Vil du være med på en religionslekse?

... og det er jo umulig å lese og forstå Silmarillion uten å ha referansene fra bibelen!

Toffskij skrev:

Har du tenkt over at de kanskje er kjedelige fordi du mangler de nødvendige referansene?

Nei, fordi det er selve formen jeg ikke liker, skrivestilen. Ikke historiene i seg selv. I USA fikk jeg muligheten til å besøke diverse karismatiske kirker i sørstatene, og flere av predikantene fortalte historiene med humor, innlevelse og følelser, slik at det ble skikkelig interessant. Lese samme historiene i bibelen? Dørgende kjedelig. Lese Shakespeare? Dørgende kjedelig. Se Romeo+Juliet? Fantastisk.

Men jeg liker å lese Bjørnsson og Tarjei Vesaas da.

O, Tally, thou hast cleft my heart in twain!

Jeg er aller mest glad i Tennessee Williams da.

Maverick skrev:

... og det er jo umulig å lese og forstå Silmarillion uten å ha referansene fra bibelen!

For ikke å snakke om "Small Gods" av Pratchett!

Men hallo! Dere greier tydeligvis ikke lese hva jeg skriver. Jeg har (en god andel av) referansene, jeg har lest bibelen, jeg finner skrivestilen(e) kjedelig, men syns de gjør seg i annet format.

Tallulah skrev:

Men hallo! Dere greier tydeligvis ikke lese hva jeg skriver. Jeg har referansene, jeg har lest bibelen, jeg finner skrivestilen(e) kjedelig, men syns de gjør seg i annet format.

Hm? Jeg leser helt fint hva du skriver? Min oppramsing av bøker jeg elsker som hadde vært ganske meningsløse uten å kjenne bibelen var ikke myntet på deg.

Maverick skrev:

Hm? Jeg leser helt fint hva du skriver? Min oppramsing av bøker jeg elsker som hadde vært ganske meningsløse uten å kjenne bibelen var ikke myntet på deg.

Ok. Det ser nemlig sånn ut når du følger Toffens innlegg hvor hun lurer på om jeg mangler referansene, med "... Og [...]"

Hvis du synes Shakespeares skrivestil er kjedelig, mangler du referanser. Objektivt sett.

Jeg synes også det er vanskelig å ta alvorlig en påstand om at skrivestilen i alle bibeltekstene er kjedelig.

Javel.

Tallulah skrev:

Ok. Det ser nemlig sånn ut når du følger Toffens innlegg hvor hun lurer på om jeg mangler referansene, med "... Og [...]"

Åja. Nei, det var mer at Silmarillion var en henvisning til tidligere snakk om Ringenes Herre, og så kom jeg på Small Gods litt etterpå. (Siden jeg leste den i går...)

Jeg mener det faktisk ikke som en fornærmelse, jeg synes egentlig det du sier, illustrerer poenget mitt veldig godt, Tally. Uten referansene dør verkene. Og det er sørgelig om noe så fantastisk som f.eks. Shakespeare skal miste surstofftilgangen. Eller Brødrene Karamazov, f.eks., som sier noen av de mest interessante tingene jeg har lest om tro og valg, men som blir «kjedelig» og uforståelig om man mangler bibelreferansene.

Ble jeg til Janne Haaland Matlary nå?

Referansedybde er alltid av det gode, synes jeg, og jeg skjønner ikke at det går an å synes at man ikke trenger flere/bedre referanser. :elfenbenstårn:

Toffskij skrev:

Generelt brenner jeg for at vi skal fortsette å fortelle referansetunge historier. Gjenfortelle Odysseen ved middagsbordet og sånn.

Den er det jo masse referanser til. Var og så Istid 4 på kino og der var det jaggu meg noen sirener som sang. 🙂 (Fra Oddysseen liker jeg at godt at Penelope - den utro tøyta!! - ikke greide å vente på Odyssevs i 30(?) år. )

Jeg får virkelig ikke frem hva jeg mener fordi jeg liker Shakespeare veldig godt dramatisert. På "originalspråket" til og med. Jeg syns mange av historiene i bibelen kan være, morsomme, interessante, såre, skrekkelige og relevante. Det er altså ikke historiene og tankene jeg finner kjedelige. Men jeg syns for det første det er kjedelig å lese teaterstykker, og jeg syns det er kjedelig å lese i bibelen. På grunn av skrivestil. Jeg syns det handler om personlig preferanse, ikke hvorvidt man mangler referansene eller ikke. Akkurat som ekstremt dyktig laget musikk kan være ultrakjedelig. Toto sine låter for eksempel, hadde vært mye mer interessant å høre på om et skranglete punkband spilte dem, enn flinkismusikerne i Toto selv. Et perfekt maleri kan være kjedelig å se på, selv om håndverket er bra. Jeg betviler altså ikke håndverket til Shakespeare, men jeg betviler noe av håndverket til noen av skribentene i bibelen. Det betyr ikke at jeg fratar bibelen dens plass i kulturhistorien.

Jeg kan interessere meg for språket hos begge på grunn av historikk, hvordan kultur har blitt formidlet oppigjennom tidene, men når jeg leser for å underholdes, velger jeg tekster som blir formidlet anderledes.

Jeg har aldri påstått at jeg ikke trenger fler/bedre referanser.

La meg bare starte med å si at jeg ikke driver og anklager deg for kulturløshet og grunne referanser, Tally. Du vet at jeg beundrer deg for hvor godt orientert du er i massevis av kultur. Men here goes.

Jeg liker godt å lese skuespill, men de er jo tekster skrevet for muntlig framføring – det er meningen at noe skal tilføres, så sånn sett kan jeg være med på musikkanalogien. Men likevel, dette hørtes jo nesten ut som et argument mot å lese selv i det hele tatt?

Dessuten tror jeg at en god framføring av en tekst nettopp bøter på referansemangel – skal du framføre en tekst godt, må du forstå den til bunns, og da må du faktisk ha vært gjennom noteapparatet om det er snakk om en eldre, vanskeligere tilgjengelig tekst, som bibeltekstene og Shakespeare. Og da kan du framføre teksten så den kommer til sin rett, med riktig følelse og vektlegging, så den føles friskere og yngre.

1. I Tredje Mosebok 19:18 står det at «Du skal elske din neste som deg selv.»
«Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal også dere gjøre mot dem. For dette er loven og profetene i en sum.» (Matteus, 7:12)

2. Den er allmenn, og kan gjelde på tvers av religioner og ikkereligiøs tilknytning.

3. Jeg bruker den hele tiden, som en rettesnor for egen moral/væremåte.

Jeg har laget en spin-off: http://www.foreldreportalen.no/forum/showthread.php?t=142039