Når foreldre ikke kan hysje på barna sine

Jeg ville ha satt meg slik at jeg kunne enkelt forlate rommet.

I kirkesammenheng spørs det litt på typen gudstjeneste. Som oftest har vi gjort noen grep for å holde Mazungen litt i ro, men det kan jo bli litt visking osv som noen finner irriterende. I begravelse har jeg hatt noen lenger bak som kan steppe inn for meg om Mazungen fikk for mye maur i rompa. Neste gang er hun nok stor nok til å ønske å delta selv, men likevel skal hun ha muligheten til å gå ut, mens vi voksne blir igjenn.

I fjor i november var det en stor sak her om at man måtte betale bilett for å få med seg et lite barn på en forestilling beregnet for større barn. Jeg syntes det var ganske samenlignbart. Hvorfor ha med seg et barn som ikke har glede av forestillingen og som da potensielt ødelegger andres forestilling?

Kie:

Tertitten skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor man ikke bare sier i fra på en hyggelig måte i stedet for å sitte og irritere seg og bruke opp masse energi på å være sur.

I utgangspunktet syns jeg foreldre skal sørge for at det er unødvendig at andre skal måtte be dem dempe seg. Når det er sagt, så er det ikke alltid så lett å si fra om slikt. Det er ikke hyggelig å føle at en irettesetter andre, selv om man sier det på en hyggelig måte. Det er ikke alltid det blir særlig godt mottatt heller. Jeg satt for eksempel på en juleforestilling der toern skulle opptre. Ved siden av meg, midt i salen, satt en mor med en baby som hylte og hylte. Ingen av oss som satt der hørte et kvidder at hva som skjedde på scenen, men damen gjorde ingen mine til å gjøre noe med det. Så da spurte jeg om hun kunne tenke seg å ta med barnet ut, så vi andre kunne få høre. Gjett om hun ble sinna! Hun hadde også rett til å høre på sitt barn der oppe, fikk jeg beskjed om. Hun gikk likevel litt bak i salen etterhvert, og etterpå kom det flere opp til meg og takket meg for at jeg hadde sagt fra.

Niobe skrev:

Det er ikke lett heller da. Så har man ikke barnevakt, og tar med seg barna på foreldremøte. Da blir det tråd på foreldreforumene om bråkete barn. Neste møte blir man heller hjemme, og hva skjer? Da kommer trådene om sløve foreldre som aldri stiller opp...

Jeg sier ikke at man ikke kan ta av barna støvlene om de løper inne, men vi er da jammen ikke mye lette å gjøre til lags heller.

Eh, tar du deg nær av tråder på offentlige, anonyme nettforum? Tuller du nå?

Esme skrev:

Eh, tar du deg nær av tråder på offentlige, anonyme nettforum? Tuller du nå?

Hva får deg til å tro det?

Kasia skrev:

Jeg er enig i denne og tenker at det er mye rart folk irriterer seg over. 🙄 Hvis man ikke hører hva som blir sagt så får man si fra da.

Enig - med både deg og Niobe.

Og jeg har en teori om at dette er en kvinne-greie. Si noe kan man ikke gjøre, men gud så mye man kan baksnakke, himle med øyne og være sarkastisk. 🙄 Syns man andre forstyrrer, kan man ikke si i fra? Skal man virkelig forvente at alle andre skal skjønne hva en selv føler og tenker i øyeblikket?

Niobe skrev:

Hva for deg til å tro det?

Dette innlegget her:

Niobe skrev:

Det er ikke lett heller da. Så har man ikke barnevakt, og tar med seg barna på foreldremøte. Da blir det tråd på foreldreforumene om bråkete barn. Neste møte blir man heller hjemme, og hva skjer? Da kommer trådene om sløve foreldre som aldri stiller opp...

Ut i fra det du skrev kunne det virke som at du blir lei deg over at det kommer tråder på foreldreforumene om det og at du følte deg truffet.

Jeg har ikke hatt inntrykk av at du er spesielt sart, så derfor måtte jeg spørre.

bina skrev:

Enig - med både deg og Niobe.

Og jeg har en teori om at dette er en kvinne-greie. Si noe kan man ikke gjøre, men gud så mye man kan baksnakke, himle med øyne og være sarkastisk. 🙄 Syns man andre forstyrrer, kan man ikke si i fra? Skal man virkelig forvente at alle andre skal skjønne hva en selv føler og tenker i øyeblikket?

Det skal ikke mye innlevelse til for å skjønne at det er forstyrrende at barn bråker på et møte eller en konsert eller liknende. Er det ditt barn - ta ansvar og ikke overlat det til noen andre.

Esme skrev:

Eh, tar du deg nær av tråder på offentlige, anonyme nettforum? Tuller du nå?

Jeg er helt på linje med Niobe. Galt blir det uansett. Det er galt hvis man ikke sier noe. Det er til og med galt hvis man sier noe, for da er det alltid noen som mener noe om det man sa, hvordan man sa det - "tenk å snakke sånn til en unge... hun gjorde jo bare som barn gjør!". Og stiller man ikke, så er jammen det galt også. Da snylter man jo på de andre foreldrene som stiller opp for barnas beste.

Esme skrev:

Ut i fra det du skrev kunne det virke som at du blir lei deg over at det kommer tråder på foreldreforumene om det og at du følte deg truffet.

Nå har jeg aldri vært nødt til å ta med poden på foreldremøter, eller blir hjemme i mangel på barnevakt, heldigvis. Poenget mitt var at for de som er nødt til velge enten eller, så er det jammen ikke lett å velge noe folk kan klare å godta. Reaksjoner blir det gjerne uansett. Jeg hadde ikke brydd meg. 😉

bina skrev:

Jeg er helt på linje med Niobe. Galt blir det uansett. Det er galt hvis man ikke sier noe. Det er til og med galt hvis man sier noe, for da er det alltid noen som mener noe om det man sa, hvordan man sa det - "tenk å snakke sånn til en unge... hun gjorde jo bare som barn gjør!". Og stiller man ikke, så er jammen det galt også. Da snylter man jo på de andre foreldrene som stiller opp for barnas beste.

Ja, og så? Om man hysjer på en unge så er jo de som ikke er hysjere uenige og sier ifra om det, om man ikke gjør det så er hysjerne uenig. Det er jo ikke de samme som er uenige? Dessuten er det da masse mennesker hvis uenighet i hvordan jeg gjør ting bekrefter for meg at jeg gjør det riktig.

Esme skrev:

Ja, og så? Om man hysjer på en unge så er jo de som ikke er hysjere uenige og sier ifra om det, om man ikke gjør det så er hysjerne uenig. Det er jo ikke de samme som er uenige? Dessuten er det da masse mennesker hvis uenighet i hvordan jeg gjør ting bekrefter for meg at jeg gjør det riktig.

Jeg er i overkant trøtt, jeg er det.

Esme skrev:

Ja, og så? Om man hysjer på en unge så er jo de som ikke er hysjere uenige og sier ifra om det, om man ikke gjør det så er hysjerne uenig. Det er jo ikke de samme som er uenige? Dessuten er det da masse mennesker hvis uenighet i hvordan jeg gjør ting bekrefter for meg at jeg gjør det riktig.

Hæ?

Hvis poenget ditt var at "lags åt alle kan ingen gjera" så er jeg enig.

Og jeg står fortsatt ved at mener man noe bør man si det, ikke forvente at andre har lest tankene dine og avverget potensiell irritasjon hos deg.

bina skrev:

Hæ?

Hvis poenget ditt var at "lags åt alle kan ingen gjera" så er jeg enig.

Og jeg står fortsatt ved at mener man noe bør man si det, ikke forvente at andre har lest tankene dine og avverget potensiell irritasjon hos deg.

Synes du det er vanskelig å lese tankene til folk som sitter på voksenmøte og skal høre fra taleren sier, men det løper unger rundt og hyler?

safran skrev:

Jeg er i overkant trøtt, jeg er det.

bina skrev:

Hæ?

Hvis poenget ditt var at "lags åt alle kan ingen gjera" så er jeg enig.

Og jeg står fortsatt ved at mener man noe bør man si det, ikke forvente at andre har lest tankene dine og avverget potensiell irritasjon hos deg.

Det forrige innlegget mitt bør vel nomineres til en eller annen kategori for tåkete innlegg.

Men det var det jeg mente ja. Poenget er at man må stå for det man mener selv og så kommer det alltid til å være noen som er uenig.

Og jeg er veldig enig i at man bør si ifra dersom man irriterer seg, jeg ser lite poeng i å hysje på barnet mitt dersom han verken plager meg eller de i nærheten. Jeg tror jeg har såpass lav terskel at jeg reagerer omtrent samtidig med de fleste, men om det er noen i nærheten som har lavere terskel enn meg, så får de si ifra altså. Og om jeg har dårlig selvinnsikt og har alt for høy terskel på bråk, så har jeg jo ingen mulighet for å skjønne det om ikke de som irriterer seg sier ifra.

Enig med Hattifnatten, at grensene er forskjellig for hva man tåler utifra hvor man er. Jeg synes takhøyden for barnebråk i en kirke bør være stor.

På et foreldremøte er jeg lite tolerant for bråk, da et sånt møte er for foreldrene, ikke barn. Dersom jeg ikke hadde hatt barnevakt for ungen min, hadde jeg heller latt være å gå, dersom barnet mitt ikke kunne holde på med stille sysler mens foreldremøte varte. Dessuten kan ting bli tatt opp der som ikke egner seg for barneører.

Jeg har av og til blitt spurt av foreldre om barnet deres kan være hos oss under foreldremøter, dersom de ikke har fått barnevakt. Jeg kunne ønske at folk ikke var så redde for å spørre andre i klasse\barnehage om dette. Mye bedre enn å ta dem med.

Noen ganger har mødre hatt med babyer på foreldremøte, men har som regel gått ut hvis de begynner å skrike. Jeg hadde sagt ifra hvis vedkommende ikke gikk ut hvis den skrek overdøvende. Men man kan si fra på en hyggelig måte.

Lykken skrev:

Synes du det er vanskelig å lese tankene til folk som sitter på voksenmøte og skal høre fra taleren sier, men det løper unger rundt og hyler?

Det er vel egentlig der mye av problamtikken ligger, kanskje? At veldig mange av oss sitter med en del automatiske ryggmargsreflekser med tanke på HVA, NÅR og HVOR det er greit å la små (eller store) gjør ulike ting. Jeg selv er av dem som liksom forventer at de aller fleste av oss ser dette på samme måte, særlig i de tilfellene der våre barn gjør ting som direkte/indirekte negativt går ut over 3.part. Tydeligvis tar jeg feil i mine antagelser. Det viser seg at mange faktisk MÅ bli fortalt at barna bråker så man ikke hører noe, nettopp fordi det ikke er selvsagt at man oppfatter at andre synes det er et problem.

Bråk under møter er et fenomen som jeg forøvrig fint kan overføre til voksne også. Jeg var nylig på et foreldremøte i skolens regi, UTEN barn. Det trampet inn mødre på høye, bråkete, hæler, jevnt og trutt i nærmere en TIME etter at møtet hadde startet, det var ikke snakk om å liste seg på tå inn mens rektor snakket. Det ringte i mobiler, putret fra tekstmeldinger og folk hostet og skrapte med stolene. Herregud, det hørtes ut som om enkelte drev med stolleken! Kanskje burde jeg kastet meg over mikrofonen og bedt folk ta seg sammen...

Billa skrev:

Det er vel egentlig der mye av problamtikken ligger, kanskje? At veldig mange av oss sitter med en del automatiske ryggmargsreflekser med tanke på HVA, NÅR og HVOR det er greit å la små (eller store) gjør ulike ting. Jeg selv er av dem som liksom forventer at de aller fleste av oss ser dette på samme måte, særlig i de tilfellene der våre barn gjør ting som direkte/indirekte negativt går ut over 3.part. Tydeligvis tar jeg feil i mine antagelser. Det viser seg at mange faktisk MÅ bli fortalt at barna bråker så man ikke hører noe, nettopp fordi det ikke er selvsagt at man oppfatter at andre synes det er et problem.

Bråk under møter er et fenomen som jeg forøvrig fint kan overføre til voksne også. Jeg var nylig på et foreldremøte i skolens regi, UTEN barn. Det trampet inn mødre på høye, bråkete, hæler, jevnt og trutt i nærmere en TIME etter at møtet hadde startet, det var ikke snakk om å liste seg på tå inn mens rektor snakket. Det ringte i mobiler, putret fra tekstmeldinger og folk hostet og skrapte med stolene. Herregud, det hørtes ut som om enkelte drev med stolleken! Kanskje burde jeg kastet meg over mikrofonen og bedt folk ta seg sammen...

Jeg var også på foreldremøte nettopp, og enkelte satt og snakket høyt sammen mens rektor snakket. Jeg blir litt sånn over at folk gjør det uten å forsøke å senke stemmen engang. En satt og sendte og mottok meldinger under hele møtet, med duringen på. Alle skvatt jo til hver gang det kom en melding. Vi satt i et ganske lite rom, så alle fikk det med seg.

Jessica skrev:

Helt enig. Dette har jeg også sett i andre sammenhenger som f.eks. kirken. Det er greit at barna rusler litt rundt, men når de begynner å løpe rundt i gangen og lager lyd da burde foreldrene si i fra. Barn må lære seg å vise respekt for andre tidlig. Om de ikke forstår det når de er 2-3 år så er det likevel viktig å synliggjøre det. Foreldrene får heller ta barnet sitt med ut en tur om det ikke roer seg.

Det er vel bedre at de kommer i kirken enn at de holder seg hjemme fordi noen syns små barn er urolige.

På den andre siden. Hadde jeg ikke fått barnevakt til et foreldremøte tror jeg jeg hadde blitt hjemme, og fått referat i stedet. Mine hadde ikke klart å sitte i ro i 2-3 års alderen, så jeg hadde nok spart meg selv, ungene og de andre voksne mye ved å holdt oss hjemme.
Og selvfølgelig er jeg tilhenger av å lære ungene respekt, bare for å ha sagt det.

Hattifnatten skrev:

mine barn løper i kirken og noen ganger også rundt alteret. Prøver å begrense dem litt av hensyn til andre men jeg tror ikke de hadde likt seg så godt om de hadde måtte sitte på stas hele tiden. På foreldremøte synes jeg det blir annerledes. Det er et møte for foreldre og der bør man kunne forvente at folk tar med seg barn ut om det blir for mye bråk. Gudstjenester er for alle.

På julegudtjenesten løp Hannah oppe ved alteret ganske mye, helt til hun ble løftet opp av han klokkeren som sto der sammen med presten, og fikk sitte på hans arm og se utover hele forsamlingen. Presten sier jo at det er ok at barna løper og sånn, men jeg kjenner nå at jeg blir litt stresset likevel. 😮

I situasjonen over så er det som Hattifnatten sier et foreldremøte. Og da synes jeg man kan begresne barnebråk mest mulig.