Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

Det er vel ikkje til å underslå at både kaffe og vin er sosialsamlande faktorar?

Jada, det samme er feks. røyk. Men ikke alle liker det og det er vel alle klar over? Jeg skjønner ikke at et vertsskap kan få panikk av at noen plutselig ikke liker kaffe eller te? Sånt må man jo tenke på når man inviterer gjester? Alle liker faktisk ikke kaffe og te.
Faktisk er det litt motsatt problem her i gjengen, for kun EN av oss drikker kaffe (i hvert fall på jevnlig basis) og de fleste av oss kommer ikke engang på å servere det når vi besøker hverandre. Det er rett og slett ingen som tenker over det, for vi drikker ikke kaffe noen av oss. Jeg har kaffeposer og instant kaffe i skuffen som jeg drar frem ved behov, og det er faktisk uhyre sjelden.

Haugtussa skrev:

Det er vel ikkje til å underslå at både kaffe og vin er sosialsamlande faktorar?

Jeg synes dette er en snodig tankegang. Veldig. Spesielt når det gjelder kaffen. Jeg synes faktisk det er litt leit å lese.

Jeg synes det er mest leit å lese at man tydeligvis blir sett på som en usosial outsider av andre når man ikke drikker kaffe, te eller alkohol. Jeg blir faktisk irritert.

Iset skrev:

Jeg synes det er mest leit å lese at man tydeligvis blir sett på som en usosial outsider av andre når man ikke drikker kaffe, te eller alkohol. Jeg blir faktisk irritert.

Jeg fjaser bare når jeg blir sjokkert over manglende kaffedrikking.

Og nei, det er nok ikke så veldig mange som faktisk mener at man er en sosial outsider hvis man ikke nyter noe av det ovennevnte.

No meinte eg meir i settingen "Ta en kaffi" når nokon kjem innom. Når for eksempel mødre til vennar av ungane er innom er det veldig ok å by på en kaffi. I mitt haud er det lettare enn å by å et glass brus. Mulig det er kulturen her?

Iset skrev:

Jeg synes det er mest leit å lese at man tydeligvis blir sett på som en usosial outsider av andre når man ikke drikker kaffe, te eller alkohol. Jeg blir faktisk irritert.

Eg meiner i alle fall ikkje det. Eg seier berre at det å ta et glass vin sammen eller drikke en kopp kaffi sammen er samlende for meg sjøl og dei eg har rundt meg.

Det at folk får litt panikk av at man sier nei takk til ditt eller datt (kaffe i kaffebesøk eller alkohol på fest) er at man bryter eldgamle gaveutvekslingsritualer som er sosialt lim og en del av en sosial kontrakt for samvær, like gammel som sivilisasjonene selv. Jeg tror ikke alle er bevisste på hvor stor del av vår kultur denne :værsågod, tusen takk"-greien er av vår kultur, men den er stor. Og "værsågod-neitakk"-roter til hele forventning om hva innholdet i relasjonen skal være.

Noen kommer, man byr på det man har, de som kommer skal si ja takk og gjerne ha med noe til vertskapet eller man inviterer tilbake, man har en gjensidighet i relasjonen, man har byttet og deltatt i det samme ritualet.

Når noen sier nei takk, så har de "ødelagt" gjensidigheten i ritualet og setter verten i en vanskelig posisjon, rent kulturelt og tradisjonelt. Den sosiale kontrakten i møte mellom mennesker handler om å kunne gi og kunne motta.

Haugtussa skrev:

No meinte eg meir i settingen "Ta en kaffi" når nokon kjem innom. Når for eksempel mødre til vennar av ungane er innom er det veldig ok å by på en kaffi. I mitt haud er det lettare enn å by å et glass brus. Mulig det er kulturen her?

Jo da, jeg tror jeg skjønte hva du mente. Jeg tror ikke du mener at jeg er en sosial outsider. Men i konteksten det ble skrevet, så ble det rart for meg.

Det er så fint å ha Mim som sette kloke ord i det eg prøve seie noko om!

Det er greit å være bevisst på det Mim sier, og kunne svare at "Nei takk, men hvis jeg kan få et glass vann så blir jeg glad!" eller noe sånt. Ikke sånn at verten må prakke på en vann for i hvert fall gi deg NOE. 😛

Haugtussa har helt rett i sine betraktninger, synes jeg. At man selv ikke drikker kaffe betyr nok ikke at Haugtussa mener eller tenker noe stygt om noen, slik jeg kjenner henne. Bare at "å ta en kaffe" er et rituale som inngir fellesskap og oppfylling av gjensidig forventing av hva ritualet består i. "Værsågod, tusen takk", altså.

Dette er det som i sos.ant og middelalderhistorie kalles gaveøkonomi og beskrives av Mauss slik:

Gaveøkonomien hviler på tre gjensidig betingede og konstituerende forpliktelser: Plikten til å gi, plikten til å motta og plikten til å gi tilbake det man får, eller mer. Disse reglene er på samme tid klare og uklare. Klare nok til å etablere en stabil orden, uklare nok til å binde den samme orden sammen over tid, det diffuse og aldri avsluttede preget sørger for en sosialt samlende følelse av uopphørlig skyldighet.

De som sier nei takk, de bryter med plikten å motta og skaper da brudd i det forventede systemet av værsågod, ja takk som konstituerer et fellesskap/samfunn.

Madam Mim skrev:

Det at folk får litt panikk av at man sier nei takk til ditt eller datt (kaffe i kaffebesøk eller alkohol på fest) er at man bryter eldgamle gaveutvekslingsritualer som er sosialt lim og en del av en sosial kontrakt for samvær, like gammel som sivilisasjonene selv. Jeg tror ikke alle er bevisste på hvor stor del av vår kultur denne :værsågod, tusen takk"-greien er av vår kultur, men den er stor. Og "værsågod-neitakk"-roter til hele forventning om hva innholdet i relasjonen skal være.

Noen kommer, man byr på det man har, de som kommer skal si ja takk og gjerne ha med noe til vertskapet eller man inviterer tilbake, man har en gjensidighet i relasjonen, man har byttet og deltatt i det samme ritualet.

Når noen sier nei takk, så har de "ødelagt" gjensidigheten i ritualet og setter verten i en vanskelig posisjon, rent kulturelt og tradisjonelt. Den sosiale kontrakten i møte mellom mennesker handler om å kunne gi og kunne motta.

Og derfor bør man vær så god lære seg å drikke både kaffe, te og alkohol så fort man er konfirmert, for ikke å bryte med disse tradisjonene? For å sette det litt på spissen.
Jeg skjønner hva du mener, og jeg er jo VELDIG "vert" av meg, jeg må alltid ha noe godt å by på når jeg får gjester. Jeg synes bare ikke man skal få gjester til å føle seg tvunget til å drikke eller spise noe de ikke liker, og jeg er fullt klar over at ikke alle liker alt. Jeg synes det er på tide at kaffe- og tedrikking ikke omtrent er et must slik det var i gamle dager.

Kan hende jeg misforstår det du skrev oppfor nå altså, jeg er selvsagt enig i at det beste er at verten kan tilby noe gjesten liker og som gjesten kan takke for og ta imot. Det kan være så enkelt som et glass vann. Et bra vertskap skjønner faktisk at ikke alle liker kaffe eller te.

Madam Mim skrev:

Haugtussa har helt rett i sine betraktninger, synes jeg. At man selv ikke drikker kaffe betyr nok ikke at Haugtussa mener eller tenker noe stygt om noen, slik jeg kjenner henne. Bare at "å ta en kaffe" er et rituale som inngir fellesskap og oppfylling av gjensidig forventing av hva ritualet består i. "Værsågod, tusen takk", altså.

Det har du heilt rett i. Eg tenker jo ikkje stygt om nokon, men eg meiner fortsatt at i mitt liv og som Mim skrive, i kulturell og tradisjonell sammenheng, er kaffi/vin en viktig faktor i sosial sammenheng. Den binde sammen.


Og så kan en godt diskutere korvidt vi er veldig normbundne, det er anna diskusjon syns eg.

Iset skrev:

Og derfor bør man vær så god lære seg å drikke både kaffe, te og alkohol så fort man er konfirmert, for ikke å bryte med disse tradisjonene? For å sette det litt på spissen.
Jeg skjønner hva du mener, og jeg er jo VELDIG "vert" av meg, jeg må alltid ha noe godt å by på når jeg får gjester. Jeg synes bare ikke man skal få gjester til å føle seg tvunget til å drikke eller spise noe de ikke liker, og jeg er fullt klar over at ikke alle liker alt. Jeg synes det er på tide at kaffe- og tedrikking ikke omtrent er et must slik det var i gamle dager.

Kan hende jeg misforstår det du skrev oppfor nå altså, jeg er selvsagt enig i at det beste er at verten kan tilby noe gjesten liker og som gjesten kan takke for og ta imot. Det kan være så enkelt som et glass vann.

Mim meiner jo ikkje at en skal tvinge nokon. Men som eg skreiv lengre oppe, at kaffe (i dette tilfellet) er et sosialt lim også i dagens Norge er vel dei fleste enige i? Uavhengig av om en er kaffikjerring eller ikkje.

Måten man bryter med forventningene til det sosiale møtet på er alfa og omega. Man må være klar over at man setter verten i en kinkig posisjon (eller i noen kulturer; fornærmer verten på det groveste) når man sier nei takk til noe man blir budt.

Verten vil så gjerne by på noe, ikke sant, og når gjesten sier at h*n ikke drikker kaffe og ikke selv kommer opp med et passe alternativ, så blir de fleste verter ganske stresset etter å finne på noe som får det urgamle ritualet til å gli.

Polyannas forslag om å be om et glass vann istedet løser opp i den sosiale luggingen, mens taushet eller stadige nei til alle forslag gir mer lugging.

På vestlandet og mange andre steder er jo kaker minst like viktig som en sånn sosial greie. Den reklamen med "Krumkakene!" er jo en klassiker i så måte, og veldig på kornet.

Det er vel mange helsesøstre, prester og andre som er en del rundtomkring hjem til folk, som må finne innovative måter å forholde seg til kakebordene på, hvis de ikke skal bli trillrunde. (Min helsesøster løste det med å sykle til alle hjemmebesøk. Så gikk det opp i opp.)

Iset skrev:

Jeg synes det er på tide at kaffe- og tedrikking ikke omtrent er et must slik det var i gamle dager.

Enig - jeg tror dette er en generasjonsgreie også (noe som stemmer overens med teorien som Mim presenterer her). Jeg opplever i alle fall at mange eldre (foreldregenerasjonen, men fremfor alt i besteforeldregenerasjonen) synes det er leit og stusslig at jeg bare vil ha vann å drikke når jeg er på besøk. Det ødelegger nok litt av gleden ved å by på noe. Blant jevnaldrende synes det ikke å være noe problem om man "tar til takke" med et glass vann. (Heldigvis kommer jeg unna ved å forsyne meg grovt av kakefatet. )

Vel, når det i min verden er snakk om å "ta en kaffe", (bortsett fra den livsnødvendige konsumeringen på daglig basis), er det mer snakk om å "treffes". Om de jeg tar en kaffe med ikke nødvendigvis drikker kaffe, er det hipp som happ.

Alle mine jobbmøter blir innledet med spørsmålet "vi skal ikke ta en kaffe en dag og snakke om det?", og det er definitivt ikke kaffen som står i fokus. Det er bare en lettvint måte å si "skal vi møtes?", og ikke minst legge til rette for settingen, type laidback, ikke sitte rundt et møtebord med laptop-en oppe.

Når det er snakk om vin/alkohol blir det noe annet, jeg er ærlig nok til å innrømme at jeg setter stor pris på å være sjarmerende brisen sammen med andre sjarmerende brisne mennesker. Pga. rusen.