Vil du være med på en religionslekse?

Tusen, tusen takk! Så snille dere er som hjelper til. 🙂 Poden hadde egentlig to uker på denne leksen, men hadde glemt den inntil i går kveld - det hadde neppe gått an å gjøre den ferdig på ordentlig vis hvis det ikke hadde vært for dere. 🙂

Er det for seint å svare?

1) Jeg tror jeg må si scenen der Jesus er i Getsemane-hagen og ber Gud om å slippe å gå gjennom hele arresten og korsfestelsen (Markus 14, 32–42).

… og han sa til dem: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» Han gikk fram et lite stykke, kastet seg til jorden og ba om at timen måtte gå ham forbi, om det var mulig. Han sa: «Abba, Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men ikke som jeg vil, bare som du vil.»

2) Fordi det er nesten det eneste stedet i evangeliene der Jesus framstår som et ordentlig menneske, en som er redd og gruer seg og som man kan kjenne seg igjen i. Og så er det vakkert og poetisk skrevet. Dessuten har jeg et yndlingsdikt av Boris Pasternak (som artig nok heter «Hamlet»!) som bruker akkurat denne scenen.

The murmurs ebb; onto the stage I enter.
I am trying, standing in the door,
To discover in the distant echoes
What the coming years may hold in store.

The nocturnal darkness with a thousand
Binoculars is focused onto me.
Take away this cup, O Abba Father,
Everything is possible to Thee.

I am fond of this Thy stubborn project,
And to play my part I am content.
But another drama is in progress,
And, this once, O let me be exempt.

But the plan of action is determined,
And the end irrevocably sealed.
I am alone; all round me drowns in falsehood:
Life is not a walk across a field.

3) Den har ikke betydd noe spesielt for meg i en bestemt situasjon, men Pasternak-diktet betyr ganske mye for meg, fordi det handler om å gjøre ting som ikke er lette og som gjør vondt, men som man må likevel – på en veldig fin måte.

Jeg lurer på om jeg burde lese hele bibelen, der er jo mye spennende og fint der! :-)

(En god, men mindre alvorlig kandidat er zombie-passasjen i Matteus 27, 52–53:

Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden. Da revnet forhenget i tempelet i to, fra øverst til nederst. Jorden skalv, og klippene slo sprekker. Gravene åpnet seg, og kroppene til mange hellige som var sovnet inn, ble reist opp. Etter Jesu oppstandelse gikk de ut av gravene og kom inn i den hellige byen, hvor de viste seg for mange.

)

Job, 38,4: "Hvor var du da jeg grunnla jorden? fortell det hvis du vet det!"

Jeg liker det fordi det forteller meg at det er greit at jeg ikke har alle svarene, jeg kan ikke vite alt eller få svar på alt.

Jeg hørte disse ordene i forbindelse med at broren min døde altfor ung.

Jeg har mange favorittekster fra bibelen. Jeg liker å si at bibelen har verdens beste historier og verdens verste litteratur.

1. Hvordan Sara og Abraham fikk sønnen sin Isak. Sara og Abraham fikk ingen barn, så Sara sa til Abraham at han skulle få barn med tjenestekvinnen hennes Hagar. Det gjorde Abraham, og han og Hagar fikk en sønn: Ishmael. Senere ble Sara gravid - et mirakel - og etter at hennes sønn - Isak - kom til verden ble Hagar og Ishmael ut i ørkenen. (Hele historien er her)

2. Jeg liker historien av flere grunner. Jeg tenker at det om du er en Isak eller en Ishmael betyr alt i livet. Hvem er jeg? Er jeg en Isak eller en Ishmael? For det andre så synes jeg at denne historien er relevant og spennende for dagens samfunn. Isak ble stamfar til de kristne. Ishmael ble stamfar til muslimene. (Og så starter boken "Moby Dick" med setningen: "Kall meg Ishmael" og det er en favorittbok )

3. Historien har vært viktig for meg gjennom spørsmålet: Hvem er jeg? Og er vi ikke alle mer enn det som ligger i oss selv?

Skilpadda skrev:

Femteklassingen har fått en litt i overkant ambisiøs lekse, synes jeg, og jeg ber pent om hjelp fra dere.

Ja, for svarene han har fått fra meg er absolutt ikke ambisiøse.

Min favoritthistorie er den om den barmhjertige samaritanen.
Da jeg var liten likte jeg den best fordi han gikk liksom utenfor rammen, han tenkte selv og gjorde det han mente var riktig. To personer som man kanskje hadde forventet mere av lot som ingenting og gikk forbi mannen som trengte hjelp.
Det har vært viktig for meg mange ganger, gitt meg inspirasjon til å ikke være en blind sau i saueflokken som bare følger lederen, men å ta egne valg ut i fra hva som er viktig for meg.

Toffskij skrev:

Er det for seint å svare?

1) Jeg tror jeg må si scenen der Jesus er i Getsemane-hagen og ber Gud om å slippe å gå gjennom hele arresten og korsfestelsen (Markus 14, 32–42).

Det er en veldig flott scene. Den (Gethsemane) er et høydepunkt i Jesus Christ Superstar (som religionslæreren min på videregående viste til oss i en dobbelttime), særlig i plateversjonen jeg har med Ian Gillan som Jesus. "God, thy will is hard, but you hold every card … I shall drink your cup of poison - nail me to your cross and break me; bleed me, beat me, kill me, take me now, before I change my mind!"

Toffskij skrev:

(En god, men mindre alvorlig kandidat er zombie-passasjen i Matteus 27, 52–53:

Aj, aj, hvis vi er over i denne kategorien så må jeg si at et høydepunkt for meg var da Noa, etter å satt båten på tørt land, feiret med å drikke seg dritings. Greit nok, sikkert litt vanskelig å beregne etter all tiden til sjøs. Men så kom det merkelige: Sønnen hans kom inn (uforvarende) og fikk se han full, og så straffet Noa sønnesønnen. Merkelige greier, jeg ser hele opptrinnet for meg, og det er jo like lallende irrasjonelt som fulle folk gjerne er. (Orginalhistorien her)

Skilpadda skrev:

Femteklassingen har fått en litt i overkant ambisiøs lekse, synes jeg, og jeg ber pent om hjelp fra dere. Han skal stille følgende tre spørsmål til ti personer:

1. Hva er favoritteksten (eller historien) din i Bibelen?
2. Hvorfor liker du den best?
3. Nevn en situasjon der den har vært viktig for deg.

Veldig hyggelig hvis flere av dere tar dere bryet med å svare. Særlig hvis dere greier å gi korte svar. Jeg skal prøve å svare selv, for å komme i gang.

Åh. Det ble litt vanskelig, det er jo mange partier i Bibelen jeg egentlig liker veldig godt. Jeg får gå for førsteinnskytelsen, og det er historien om da Rahab hjalp de israelittiske speiderne i byen Jeriko, som skulle jevnes med jorden.

Eller. Nei. Vent. Herlighet, hele byen ble jo ødelagt, og bare hun og familien overlevde? Jeg tror kanskje jeg bare likte den før fordi jeg synes navnet "Rahab" er så fint.

Den med han som slo eselet som plutselig kunne snakke?

I´ll be back.

Jeg er mest glad i Paulus' første brev til Korinterne, 13 kapittel:
Om jeg taler med menneskers og englers tunger,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle.

2 Om jeg har profetisk gave,
kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap,
om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell,
men ikke har kjærlighet,
da er jeg intet.

3 Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,
ja, om jeg gir meg selv til å brennes,
men ikke har kjærlighet,
da har jeg ingen ting vunnet.

4 Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig,
den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig.

5 Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget,
er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde.

6 Den gleder seg ikke over urett,
men har sin glede i sannheten.

7 Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.

8 Kjærligheten tar aldri slutt.
Profetgavene skal bli borte,
tungene skal tie
og kunnskapen forgå.

9 For vi forstår stykkevis og taler profetisk stykkevis.

10 Men når det fullkomne kommer,
skal det som er stykkevis, ta slutt.

11 Da jeg var barn, talte jeg som et barn, tenkte jeg som et barn, forsto jeg som et barn.
Men da jeg ble voksen, la jeg av det barnslige.

12 Nå ser vi i et speil, i en gåte,
da skal vi se ansikt til ansikt.
Nå forstår jeg stykkevis,
da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut.

13 Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet.
Men størst blant dem er kjærligheten

2. Grunnen til at dette sier meg noe, på tvers av årtusenene og landegrensene er at det - for meg - ligger en sannhet og en erkjennelse i at man kan være så snill og flink og tøff man bare vil, men har man ikke den underliggende romsligheten, så er man bare en liten fis. (Klingende bjelle.) Jeg tolker kjærlighet i denne sammenhengen som romslighet, raushet, varme og omsorg, egenskaper som gjør et samfunn hyggeligere, mennesker lunere og verden til et fredelig sted. Mer av dette i midtøsten og det ville blitt hyggeligere med en gang. jeg forstår også teksten dithen at kjærlighet er noe som er mye større enn den direkte følelsen mellom mennesker, men noe tidløst, grenseløst, som skiller oss fra dyr og som er en forutsetning for en vellykket sivilisasjon. En respekt og en anerkjennelse av at mennesker er ukrenkelige, rett og slett.

(Passasjen om det å være barn og forstå stykkevis tolker jeg som at den romsligheten som ligger i kjærlighetsbudskapet krever livserfaring, rett og slett. )

3. Første gang jeg virkelig fikk med meg denne tekstpassasjen var da jeg så filmen av Bleu av Krystof Kieslowski.

http://www.youtube.com/watch?v=_-XYYJnGDo4&feature=related

Den har vært med meg siden og da vi giftet oss i 2008 var dette det tekststykket vi ønsket å ha med i vielsen.

Dette var en fin tråd, og jeg håper mange flere vil svare, selv etter SP har fått svarene hun trenger. Spennende å lese det dere skriver!

Ah. Efeserne 6:4, eller der i nærheten et sted.

"Dere fedre, irriter ikke deres barn."

Den har vært brukt jevnlig.

Sir Limpalot skrev:

Hæ? Ikke helt sikker på om vesla har 10 personer i omgangskretsen som KAN en tekst fra bibelen, langt mindre har vært i situasjoner hvor de har føltes viktige...
På tross av at faget nå heter RLE legges det tydeligvis til grunn at barna skal kjenne mange kristne.
I overkant ambisiøst? Ja, men lurer på om de får den samme leksen til andre religiøse tekster?

Tror kanskje mine barn hadde havnet med en del sånne svar:
1. Aner ikke.
2. Ikke relevant.
3. Ikke relevant.

Lykke til! :hjelpsom som få: 🙄

Det går fint an å ha kjennskap til Bibelen selv om man er ateist eller tilhører annen trosretning. Jeg vil til og med anbefale å ha det, også for mine barn.

Enig med Mav, jeg synes det er ganske fjortis å trassignorere tunge kulturbærende tekster på den måten.

Vanskelig å bestemme seg, men en jeg liker godt er starten på joh. 1. brev. Fordi det forteller på en litt poetisk, veldig fin måte om hva kristendom er, om fortid, nåtid og fremtid. Men jeg greier ikke peke på noen situasjon det har betydd spesielt mye på noe vis.

Livets ord
1Det som var fra begynnelsen, det vi har hørt, det vi har sett med egne øyne, det vi så og som hendene våre tok på, det forkynner vi: livets ord. 2 Og livet ble åpenbart, vi har sett det og vitner om det og forkynner dere det evige liv, som var hos Far og ble åpenbart for oss. 3 Det som vi har sett og hørt, forkynner vi også for dere, for at dere skal ha fellesskap med oss, vi som har fellesskap med Far og med hans Sønn Jesus Kristus. 4 Og dette skriver vi for at vår glede skal være fullkommen.
Lev i lyset
5 Dette er budskapet vi har hørt av ham og forkynner for dere: Gud er lys, det finnes ikke mørke i ham. 6 Sier vi at vi har fellesskap med ham, men vandrer i mørket, da lyver vi og følger ikke sannheten. 7 Men dersom vi vandrer i lyset, slik han selv er i lyset, da har vi fellesskap med hverandre, og blodet fra Jesus, hans Sønn, renser oss for all synd.
8 Sier vi at vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, og sannheten er ikke i oss. 9 Men dersom vi bekjenner våre synder, er han trofast og rettferdig, så han tilgir oss syndene og renser oss for all urett. 10 Sier vi at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og hans ord er ikke i oss.

Sir Limpalot: Også du da. Du skal jo ikke gå fjortis. (prøver å jobbe inn nytt uttrykk.)

Jeg var kanskje litt vrang mot Limpalot her, jeg er jo helt enig i at det nok er ganske mange som ikke akkurat har noe særlig til svar på stående fot her. (Men de fleste vil kanskje være hjelpsomme nok til å vri ut av seg juleevangeliet eller noe slikt.) Og definitivt i at leksa var svært mye forlangt av en tiåring.

Perfekt lekse for folk i trettiåra, derimot! For en fin tråd!

Toffskij skrev:

Perfekt lekse for folk i trettiåra, derimot! For en fin tråd!

Jeg synes jo at også vi førtiåringer sklir rett inn i tråden.

Fineste tråden på lenge.