Gir du frisøren frie hender?

Min erfaring er at de gangene jeg har gjort det har jeg kommet ut med samme sveis som jeg gikk inn med, bare litt kortere. Så det er ingen garanti for store forandringer.

Tjorven skrev:

Jeg mistenker at jeg rett og slett ser for streit ut til at de tør finne på noen skikkelige krumspring.

Jeg mistenker det samme. Og det er kanskje ikke så rart all den tid jeg er ganske kjip i klesveien

Jeg sier alltid: "Gjør som du vil." (Også til frisører jeg aldri har vært hos før.) Jeg blir alltid fornøyd. 🙂

Ja, jeg gir frisøren min frie tøyler både mht klipp og farger. Det er spennende for meg, og jeg er sikker på at hun gjør alt hun kan for at det skal se bra ut - hun er nemlig min svigerinne og dermed dømt til å måtte forholde seg til resultatet også etter at jeg har forlatt salongen!

Tidligere, da jeg hadde andre frisører, ga jeg også frie tøyler unntatt når jeg hadde ny frisør. Da sa jeg fra om hva slags stil jeg ønsket, men lot dem styre på ellers.

Litt spenning må man ha i hverdagen! Jeg har faktisk flere ganger opplevd at mannen min knapt har kjent meg igjen etter frisørbesøk - en gang gikk han rett forbi meg på et kjøpesenter fordi han ikke så at det var meg...!

Tja, kanskje ikke helt frie tøyler. Men jeg spør ofte om hun har noen forslag eller idéer til noe nytt - men jeg synes ikke det nødvendigvis resulterer i de store endringene.

Tror jeg må signere Tjorven, jeg ser sannsynligvis litt for streit ut. Og så er det kanskje en idé å prøve en ny frisør snart som kan se meg med nye øyne.

Nei, aldri. Jeg eksperimenterer ikke med farger eller i særlig grad med fasongen heller, og vil absolutt bestemme over håret mitt selv.

Ja!

frisøer? *langhåra hippie*

Jeg gir alltid frisøren frie hender når det gjelder farge/striper. Jeg har forsøkt mange ganger med frie hender på klipp også, men det er ikke så mange frisører som er flink å klippe krøller, så nå har jeg begynt å gi litt retningslinjer.

Men sist nå så sa frisøren at jeg skulle forsøke å spare til langt hår, så da tror jeg jeg driver med det nå. Jeg har aldri hatt hår nedenfor skuldrene, så det er litt spennende.

Jeg er svært lett å lede i frisørstolen.

Jeg har gjort det noen ganger og endt opp enten som "blond presidentfrue" eller "bortimot helsvart gothaktig kjerringfrisyre" men da har ikke frisørene vært av de beste.
Nå har jeg funnet meg ei som jeg virkelig synes får til noe jeg liker, og da gir jeg henne frie tøyler både iht farge og klipp

Ja, det har jeg gjort flere ganger. Fra veldig langt til kort, fra kort til kort, fra langt til langt etc.

Jeg har fast frisør. Jeg gir henne omtrent alltid frie hender. Hun er mer opptatt av hvordan mitt hår skal se ut enn det jeg er.

Bauche skrev:

frisøer? *langhåra hippie*

Jeg ser an frisøren først. Virker frisøren dyktig og sikker i det han/hun gjør, så sier jeg gjerne "Gjør hva du vil":). Virker frisøren usikker og fomlete så blir jeg sjelden fornøyd etter klipp. De beste frisørene er menn synes jeg!

Ja det gjør jeg. Ellers ville jeg jo aldri fornyet meg.

Frie hender

Nei, jeg er så nøye på håret mitt når det kommer til det.
Sist jeg ba frisøren gjøre hva hun ville, så jeg ikke ut på håret. Og det er sikkert 6 år siden.
Når jeg går til frisøren er jeg sikkert super irriterende, for jeg vet nøyaktig hvordan håret mitt skal klippes å farges
Jeg kler heller ikke "frisyrer", har langt hår med gradering , og det skal forbli sånn enn så lenge.

Ja, det har jeg gjort mange ganger. Finnes ikke redd for håret mitt, og har gjort utrolig mye rart med det. Fra farge til koko klipp. En gang hadde jeg tilnærmet piggsveis, med et skikkelig innklippet hakk i nakken, og inni det hakket var det farget rødt. Jeg så ut som en dompap visstnok

En annen gang hadde jeg farget håret, og kom bort til skolen for å ta bussen hjem. Der vrælte det en gutt fra andre siden av fotballbanen "HVA HAR DU GJORT MED HÅRET DITT"??! Åkkei, så var det rødt da.

Var hos frisøren i går, og nå har jeg en egentlig kjedelig frisyre - en helt klassisk bob, og hun spurte pent om ikke jeg ville sitte modell om de trengte modell til bob. Jeg har visst typisk bob-hår

Jeg sa bare at jeg ville ha en kortere versjon, og det fikk jeg, med litt mer oppklippet nakke enn sist. Veldig fornøyd.

No way. Frisørskrekken fra et par uheldige episoder sitter langt inne. Er også ganske gnien når det gjelder frisør, så det skal omtrent bare klippes og en gang imellom stripes.

Bauche skrev:

frisøer? *langhåra hippie*

Jeg går svært sjelden til frisør. Faktisk var det mannen min som klippet håret mitt sist, skal heller spandere på meg frisørtime når "ammehåret" har vokst helt ut igjen.

Jeg klipper meg selv, jeg. 😛

Jeg gir min frisør frie hender, og har alltid gjort det... uavhengig av langt eller kort hår.

Jeg har selv utdannet meg til frisør, og lærte meg fort at HÅR er noe som vokser ut igjen fortere enn man aner, og det er ikke så farlig.
Etter 2 mnd på skolen hadde jeg tatt knekken på alt som het hår,skinnet meg, og farget det sort med ett lyn tvers over hodet
Over jul var lynet borte, og håret langt nok til å styles igjen.

Dessuten vet de gode frisørene bedre enn meg hva som kler mitt ansikt, hva som er in, osv.
Veldig fornøyd med oppdateringene til frisøren min og opplever sjeldent å være misfornøyd..har ikke skjedd det tror jeg faktisk.