Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

Polyanna skrev:

Ahem, det er greit at kaffe ikke er så grusomt USUNT (noe er det, men ikke mye), men å kalle det SUNT er å ta i.

Hmpf.

Hattifnatten skrev:

Selv om kaffe drikkes av svært mange tror jeg folk flest er mer bevisst på å ikke ta for gitt at alle drikker det eller orker å drikke det til alle døgnets tider.

Det er jo fint, i så fall.

Forresten, til noe som ble sagt tidligere i tråden om hvorfor man skal venne seg til noe man ikke liker: Akkurat kaffe er det praktisk å "være i stand til" å drikke litt av, nettopp fordi man da slipper å be om alternativer dersom det ikke tilbys alternativer i utgangspunktet (og man ikke egentlig har behov for te, vann eller brus). Man kan jo bare nippe litt til den første koppen og ikke lage noe mer oppstyr rundt det.

Men vann er jo et alternativ som alltid kan tilbys, i hvert fall stort sett der man har en spring og et glass i nærheten. Jeg ikke så mye som vurderer å begynne å drikke kaffe bare for å please andre. Men for all del, står valget mellom kaffe og døden, så skal jeg alltids klare å nippe litt.

Hattifnatten skrev:

Jeg tror også stadig flere blir glad for å bli tilbudt et glass vann framfor brus på besøk. De gangene jeg blir tilbudt brus ber jeg om å heller få et glass vann. Jeg bryter kanskje sosiale koder på den måten, men brusdrikking orker jeg ikke.

Jeg synes det er litt pussig å tilby voksne mennesker et glass brus...

Men for meg har alltid brus vært tilbydt som barnedrikke i selskaper. Voksne har drukket kaffe og te.

Innser at det nok er jeg som tilhører minoriteten her altså. Eller at jeg mentalt henger fast i 70-tallet.

Iset skrev:

Men da er det jo en fin mulighet å fra nå av begynne å tenke på at ikke alle liker kaffe eller te, slik at du alltid har det i bakhodet når du får ukjente gjester på besøk.

Jeg er klar over det, altså. Og det er ikke så ofte ukjente stikker innom, men det hender jo at f.eks. foreldre av Podens venner er her for å hente egne håpefulle, og da er det hyggelig å kunne tilby en kopp god kaffe, selv om det ikke egentlig er et "kaffebesøk", mens å gi dem et glass vann er liksom ikke å servere noe, det er mer sånt man gjør for å dekke et behov. (Og brus har vi aldri.)

@Mim: Jeg også. Du må bli ferdig med disse graviditetsgreiene dine snart, så finner vi oss en by å møtes i!

Jeg bare spør om de vil ha noe å drikke og så kan jeg feks. ramse opp det jeg har tilgjengelig. Og det pleier å være en del. 🙂

Ja, gravide kan jeg selvfølgelig ikke forholde meg til i det hele tatt. Makan til sosiale utskudd.

Jeg sier ofte ja til ting jeg ikke har noe voldsomt lyst på, nipper litt eller bare holder i glasset eller koppen, uten å lage noe føss.

Slik har jeg lurt meg greit gjennom starten på flere graviditeter, feks.

Selv byr jeg alltid de jeg ikke helt vet hva drikker på svart eller grønn te, kaffe, farris, vann eller for tiden: hjemmelagd ripssaft.

Madam Mim skrev:

hjemmelagd ripssaft.

Ja, Skilp, snart ferdig! 10 uker igjen i morgen!

Cuyahoga: Brus er barnedrikke i mitt syttitallshode, ja. Vi drikker aldri brus, så hvis vi en sjelden gang har noe i kjøleboden, så går det gjerne ut på dato. Og brus er ikke noe jeg tenker på å sette frem til mat, der byr jeg gjerne på vann, øl, alkoholfritt øl, vin eller for tiden: hjemmelaget ripssaft.

Madam Mim skrev:

hjemmelagd ripssaft.

*siklesikle*
Jeg vil også ha!

Hattifnatten skrev:

I min verden hvor det tilbys litt for voldsomme mengder kaffe og kaker i blant er jeg klar over at kaffe og kaker har en betydning i en sosial sammenheng. Likevel mener jeg at det ikke er verken kaffen eller kakene som er det sosiale limet. Limet handler om så mye mer i møtet enn kaffen og kakene.
Ordene som blir sagt, måten man takker nei på og relasjonen betyr nesten alt.

Det er heller ikke sånn at folk flest forventer at man skal like det samme. Det med forventning om at alle liker kaffe er noe som er veldig på vei ut. Jeg opplever i alle fall sjeldent at folk forventer at jeg drikker kaffe og blir skuffet og lei seg om jeg takker nei. Jeg takker ofte nei til kaffe fordi jeg har en tendens til å drikke for mye på formiddagen og da orker ikke magen mer på ettermiddagen.

Jeg tror dette var annerledes for bare 20 år siden. I forhold til alkohol synes jeg det er direkte trist hvis det er vinen som er det bindende sosialt sett og ikke settingen. Det betyr at mennesker som av ulike grunner ikke kan drikke alkohol i utgangspunktet er utenfor, noe jeg slettes ikke synes er greit i det hele tatt.

Dette synes jeg var veldig godt sagt, i likhet med de andre innleggene til Fnatten i denne tråden.

Jeg synes det er litt skremmende hvor stor normativ kraft alkohol har i samfunnet. Nå er jeg ikke avholds, men jeg kjenner at jeg får litt lyst til å være det i trass mot enkelte av holdningene som kommer frem her.

Heilo skrev:

Dette synes jeg var veldig godt sagt, i likhet med de andre innleggene til Fnatten i denne tråden.

Jeg synes det er litt skremmende hvor stor normativ kraft alkohol har i samfunnet. Nå er jeg ikke avholds, men jeg kjenner at jeg får litt lyst til å være det i trass mot enkelte av holdningene som kommer frem her.

Hvilke holdninger? At man setter pris på rusen betyr ikke at man krever at andre skal gjøre det.

alfaCharlie skrev:

Hvilke holdninger? At man setter pris på rusen betyr ikke at man krever at andre skal gjøre det.

Det var ikke de holdningene jeg tenkte på. Faktisk synes jeg det var befriende ærlig av deg å si rett ut at rusen er en viktig grunn til at man velger å drikke alkohol noen ganger. Det jeg reagerte på var særlig utsagnene om at avholdsfolk er anale kontrollfriker som ikke kan sette pris på verken god mat, god drikke (drikke kan være godt også om det ikke inneholder alkohol) eller god sex (!), samt at man ikke kan tenke seg å være sammen med noen som ikke drikker alkohol. For meg blir det rett og slett langt over-the-top i forhold til å gjøre alkohol til samfunnsnorm. Som sagt, jeg er ikke avholdsmenneske, men jeg synes det er veldig mange gode grunner til å ikke drikke i mange settinger, og jeg synes det er synd at det så tydelig kommuniseres at det å ikke drikke alkohol likestilles med å frivillig sette seg utenom samfunnet. Det stemmer at det kan fungere sånn i praksis mange ganger, men her argumenteres det normativt for at det er helt naturlig og greit at det er sånn, og det gjør meg både trist og sint. Synes også det er betenkelig at folk som i mange andre sammenhenger liker å fremstå som liberale og radikale i denne saken virker nokså fordomsfulle og verdikonservative.

Ajå. Ja, det var vel også noe tabloide uttalelser.

Hattifnatten skrev:

Det går an å like vin, men samtidig mene at edru personer kan være fine folk å være sammen med og at avholdsfolk ikke generelt er anale og kontrollerende freaks.

Det går sikkert an. Og jeg har ikke så mange "holdninger" til avholdsfolk, i grunnen - folk gjør nå som de vil, og jeg har fint få meninger om drikkevaner eller andre preferanser hos folk jeg ikke kjenner. Blant folk jeg kjenner, finnes det faktisk omtrent ikke avholdsfolk, så jeg trenger på en måte ikke å innstille forventningene mine ut fra det. Alle vennene mine er folk som jeg tidvis drikker øl eller vin sammen med. Det betyr ikke at jeg har bestemt meg for at det ikke går an å omgås avholdsfolk, det har bare mer eller mindre tilfeldigvis blitt sånn.