Spinnoff: Generell studiekompetanse og studier eller yrkesfag og fagbrev?

Mitt folkehøyskoleår var fullstendig bortkastet, men det var vel helst pga ytre omstendigheter.

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Og så tror jeg man skal være litt forsiktig med å tenke at de med "godt hode" automatisk bør inn på studiespes.

Floksa skrev:

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Hva er provoserende med det? De fleste har skrevet "gjør noe de trives med og kan leve av". Ikke nødvendigvis "tjene seg rik på".

Nå jobber jeg i lag med et utall mennesker med barne- og ungdomsarbeiderfagbrev, så jeg kan vel ikke godt påstå annet enn at det er helt ok om sønnen min går den veien. (Bortsett fra at jeg fraråder ham det, da han noe så intenst misliker unger. )

Frisører er også kjekke å ha, i hvertfall når man har hår som meg, så for all del, jeg syns han skal få bli det og, om han vil. Vil han vaske gulv, eller for den saks skyld, flippe burgere på McDonald's, så go ahead. Det viktigste for meg er at gutten får seg en jobb og en lønn og et selvstendig liv, og at han er fornøyd med hva han gjør.

Ja, mange av disse yrkene er fysisk tunge og man blir utsatt for slitasjer, men noen er faktisk nødt til å utføre dem, og vi som samfunn, ligger tynt an om alle sammen skal si "ikke pokker om jeg vil at mitt barn skal..." og gi signaler om at dette er en mindreverdig måte å tjene til livets opphold på.

(Og hjemmehjelpa vi hadde via kommunen, da vi ennå hadde Lillemann, var tidligere lærer som hadde omskolert seg til renholdsarbeider, hun elska jobben sin, blant annet fordi hun så hvor oppriktig glade folk ble når hun kom til dem. )

Toffskij skrev:

Sånn rent generelt, mener du? Virkelig? Jeg tror alle som har undervist i noe som helst, ser at talent alltid er en vesentlig del av cocktailen. Jeg underviser i språkfag på universitetsnivå, og evnen til å øve er helt essensiell, men bare hardt arbeid er faktisk ikke nok. Du må forstå systemene også, og der varierer folks medfødte evner ganske dramatisk. Så øving uten talent slår (vanligvis) talent uten øving, men for å bli virkelig god, må du ha begge deler.

Play to your strengths, sier nå jeg.

Men alle skal vel ikke bli professor i språkfag eller verdensmester i tapetsering. At man kan bli en riktig dugende rørlegger eller lege uten allverdens talent, men med mye lyst er jeg ikke i tvil om. Alle skal ikke være Northug.

Floksa skrev:

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Om de vil det, så er det deres valg. Jeg kommer ikke til å nekte om en av de vil bli barne og ungdomsarbeider eller frisør eller hva det måtte være.

Maverick skrev:

Hva er provoserende med det? De fleste har skrevet "gjør noe de trives med og kan leve av". Ikke nødvendigvis "tjene seg rik på".

Nei, jeg bare spør jeg, for jeg ser ikke de yrkene nevnt. Det handler stort sett om håndverksyrkene elektriker og nekker/tømrer.
Men det er jo helt flott om unga blir møtt med akkurat samme entusiasme om de ønsker å sette renholdsarbeider på 1.valget som om de setter studiespesialiserende med jussen som neste mål.
Jeg må innrømme at så romslig er nok ikke jeg. Jeg ville nok ha argumentert ganske hardt for å velge noe annet.

Floksa skrev:

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Jeg har ei som skal bli barne og ungdomsarbeider, det er helt greit det, men jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg oppmuntrer henne til å gå videre for å bli barnehagelærer.

Maverick skrev:

Og så tror jeg man skal være litt forsiktig med å tenke at de med "godt hode" automatisk bør inn på studiespes.

Enig. Det finnes lærere på yrkesfag som tenker at enkelte er for smarte til å gå yrkesfag, det syns jeg er litt rart.

Floksa skrev:

Jeg fortsetter å provoser jeg da.
De fleste her sier at de ikke har noe problem med at avkommet tar yrkesfag og fagbrev som utdanning. Også nevner men gjerne en bekjent eller slektning med håndverker fagbrev som tjener godt. Er det like greit om de går renhold, barne og ungdomsarbeider, frisørlinja eller tar fagbrev som servitør?
Tunge yrker med lav lønn.

Jeg oppfordrer ikke barna mine til å velge lavtlønnsyrker. Hvorfor i all verden skulle jeg det?

mkj skrev:

Jeg oppfordrer ikke barna mine til å velge lavtlønnsyrker. Hvorfor i all verden skulle jeg det?

Fordi noen må ha disse yrkene også og hvorfor ikke ditt barn?
Jeg spør mest fordi mange virker å være veldig lite opptatt av hva barna skal bli, og at alle yrker er like ok, men jeg tror ikke egentlig det er helt sant.

Jeg håper uansett at jeg klarer å inspirere ungene mine til å både være teoreriske og til å være praksiske. Her har ungene blitt satt til å montere IKEAmøbler, lage middag osv fra de var små. Jeg håper at ungene mine er i stand til å bygge en terrasse, legge parkett osv når de flytter hjemmefra, og jeg ville vært ganske bekymret om ungene mine hadde bare 5 og 6-ere og "tolv tommeltotter".

Jeg ønsker at de skal kunne forsørge seg selv og egne barn. Ikke måtte være avhengig av andre for å ha tak over hodet og mat på bordet. Jeg håper ikke de utdanner seg til et liv i fattigdom.

Floksa skrev:

Nei, jeg bare spør jeg, for jeg ser ikke de yrkene nevnt. Det handler stort sett om håndverksyrkene elektriker og nekker/tømrer.
Men det er jo helt flott om unga blir møtt med akkurat samme entusiasme om de ønsker å sette renholdsarbeider på 1.valget som om de setter studiespesialiserende med jussen som neste mål.
Jeg må innrømme at så romslig er nok ikke jeg. Jeg ville nok ha argumentert ganske hardt for å velge noe annet.

Tja, elleveåringen min vil bli lærer, og jeg vet ikke om noen yrkesgruppe som klager mer over arbeidspress, lønn og arbeidshverdag enn lærere, men jeg er jo oppmuntrende allikevel.

Milfrid skrev:

Jeg håper uansett at jeg klarer å inspirere ungene mine til å både være teoreriske og til å være praksiske. Her har ungene blitt satt til å montere IKEAmøbler, lage middag osv fra de var små. Jeg håper at ungene mine er i stand til å bygge en terrasse, legge parkett osv når de flytter hjemmefra, og jeg ville vært ganske bekymret om ungene mine hadde bare 5 og 6-ere og "tolv tommeltotter".

Hvis ingen var som meg, ville det bli skralt med oppdrag for håndtverkere. Vi har leid inn håndtverkere for å bygge veranda og male hus.

Jeg velger å ikke bekymre meg for mye. De fleste lærer seg normale hverdagsskills, som klesvask og matlaging når de må. Man kan ha et bra liv uten å være superhandy.

mkj skrev:

Jeg ønsker at de skal kunne forsørge seg selv og egne barn. Ikke måtte være avhengig av andre for å ha tak over hodet og mat på bordet. Jeg håper ikke de utdanner seg til et liv i fattigdom.

Det er vel svært få med jobb som lever i fattigdom? Man bor kanskje i leilighet, kjører gammel bil, og må prioritere hva man bruker penger på, men man er ikke fattig fordi om man må spare til ny sofa og farger håret hjemme i steder for å bruke 2500 kr hos frisør.

Jeg ønsker også at ungene mine skal få seg en jobb og klare seg selv. Men omdatteren min blir barne- og ungdomsarbeider og ikke går videre fordi hun trives med det og tilpasser livsstil og forbruk til det, så er det helt OK det også. Så lenge hun er lykkelig og får endene til å møtes. Spør hun om råd kommer jeg nok til å si at det ikke skader å ta mer utdannelse, om hun er motivert til det og ønsker å tjene mer.

Og når det gjelder minstemann, som drømmer om å bli fotballproff så sier jeg "da må du trene masse. Og ha en plan for hva du skal gjøre om du ikke når det målet - og hva du skal gjøre når den korte fotballkarrieren er over". Jeg sier IKKE "du kommer aldri til å bli fotballproff", selv om det er mest sannsynlig.

Får jeg barn som er lykkelige med det de gjør, så har jeg lykkes som forelder. Jeg forutsetter da at man ikke er særlig lykkelig om man ikke klarer å forsørge seg og må gå på sosialen for å overleve.

mkj skrev:

Hvis ingen var som meg, ville det bli skralt med oppdrag for håndtverkere. Vi har leid inn håndtverkere for å bygge veranda og male hus.

Jeg velger å ikke bekymre meg for mye. De fleste lærer seg normale hverdagsskills, som klesvask og matlaging når de må. Man kan ha et bra liv uten å være superhandy.

Det hender man leier inn håndverkere fordi man ikke har tid til å gjøre det selv, selv om man hadde klart å gjøre jobben selv. Jeg er veldig flink til å male,jeg liker det faktisk også. Jeg kommer likevel til å få noen til å male stua mi fordi jeg ikke har tid til å gjøre det selv nå.

Og man kan ha et bra liv uten å være booksmart også. Men det er i svært mange tilfeller en fordel å ha både teoretisk og praktiske kunnskaper, og ikke bare den ene.

Floksa skrev:

Nei, jeg bare spør jeg, for jeg ser ikke de yrkene nevnt. Det handler stort sett om håndverksyrkene elektriker og nekker/tømrer.
Men det er jo helt flott om unga blir møtt med akkurat samme entusiasme om de ønsker å sette renholdsarbeider på 1.valget som om de setter studiespesialiserende med jussen som neste mål.
Jeg må innrømme at så romslig er nok ikke jeg. Jeg ville nok ha argumentert ganske hardt for å velge noe annet.

Jeg kommer jo ikke akkurat til å oppfordre dem til å velge lavtlønnsyrker, men det er til syvende og sist deres eget valg.

Jeg fremsnakker yrkesfag og mener oppriktig at det er bedre å velge yrkesfag enn studiespesialiserende dersom man er usikker på hva man ønsker å gjøre senere. Etter fire år på yrkesfag er du klar til å gå ut i ett yrke og du har en verden av muligheter enten du vil bli i det yrket, eller du senere ønsker å gå videre med noe annet. Etter tre år på studiespesialiserende er du ikke klar til noe annet enn å begynne å studere, og med mindre du da faktisk ønsker det så har du mindre å gå på.

Hovedutfordringen, mener jeg, er at yrkesveiledningen i ungdomsskolen er alt for dårlig og at de har så godt som ingen praktiske fag. All tiden i kunst og håndverk går til kunst. Jeg har ingenting i mot kunst, men jeg skulle ønske at de også lærte en del praktisk ting som kunne inspirert dem mer mot praktiske utdanninger. I realiteten vet veldig mange av dem veldig lite om hva de faktisk velger dersom de går mot et yrkesfag. Min datter har vært på fire såkalte yrkesdager. Alle sammen har vært på videregående skoler eller på VilVite. Ingen av dem har gitt henne noen kontakt med en arbeidsplass der dette yrket blir utført.

Min eldste velger nå en linje som gir henne både fagbrev og studiekompetanse, så hun står veldig fritt til å velge når hun er ferdig. Yngste har hatt yrkesønsket sitt klart siden hun var 10 og med mindre hun endrer mening i løpet av ungdomsskolen, så blir det studiespesialiserende.

Floksa skrev:

Fordi noen må ha disse yrkene også og hvorfor ikke ditt barn?
Jeg spør mest fordi mange virker å være veldig lite opptatt av hva barna skal bli, og at alle yrker er like ok, men jeg tror ikke egentlig det er helt sant.

Dette syns jeg blir en smule tåpelig. Ja, selvsagt må noen ha disse yrkene også, og ja det kan like gjerne være mine barn som dine barn. At jeg kommer til å akseptere at mine barn velger f.eks å bli barne og ungdomsarbeider betyr jo ikke at jeg kommer til å ikke snakke med det om det valget. Jeg ønsker at mine unger skal gjøre noe de trives med, og gjør de det så er jeg fornøyd.