Er det virkelig så sjokkerende at noen ikke drikker alkohol?

Jeg drikker nesten ikke, da jeg
1:liker å kunne kjøre hjem
2: liker smaken av Pepsi Max bedre

Har egentlig ikke fått noen spesielle reaksjoner på det heller, ellers så er det at jeg bare ikke merker det

Iset - det er ikke bare "making conversation" da? Som hvis man har noe annet ved seg som folk opplever det som greit å snakke om?

(Også syns jeg du skal dra en breial en jeg da. Si at "Jeg pleier å la være fordi jeg får sånn at jeg må drikke mer og flere dager på rad og husker ikke ting og sånn, så de sa at jeg ikke måtte drikke mer, men tror du det går greit med kanskje bare litt? ")

Jeg synes ikke det er sjokkerende, men det er ikke så vanlig blant de jeg omgås. Jeg har venner som ikke liker øl eller vin, og jeg har venner som ikke drikker alkohol av andre grunner. Vi har det artig sammen uansett, selvfølgelig.

Hattifnatten skrev:

Jeg tror kanskje reaksjonene er større dersom man har flere "grunner" til båssetting. Dersom alle rundt en vet at man er barn av alkoholiker er det lett at konklusjonen blir at man ikke drikker av den grunn. Er man religiøs er det lett at det blir konkludert med at det er grunnen (selv om akkurat det ikke skjer like ofte lenger). Er man seksti år og ser litt sliten ut og er kjent for å feste hardt, men ikke gjør det lenger blir det lett konkludert med at man "måtte stoppe". Miljøet betyr også mye, men jeg er overrasket over hvor mye alkohol betyr i enkelte miljøer rent sosialt, og det hører jeg fra ganske mange hold.

Det vil jeg tro, ja.
Jeg er som regel eneste med MC-lappen, langt svart hår og a-endelser og midtpunkt (bortsett fra på FP-treff der det takk og lov er flere fargesterke mennesker) så jeg vet ikke om noen egentlig legger merke til det om jeg drikker alkohol eller ei. Jeg har liksom ikke resten av faktorene som forventes hvis man skal greie å ramme det hele inn som en "forventet avholdsperson".

smilefjes skrev:

Iset - det er ikke bare "making conversation" da? Som hvis man har noe annet ved seg som folk opplever det som greit å snakke om?

(Også syns jeg du skal dra en breial en jeg da. Si at "Jeg pleier å la være fordi jeg får sånn at jeg må drikke mer og flere dager på rad og husker ikke ting og sånn, så de sa at jeg ikke måtte drikke mer, men tror du det går greit med kanskje bare litt? ")

Det hadde vært fantastisk å prøvd det.

Og jo, du kan ha rett i at det er for å få igang en samtale, men jeg opplever i hvert fall at endel synes det er helt vilt at jeg ikke LIKER alkohol. Det går liksom bare ikke an å synes brus er bedre. Da er jeg enten 15 år gammel i hodet, eller så har jeg bare ikke funnet Rødvinen enda.

Iset skrev:

Jeg liker ikke vin og tror neppe jeg noensinne kommer til å gjøre det. Nå er jeg over 30 år og synes det smaker høgg (både vin og øl) og har overhodet ingen intensjoner om å like det. En bekjent mente at jeg burde tvinge meg til å drikke litt vin i helgene fremover, til slutt kom jeg garantert til å like det. Men hvorfor i all verden ...?

Ja, hvorfor i all verden?

Nå er det jo sånn at de færreste liker vin og øl første gang de smaker. Men jeg syntes rusen hørtes spennende ut, og det var ikke så mange forsøkene som skulle til før jeg faktisk syntes det var veldig godt.

Jeg har helt andre grunner for å drikke vin nå enn da jeg var 17.

Men jeg skjønner deg godt, egentlig. Hvorfor i all verden skal du tvinge i deg noe du ikke synes er godt?

Mozell, i øl glass gjør nytten.

Jeg drikker veldig lite, og det er veldig lite jeg liker ( nei, jeg liker ikke vin eller øl)
og tar mye heller en brus. Men i type lag hvor det "forventes" at man drikker så kjøper jeg bare aplemost eller mozell og ber bartender helle i et ølglass. Så slipper man alle spekulasjonene.

Men vennene våre vet at jeg ikke drikker og peser ikke noe med det.

Jeg sliter litt i selskapelige omgivelser på grunn av det, må jeg innrømme. Eller, aller helst kombinasjonen av at jeg ikke drikker alkohol (hvis jeg kan klare å unngå det, jeg er ikke helt fullstendig avholds), jeg drikker ikke kaffe og spiser ikke kjøtt.
Det blir for hard kost for enkelte,
og noen ganger har det ødelagt det som kunne blitt en fin kveld eller helg eller noe.

Jeg er litt kresen, okei, derfor liker jeg ikke kaffe. Jeg er sta, og har ikke lyst til å tvinge det i meg til jeg liker det. Jeg har en forhistorie som anorektiker og det er bakgrunnen for at jeg sluttet med å spise kjøtt (men det er ikke så gøy å fortelle til alle og enhver), grunnen til at jeg ikke begynte med det igjen var anatomiundervisningen under studiet (noe heller ikke alle behøver å vite). Og ettersom jeg er en sta, skoleflink storesøster med forhistorie som anorektiker har jeg kontrollbehov i slik grad at jeg ikke liker tanken på alkohol, og når det heller ikke smaker godt, så there you go

Nei, dette er ikke ei ramse jeg gir noen på fest,
men det er så mange som vil spørre og gnåle og jeg synes det er kjipt.

Tjorven skrev:

Ja, hvorfor i all verden?

Nå er det jo sånn at de færreste liker vin og øl første gang de smaker. Men jeg syntes rusen hørtes spennende ut, og det var ikke så mange forsøkene som skulle til før jeg faktisk syntes det var veldig godt.

Jeg har helt andre grunner for å drikke vin nå enn da jeg var 17.

Men jeg skjønner deg godt, egentlig. Hvorfor i all verden skal du tvinge i deg noe du ikke synes er godt?

Ja nettopp, det er jo ikke vits i å tvinge seg til å like noe, med mindre det hadde vært noe som kurerte alle slags sykdommer og gjorde planeten fri for krig. Da skulle jeg heller gått litt mer inn for det.

Jeg har drukket min dose alkohol altså, jeg har ravet dritafull rundt i Stavanger sentrum som 15-åring og jeg har vært så full på enkelte fester at jeg har husket bare små bruddstykker fra festene. Og gjort ting i fylla som ikke egner seg på trykk.
Heldigvis var det en relativt kort "ungdoms-fase" og jeg har aldri likt smaken selv om jeg har prøvd ganske mye forskjellig alkohol, både av vin, øl og drinker og diverse. Jeg tvang det i meg for å bli full, og de gangene jeg har drukket litt de siste årene har jeg heller ikke likt smaken. Rusbrus går greit, men jeg foretrekker brus og ser ikke vitsen med å drikke noe med alkohol i bare for å gjøre det. Jeg tåler det heller ikke særlig godt etter vektoperasjonen, så det er jo enda en grunn for å la være.

Jeg er ikke veldig glad i alkohol. Dels liker jeg ikke øl, rødvin, sånne søte ting som bailes (?) og andre ting. Dels liker ikke jeg den forandringen mennesker gjennomgår når de drikker. Selv om de ikke blir ekle og ubehagelige. Jeg liker ikke å forandre meg sånn selv. Jeg kan en sjelden gang ta et glass hvitvin, en rusbrus eller cider. Likevel så foretrekker jeg Pepsi max. Opplever sjelden at folk blir sjokkerte over det.

Mange spør hvorfor jeg ikke drikker, når de har fått svaret er det som regel helt greit. Har ikke fått noen sjokkerende blikk for at jeg ikke drikker kaffe heller. Kjenner mange som ikke liker det.

Mulig det er forskjell på å ikke drikke kaffe og ikke drikke alkohol, men folk ser ut til å mene at man burde gå for samme fremgangsmåte for begge deler. Begynn å drikke, så venner man seg til smaken etterhvert. Men hvorfor i alle dager begynne å drikke noe man ikke liker, og klarer seg veldig godt uten?

Niobe skrev:

Mulig det er forskjell på å ikke drikke kaffe og ikke drikke alkohol, men folk ser ut til å mene at man burde gå for samme fremgangsmåte for begge deler. Begynn å drikke, så venner man seg til smaken etterhvert. Men hvorfor i alle dager begynne å drikke noe man ikke liker, og klarer seg veldig godt uten?

Takk!!

Folk er jo helt sprø

Jeg blir iallfall ikke sjokkert, er sånn selv. Liker rett og slett ikke smaken på det meste av alkohol, så da blir det som regel brus.

Men sett en baileysflaske foran meg, så får den føtter å gå på, he he.

Liker ikke smaken? Man drikker jo ikke fordi det smaker så godt, (det er i så fall bare en bonus) man drikker for å bli full! :Puk så det holder:

Hattifnatten skrev:

Det er lett å se på gravidfora at folk sliter med forklaringer for hvorfor de ikke drikker i 1 trimester og vil ha svangerskapet hemmelig. Det er ikke like mange spørsmål om hvordan forklare at man ikke drikker kaffe.

Men det er jo vanligvis ikke fordi det er generelt vanlig å drikke alkohol, men fordi den aktuelle personen vanligvis drikker alkohol.

Hvis jeg skulle på julebord, festmiddag eller nyttårsfest med gode venner, og ikke vil ha alkohol, så vil helt sikkert mange anta at det er en eller annen grunn til det, for jeg drikker ellers alltid vin i slike settinger. Og da jeg var 35 ville den mest opplagte årsaken til at jeg avsto fra vin være "noe med en baby".

Det er ikke det samme som at det er suspekt eller sjokkerende å ikke drikke alkohol generelt.

Og angående kaffe: Første gang jeg takket nei til kaffe i den gamle jobben min, fikk jeg umiddelbart spørsmålet "Skal du ha barn?!".

Iset skrev:

Kan godt hende jeg gjør det, men mange blir faktisk sånn hakeslepp-sjokkerte når jeg sier jeg ikke drikker vin eller øl. Og det skjønner jeg virkelig ikke.
Jeg drikker ikke kaffe heller, forresten. Men det blir ikke folk like sjokkert over. Ikke i det hele tatt, faktisk.

Jeg er stikk motsatt. Jeg kan faktisk ikke for mitt bare liv forstå at det finnes mennesker som overlever uten kaffe.

Jeg drikker verken kaffe eller alkohol, og det er stor forskjell. At jeg ikke drikker kaffe blir knapt lagt merke til, men jeg er blitt utsatt for rene misjoneringsforsøk for å få meg til å like alkohol.

Det var deilig å være gravid, da hadde jeg en godkjent unnskyldning.