresten. Helt greit for oss, og de to små på 7 og 8 ble veldig glade.

Når ungene har blitt 15-16 år har de fått velge om de ville være med på ferie. Med et lite overoppsyn av tanter og besteforeldre som backup. Det har gått helt supert. Jeg selv nektet plent å være med min familie på ferie da jeg var 12. Finnmarksferie med fisking, multeplukking og mygg frista svært lite. 1 gang var mer enn nok.

Men synes dere virkelig at det er så TRIST at ungene ikke vil være med på ferie lenger, altså? Jeg ser det som en naturlig løsrivelsesprosess og har aldri tenkt over at det er trist. Heller reise alene på ferie enn å ha med seg en ungdom som egentlig ikke vil.

Divine skrev:

Men synes dere virkelig at det er så TRIST at ungene ikke vil være med på ferie lenger, altså? Jeg ser det som en naturlig løsrivelsesprosess og har aldri tenkt over at det er trist. Heller reise alene på ferie enn å ha med seg en ungdom som egentlig ikke vil.

Jeg tror ikke jeg synes det er trist hvis ungdommene ikke vil være med, men jeg synes det er veldig fint om vi klarer å lage rammer som gjør at de har lyst til å være med.

Drømmedama skrev:

Jeg tror ikke jeg synes det er trist hvis ungdommene ikke vil være med, men jeg synes det er veldig fint om vi klarer å lage rammer som gjør at de har lyst til å være med.

Det er sant. Jeg har blitt veldig glad de gangene eldstemann har hatt lyst til å være med oss. Men han er ikke noe ferieglad, så egentlig var det en lettelse når han ble gammel nok til at han kunne slippe å være med alltid.

Drømmedama skrev:

Jeg tror ikke jeg synes det er trist hvis ungdommene ikke vil være med, men jeg synes det er veldig fint om vi klarer å lage rammer som gjør at de har lyst til å være med.

Er enig med dette. Det er jo også forskjell på om trettenåringer ikke vil være med, og 17-18-åringer. Det med mulighet for noe privatliv, samt litt frihet til å gjøre ting på egen hånd er gull for vår eldste på ferie. Tror dog ikke han blir med neste sommer, men det er mer fordi han antagelig både skal jobbe og dra på ferie med kompiser, enn fordi han absolutt ikke vil være med oss.

Divine skrev:

Men synes dere virkelig at det er så TRIST at ungene ikke vil være med på ferie lenger, altså? Jeg ser det som en naturlig løsrivelsesprosess og har aldri tenkt over at det er trist. Heller reise alene på ferie enn å ha med seg en ungdom som egentlig ikke vil.

Mange av mine venninner synes det er trist. De gruer seg også til barna skal flytte hjemmefra. Jeg gleder meg til å bo alene med mannen og dra på ferier kun med ham. Men jeg gleder meg ikke på den måten at jeg vil det skal skje nå. Jeg bare tenker at det blir kult når den tid kommer.

Hyacinth skrev:

Mange av mine venninner synes det er trist. De gruer seg også til barna skal flytte hjemmefra. Jeg gleder meg til å bo alene med mannen og dra på ferier kun med ham. Men jeg gleder meg ikke på den måten at jeg vil det skal skje nå. Jeg bare tenker at det blir kult når den tid kommer.

Der er jeg også.

Ja, jeg synes det er litt trist faktisk. Nå bor eldste 50/50 hos oss og hos far. Og jeg elsker de stundene vi har sammen som familie. Være seg middag, film og godiskveld eller ferie. Fordi hverdager og helger er så innmari hektiske alltid.

Ikke synes jeg det er greit at hun skal være hjemme alene i en alder av 17 år heller. Selv om jeg var det på samme alder, så er det mye som har forandret seg siden da. Tror ikke jeg hadde klart å roe meg og kose meg på ferie om hun var hjemme alene altså. Da er det hyggeligere å finne på noe hun faktisk kan tenke seg å være med på. Så får vi litt familietid innimellom, og hun får litt alenetid om hun ønsker.

Nittenåringen har annonsert at hun i alle fall vil være en uke på ferie med oss neste år. Hun tar med kjæresten. Jeg m innrømme at jeg gladelig betaler. Tenk at de fortsatt synes vi er verdt å bruke ferie på selv om reisemålet ikke er særlig eksotisk.