Du som ikke er feminist - hvorfor ikke?

Typisk damer å beklage seg i hytt og dynevær! :dukker:

Men altså - jeg forsøker bare å forklare hvorfor jeg ikke synes merkelappen feminist passer for meg.

Jeg sier ikke noe sted at det er galt for dere andre å være det. Ei heller at jeg er motstander av det feminister står for. Jeg vil bare slippe å være autoidentifisert med "religionen"

ElinM skrev:

Pøbelsara: Jo, jeg mener at du la til en setning i ett av dine innlegg, mens jeg skrev svar, slik at mitt svar ble litt rart. Det gikk rett og slett litt fort. På samme måte som jeg rett før hadde lagt til en setning i et innlegg jeg nettopp hadde skrevet, mens du skrev et svar på det innlegget. Og dermed ble ditt svar litt rart, og jeg måtte gjenta mitt svar, og det ble rot. Fordi vi begge svarte litt raskt. Jeg ser virkelig ingen grunn til at du skal reagere så negativt på dette. Jeg har ikke anklaget deg for noen ting over hodet. Det var bare for å forklare at diskusjonen kanskje ble virkende litt rotete fordi jeg gjentok meg og ting kom litt i hytt og pine. Jeg beklager virkelig at jeg kommenterte på at dette.

Til opplysning så reagerte jeg negativt fordi du tolket det jeg skrev som noe helt annet en det jeg faktisk skrev. Når jeg påpekte det, ville du ikke akseptere det, men hevdet at jeg ikke mente det jeg skrev, men det du mente at jeg hadde ment. Når du i tillegg hevder at at aldri tillegger folk andre meninger enn det de har, synes jeg det blir rimelig spesielt - og særlig når du i tillegg hevder at jeg har editert innleggene mine i etterkant. Dets ynes jeg ikke er noe særlig til debatteknikk.

rine skrev:

Typisk damer å beklage seg i hytt og dynevær! :dukker:

Kvinne er kvinne verst.

pøbelsara skrev:

Kvinne er kvinne verst.

Ja, se bare på deg og ElinM.

rine skrev:

Ja, se bare på deg og ElinM.

Jeg vet. To menn hadde ordnet opp på en real måte. Vi damer, derimot, bitcher i vei.

rine skrev:

Fordi de som sier det i denne tråden er så slemm og dumme og ikke noen du vil identifisere deg med?

Sorry, men det forsto jeg ikke helt.

Det ble spurt direkte om i hvilke situasjoner man kunne føle det naturlig å si at man ikke er feminist, og det var det jeg svarte på. Jeg har aldri vært i en situasjon der jeg har følt det naturlig å si at jeg ikke er feminist. Så dukket denne tråden opp med spørsmål om hvorfor de som ikke er feminister ikke er det. Og siden jeg ikke oppfatter meg som en feminist følte jeg det naturlig å svare i tråden. Og det er altså første gang jeg har sagt at jeg ikke føler det naturlig for meg å kalle meg feminist. Det er helt uavhengig av alle fornuftige deltagere og kloke innlegg i denne tråden.

pøbelsara skrev:

Til opplysning så reagerte jeg negativt fordi du tolket det jeg skrev som noe helt annet en det jeg faktisk skrev. Når jeg påpekte det, ville du ikke akseptere det, men hevdet at jeg ikke mente det jeg skrev, men det du mente at jeg hadde ment. Når du i tillegg hevder at at aldri tillegger folk andre meninger enn det de har, synes jeg det blir rimelig spesielt - og særlig når du i tillegg hevder at jeg har editert innleggene mine i etterkant. Dets ynes jeg ikke er noe særlig til debatteknikk.

Gi deg. Jeg skrev allerede i mitt andre innlegg at jeg kunne ha feiltolket deg og dermed aksepterte jeg at du hadde ment noe annet enn jeg oppfattet. Og dette gjentok jeg i det kjedsommelige. Men før du endelig greide å forklare meg hva du mente, så kunne jeg jo faktisk ikke vite hva du mente med det du skrev og jeg kunne derfor heller ikke vite sikkert om jeg hadde feiltolket deg, selv om jeg aksepterte at du mente det.

Og igjen. Jeg beklager virkelig på at jeg kommente på et par tre innlegg oss i mellom fordi jeg trodde de kunne oppfattes rotete fordi det gikk så fort unna.

Jeg skjønner at du har reagert fryktelig negativt på meg, men jeg trodde faktisk vi hadde skværet opp noenlunde. Men så feil kan man altså ta.

pøbelsara skrev:

Jeg vet. To menn hadde ordnet opp på en real måte. Vi damer, derimot, bitcher i vei.

Jeg har prøvd å ordne opp. Ventet på å få høre hva du egentlig mente. Det fikk jeg endelig. Jeg har innrømmet flere ganger at jeg kan ha feiltolket deg, noe som jo ble åpenbart da du endelig skrev hva du mente. Jeg har ikke bitchet. Å påstå at kvinner bitcher og at menn ordner opp så mye bedre, når man prøver å diskutere, er vel ikke akkurat feministisk?

ElinM skrev:

Jeg har prøvd å ordne opp. Ventet på å få høre hva du egentlig mente. Det fikk jeg endelig. Jeg har innrømmet flere ganger at jeg kan ha feiltolket deg, noe som jo ble åpenbart da du endelig skrev hva du mente. Jeg har ikke bitchet. Å påstå at kvinner bitcher og at menn ordner opp så mye bedre, når man prøver å diskutere, er vel ikke akkurat feministisk?

Hun tulla.

Nenne skrev:

Hun tulla.

Javel. Uansett syns jeg det er upassende i denne diskusjonen når hun og jeg så tydelig misforstår hverandre komplett og fullstendig.

Jeg er snart 50 og har aldri gått i 8.mars-tog, men har vært feminist siden jeg var veldig ung. Har heller ingen planer om å gå i 8.mars-tog. Kanskje jeg ikke er feminist?

Jeg anser ikke meg selv som feminist. Jeg har som noen andre her, et inntrykk av at en feminist er noen som aktivt arbeider mot et mål som gagner kvinner.

rine skrev:

Jeg blir helt av denne tråden. Jeg hadde trodd at man iallfall på FP var noenlunde oppdatert på hva feminisme betyr, og ikke sammenligner det med å bli medlem i en organisasjon. Eller at man er redd for å si at man er feminist fordi man er redd for å bli tatt for sint, brautende dame med rutete skjorte og piggsveis.

Ja, dette tror jeg må være tråden som har overrasket meg mest i min årelange FP-karriere.

Jeg er feminist like selvfølgelig som jeg er anti-rasist. Man er anti-rasist fordi man mener at folk er likeverdige, uavhengig av etnisitet. Man er feminist fordi man mener at folk er likeverdige uavhengig av kjønn.

Det er så utrolig forstemmende at det finnes kvinner i dag som på daglig basis nyter den friheten tidligere tiders kvinnesakskvinner så utrolig modig har skapt grunnlaget for - som ikke vil kalle seg feminister fordi ordet forbindes med disse uvanlig modige damene. Jeg stiller meg hundre prosent uforstående til det og det er bare trist.

Men hva er egentlig målet da? Å kjefte hverandre ned fordi man ikke er enig i ordbruken? Eller å finne en felles front, som flere kan enes om?

Jeg blir matt av å lese diskusjonen, med mangelen på vilje til å forstå. Pøbelsara begynner med et veldig interessant innlegg, med spørsmål om hvorfor du ikke er feminist. Og når så mange da kommer tilbake med at de er opptatt av likestilling, men føler at begrepet er aggressivt, har negative assosiasjoner, og føles fremmed - så blir man møtt som om man var stupid?

Jeg har selv ikke kvaler med å kalle meg feminist. Men jeg forstår jo hva Filifjonka og Candy m.fl. sier her. Jeg har ikke vanskelig for å se at det har vært flere dårlige ambassadører for kvinnekampen, som nok har skapt mer avstand enn de har gjort nytte. De fleste her i tråden vil jo det samme, men har ulik uttrykksform. Og tro på ulike midler. Det skjønner jeg ikke at er vanskelig å respektere.

Det med at man tar avstand fra feminisme og spesielt historisk feminisme hvis man ikke identifiserer seg med begrepet blir feil for de fleste vil jeg tro. Feministenes kamp for å bryte ned maktstrukturer som holdt kvinner nede har vært helt nødvendig. Det kan også helt sikkert ha noe for seg idag, det er på ingen måte fritt for slike maktstrukturer idag heller. Derfor er det bra at det tenkes kvinnesak også idag.

Når jeg likevel ikke føler meg hjemme i feministboksen er det litt på grunn av det Poly skrev om antirasister, jeg oppfatter det som en vesentlig annereldes og mer kamplysten gruppering enn det jeg ønsker å være med på. I tillegg er det som flere påpeker relativt tett forbundet med sosialisme. Og så er det slik at selv om jeg er opptatt av likebehandling av kjønn er jeg nok like engasjert motsatt vei. Som mor til en haug gutter ser jeg at den kjønnsdelte barnekulturen ikke er noen fordel for dem. I feministisk lys er kanskje det helt greit fordi det på sikt styrker kvinners muligheter på bekostning av menn, men jeg synes ikke det er greit.

I tillegg har jeg nok et generelt problem med merkelapper. Det er ikke mange merkelapper jeg synes er greie å bruke på meg selv. Det er relativt mange områder jeg vil si meg enig eller uenig i enkeltsaker fremfor å kjøpe en hel pakke med tilhørende tittel.
Jeg ser nok heller ikke verdien i å "ta tilbake feministbegrepet" slik mange i denne tråden synes er viktig.

Men hvorfor i all verden er det så utrolig viktig å kunne putte en "merkelapp" på folk? At jeg ikke ønsker å definere meg selv som feminist (eller noen som helst -ist), har for meg ingenting med å ikke verdsette det generasjoner av kvinner før meg har kjempet for. Jeg velger, som kvinne i dag, å anse meg selv som ett menneske, jeg forutsetter at jeg har de samme rettigheter som alle andre mennesker, og dersom jeg kjemper for noe er det for at mennesker som sådan skal ha de samme rettigheter og muligheter. Uavhengig av kjønn. Jeg er komfortabel med å si at jeg er dørgende uinteressert i å skifte dekk på bilen min, og definerer det glatt som "mannens oppgave" - ikke fordi jeg tenker at mannen i kraft av sitt kjønn skal like det bedre eller være bedre til det, men fordi han virkelig ikke liker å lage mat (og er overhodet ikke flink til det), så da er arbeidsfordelingen slik. Mitt liv defineres ikke av mitt kjønn - og jeg oppdrar mine barn til å tro på likeverd - uavhengig av hvilket kjønn de er. Vil Vesla ha rosa ski, så får hun det. Vil Junior ha likeså, så får han det. Reklame ønsker jeg å lære barna mine opp til å være kritisk til som sådan, ikke med utgangspunkt i at noen reklamer "spiller" på ting som glitter og glans, men fordi reklame i seg selv er laget for å selge/overbevise/friste osv.

Jeg blir faktisk frustrert over at noen kan finne på å karakterisere meg som historieløs eller uten respekt for tidligere generasjoner fordi jeg ikke ønsker å sette en merkelapp i pannen på meg selv. Jeg vokste opp med fantastiske sterke kvinner som jeg den dag i dag beundrer grenseløst for den innsats de la ned i å holde familien vår i live - på begge sider av min familie. Jeg kan ikke huske at en eneste av de hadde tid eller overskudd til å definere seg som noe som helst - alene med syke barn hadde de nok å gjøre med å sørge for overlevelse. Jeg vet, fra de, at jeg kan gjøre alt hva jeg måtte ønske her i verden. Uavhengig av mitt kjønn.

Det finnes utallige utfordringer i verden i dag, som vi som (for å bruke ett passende uttrykk fra ett tidligere innlegg) har vunnet i lotto ved å bli født i Norge, som mennesker har plikt til å søke å bidra til en løsning på. Men utfordringene er (dessverre) ikke bare begrenset til kvinners utfordringer - det er mennesker som lider rundt om i verden - kvinner, barn og menn! Skal man sørge for at kvinner, som mennesker, får like muligheter og gode levekår? Ja - slik man også skal bidra til at menn, som mennesker, får like muligheter og gode levevilkår.

Arbeiderbevegelsen har også gjort mye for samfunnet jeg er veldig glad for uten at jeg er interessert i å definere meg som en del av den idag.

Jeg skjønner ikke helt det med "dårlige ambassadører", fordi jeg tenker at feminist er man i kraft av å være et menneske med et standpunkt og et tankesett, ikke at man dermed må forbindes med alle andre feminister? Jeg liker da fortsatt popmusikk, selv om Milli Vanilli var noen skikkelige tosker. Samtidig kan jeg beundre kvinnelige forfattere som Collett, Faludi og de Beauvoir som har fremmet kvinnesak og feminisme, uten at jeg nødvendigvis er enig i alt de skriver, men jeg prøver å forstå dem ut fra sin egen tid.

Teflona skrev:

Jeg skjønner ikke helt det med "dårlige ambassadører", fordi jeg tenker at feminist er man i kraft av å være et menneske med et standpunkt og et tankesett, ikke at man dermed må forbindes med alle andre feminister?

Men nå sier mange reflekterte mennesker her inne at det faktisk har en betydning. Det oppleves som at man identifiseres med holdninger man ikke har. Ser du House of Cards? Jeg er sikker på at Francis Underwood kjapt ville kommet opp med et bedre begrep, for å samle folk. Det er jo politikk. Det nytter ikke å argumentere seg gjennom dette, når folk opplever det som feil for dem. Det er veldig mye enklere å finne en felles front, noe som kanskje oppleves som mer moderne.

Jeg synes også jeg ser det til daglig. Jeg jobber med mange karrieresterke kvinner. De fleste av de yngre grøsser når jeg kaller meg feminist. Men at de er opptatt av likestilling er det ikke tvil om.