Uventede vennegaver

Poden på 9 år gir til 5 kompiser og to venninner.
I år valgte han bilkortstokk til han som elsker biler og en kjærlighet.
Til de andre ga han snøkule og kjærlighet, gavene kom på 25 kr pr stk.

Her bytter de vennegaver til mellom 20 og 40 kroner.

Her aner vi altså ikke hva de andre har lagt seg på av pris, utrolig vanskelig.

Det verste er at vi kunne kjøpt noe skikkelig om vi visste om dette, men nå er det kort tid igjen. Godt jeg har fri mandag og kan ordne noe.

Carpe Diem skrev:

Alle jentene i klassen gir til hverandre? 😱

Nei, bare min som ville det for hun visste det var noen som ikke fikk og ellers blir det urettferdig. Det er et meget viktig tema for å si det sånn. Vi prøvde oss med å gi til de hun vet ikke får, men nei, det var uaktuelt. De er totalt 10 jenter i klassen med henne. Derfor gave til max 30 kr..

Jeg skulle bare ønske vi fikk beskjed før de stod på døra her.... Jeg har forsøkt å få poden til å begrense det etter at han skulle kjøpe til 6 stykker i fjor. Syntes 2-3 holder lenge. Syntes også det hadde vært fint å få en melding som feks sa "Hei, vi kommer innom med julegave i morgen kl 18. Er dere hjemme da?". .. Så får man en sjanse til å ordne noe.

Joika skrev:

Jeg skulle bare ønske vi fikk beskjed før de stod på døra her.... Jeg har forsøkt å få poden til å begrense det etter at han skulle kjøpe til 6 stykker i fjor. Syntes 2-3 holder lenge. Syntes også det hadde vært fint å få en melding som feks sa "Hei, vi kommer innom med julegave i morgen kl 18. Er dere hjemme da?". .. Så får man en sjanse til å ordne noe.

Man må jo ikke gi tilbake, min er hvertfall ikke opptatt av å få noe tilbake selv om han gir.

Her har jenta mi (10 år) pakket inn diverse ting hun hadde liggende, og gitt bort av sitt eget, uten at jeg har vært involvert i det. Noe har hun også kjøpt, for egne penger, og noe er ting jeg har kjøpt inn tidligere. Verdien er vel på rundt 50 av det som har blitt kjøpt, av det hun har tatt av sitt eget aner jeg ikke, vet ikke engang hva hun har gitt. Hva hun får i retur aner jeg heller ikke, og ungene er ikke skrudd sammen på en slik måte at de sammenligner eller legger noen betydning til dette. Men gjenbruk har tydeligvis blitt gangbart i den gjengen. Den koseligste vennegaven ungene her fikk i fjor var hvert sitt kubbelys med decoupage som en gutt i klassa hadde laget. Hjemmelaget godteri eller kaker går også fint, om de hadde fått en pakke med fire pepperkaker fra en venn hadde det vært helt greit.

Her er det tiåringen som får flest gaver, hun har ingen bestiser med svært mange likeverdige venner, så det renner inn fra flere hold. De to åtteåringene har sterkere bestevennforhold, og får fra ca tre hver.

Jeg synes faktisk det er en større uting å klage over å få gave, enn at et barn har lyst til å gi gave. Når mine unger gir gaver så er det fordi de setter pris på den personen, ikke for å få noe igjen. Det er ikke nødvendig å gi tilbake, særlig ikke hvis gavebytte ikke var avtalt, og gaven kommer helt i siste liten. Når ungene mine får uventede gaver fokuserer jeg heller på hvor heldige de er som har venner som har lyst til å gi gave til dem, enn at det er problematisk for meg, som må finne noe å gi tilbake. Det er muligens fordi jeg selv ikke hadde dette luksusproblemet over alle luksusproblem da jeg var barn, og vet at det ikke er en selvfølge. Ei muslimsk venninne av minstejenta, som ikke engang feirer jul, har pakket inn noe som sannsynligvis er en av sine egne kosebamser og gitt til jenta mi i julegave, ganske uventet. Hvordan skal jeg kunne bli muggen over sånt?

Jeg tenker veldig likt som Meissa gjorde i 2011. Driter i verdien på det som kommer inn, vi gir det vi gir, og det er tanken som teller. Det å ha venner som ønsker å gi gave blir utelukkende omtalt som noe positivt, uansett hvor mange, når gavene kommer og hva de inneholder. Ungene er priviligerte, og det skal de være klar over.

Man må ikke gi gaver tilbake:). Her er det vanlig med vennegaver i prisklasse 25-50.

Min skrekk er at det skal tas opp på foreldremøte og at det skal lages regler for dette også. Kvele alt av spontanitet og gavmildhet hos barna, av redsel for at det skal bli for mye styr for foreldrene. Lage et problem av hva skal det inneholde og hvor mye det skal det koste, krav om hjemmelaget etc, når ungene selv ikke tenker over slike ting i det hele tatt, de har bare lyst til å gi.

Nå tror jeg ikke det kommer til å skje at jenta mi får gaver uventet, men hun har laget julekort og et par gaver selv hun skal gi bort i morgen. Fordi hun har lyst, og hun vet at det ikke er sikkert at det kommer noen med gaver til henne.
Men gleden ved å gi er viktig å lære seg, og like viktig er det å lære seg å ta i mot gaver man ikke er forberedt på. Det syns jeg er kjempeskummelt og vanskelig selv, så for sikkerhets skyld har jeg kjøpt noen "Babylips" på H&M (lipgloss-ish med farge som er veldig hot blant jentene i klassen her, og de var på tilbud til under 30,- stk her om dagen) som ligger på lur, i tilfelle rottefelle.

Men jentungen selv har handlet på tgr og søstrene grene og holder seg på et ok nivå syns jeg.

Her ble det neglelakk for Cubus og noen små nissesjokolader fra Nille.

Her dukket det nettopp opp en uventet gave. Tror ikke det blir flere. Hun kjøper til 3-4 venninner. ca 100 til hver.

Millen skrev:

Nei, bare min som ville det for hun visste det var noen som ikke fikk og ellers blir det urettferdig. Det er et meget viktig tema for å si det sånn. Vi prøvde oss med å gi til de hun vet ikke får, men nei, det var uaktuelt. De er totalt 10 jenter i klassen med henne. Derfor gave til max 30 kr..

Så omtenksomt av henne!
Da har du all grunn til å være stolt

Carpe Diem skrev:

Så omtenksomt av henne!
Da har du all grunn til å være stolt

Hun er veldig omtenksom. Da hun var rundt 4-5 år ble vi SOS - barnefadder og etter et langt resonnement fra henne om at det er urettferdig om vi er fadder for ett barn om det barnet fikk noe om ikke bestevennen ble det til at vi ble og fortsatt er fadder for en landsby i Nigeria.

Det dukket opp noen uventede venninnegaver i fjor, så i år ga jeg beskjed om at det skulle gjøres avtaler. Og de bruker ca 100 kr pr gave.

Jeg husker selv at jeg satte stor pris på venninnegaver da jeg selv var barn.

Chablis skrev:

Man må jo ikke gi tilbake, min er hvertfall ikke opptatt av å få noe tilbake selv om han gir.

Det ligger en forventning til det, uansett hvordan man vrir og vender på det. Kunne aldri falt meg inn å ikke gi tilbake til et barn.

Joika skrev:

Det ligger en forventning til det, uansett hvordan man vrir og vender på det. Kunne aldri falt meg inn å ikke gi tilbake til et barn.

Sånn er det ikke rundt her ,ingen forventer å få gave tilbake.

Jeg kom til å tenke på denne tråden i går. Storebror fikk sin første vennegave noensinne, fullstendig uventet, og det var liksom ikke måte på heller, tre store pakker. Han blir snart tretten.

Og jeg ble så rørt og glad og utrolig lettet over at "noen har tenkt på ungen min nok til at de har villet gi ham gave! Hurraaaa!", og klarer ikke på en flekk skjønne at det kan være en dum ting at ungene får uventede gaver, uansett om det nå blir litt ekstra stress med å gi et eller annet tilbake eller ei.

Helt enig med deg Maverick, men man må kanskje ha vært der for å tenke over det. Som sagt, luksusproblemet over alle luksusproblem. Og så koselig at gutten din har fått gave fra en venn!

I fjor gav snuppa bort en gave til rundt 100-lappen og fikk i retur noe til en tier. Så i år legger vi oss på samme linje, og kjøper gaver til 10-50 kroner. Så gir hun den dyreste til sin beste venninne, og de andre får en liten ting. Pluss at vi har noen småting dersom det kommer uventede gaver. Handlet på Søstrene Grene.