Mengder mat og vekt

Skvetten skrev:

@Polyanna: Fikk søren ikke prikket deg. Det var et meget godt poeng du tok frem!

Prikket henne fra oss jeg.

En opprydning til.
Jeg prøver enda en gang siden det ser ut til at mange fremdeles ikke vet dette:
Fedon og GR er omtrent det samme. GR tillater litt kake, sukker og mel mer enn Fedon, men det er ellers mye av den samme maten.

Lavkarbo er mye forskjellig, Fedon er ikke den typiske varianten. Typisk lavkarbo er Atkins, Ketolyse og Skaldemann. I Fedonmat spiser man meget lite fett. Der er det rent kjøtt, mye fisk, masse grønnsaker og utstrakt bruk av kaldpressede oljer istedenfor mettet fett.

På de andre lavkarbovariantene er det friere med mettet fett, men Fedon er faktisk ganske restriktiv på det. Dessuten inneholder Fedonmat ganske mye karbohydrater i forhold til vanlig lavkarbo - fire gangeren omtrent mener jeg å huske.

I forhold til de aller fleste kostholdsrådgivere er Fedonmat meget bra for de aller fleste av oss. Der kan man også spise potet ris og pasta forøvrig - bare i litt begrensede mengder.

Iset skrev:

Hvis man mener Fedon er direkte farlig, tror jeg man har blandet kortene litt altså. Mener du Grete Roede også er farlig? Eller er det rett og slett det å ikke spise poteter og pasta som er farlig? Mat som i den store sammenhengen faktisk er ny for mennesket? Jeg skjønner ikke helt ... Jeg forstår mer hva dere snakker om om dere mener høyfett-lavkarbovarianter ala Skaldeman og ketolyse, selv om jeg er uenig.

Beklager jeg se at jeg blander litt, Iset. Så en korrigering her. Fedon er ingen ekstremist sammenlignet med slik jeg ser på Skaldeman. Alikevel er det vel hevet over enhver tvil at det ble inntatt karbohydrater siden tidenes morgen ved siden av kjøtt spiste man grønt for å overleve, særlig i magre tider.

Jeg mener at det er uheldig dersom man kutter ut alt av karbohydrater. Forskning har vist at det aller mest gunstige for et statistisk utvalg er å ha en balanse mellom karbohydrater/fett og proteiner. Når det er sagt vil aldri et statistisk utvalg kunne fortelle hva som er til det beste for akkurat deg. Når man øker inntaket av fett til høyder som får det til å svimle for de aller fleste må jeg si at jeg er enda mer skeptisk til dette.

Alikvel når det er sagt, er vel det viktigste at det som fungerer for en ikke nødvendigvis fungerer for en annen. Det jeg blir mest oppgitt over er den voldsomme mediefolkuseringen på disse nye spennende diettene som liksom skal være den eneste sikre vei til et liv med en slank kropp. Slik mener jeg definitivt at det ikke er.

smilefjes skrev:

Prikket henne fra oss jeg.

Takk søta.

Skvetten skrev:

Beklager jeg se at jeg blander litt, Iset. Så en korrigering her. Fedon er ingen ekstremist sammenlignet med slik jeg ser på Skaldeman. Alikevel er det vel hevet over enhver tvil at det ble inntatt karbohydrater siden tidenes morgen ved siden av kjøtt spiste man grønt for å overleve, særlig i magre tider.

Ja, men hvilke karbohydrater? Ikke pasta, poteter, sukker, brød og ris hvertfall, det er jo det man spiser mest av nå. Man spiste grønnsaker og frukt og bær. Og det spiser man jo (ofte med unntak av frukt) på så og si alle lavkarbo-dietter også, i mer eller mindre store mengder. Jeg synes det er rart at man ser på poteter, pasta, brød og ris som nyttige og naturlige, og ikke minst nødvendige matvarer, når disse matvarene faktisk er ganske nye for menneskekroppen. DA kan man jo snakke om eventuelle senvirkninger.

Jeg er helt enig med deg i at man bør spise litt karbo, men det er jo nettopp dette mange misforstår og tror lavkarbo = null karbo. Verken jeg eller smilefjes snakker om nullkarb-dietter. Til og med Skaldeman selv, som vel er den mest ekstreme innenfor lavkarbo, lå vel på 5-10 gram karbo per dag. Jeg foretrekker å ikke ligge på under 40-50, helst 70 gram daglig. På Grete Roede ligger man vel på rundt 3-400 gram, og Fedon er vel en mellomting.

smilefjes skrev:

Lavkarbo er mye forskjellig, Fedon er ikke den typiske varianten.

Jepp. Jeg går på lavkarbo, på et opplegg utviklet for meg personlig på 4M-klinikken i Oslo. Jeg prøver å unngå ris, pasta, poteter, brødprodukter og sukker, ellers er det fritt frem. Jeg teller verken kalorier eller karbohydrater. Jeg tillater meg også å spise "forbudt" mat i selskaper, osv. Jeg har ingen restriksjoner på fett eller hvilken type grønnsaker jeg spiser. Jeg burde holdt meg unna frukt, men det virker unaturlig for meg, så jeg spiser som regel en frukt om dagen, men holder meg til eple, pære, appelsin, sjelden banan og andre søtere frukter. Får jeg akutt behov for brødmat, er det et par brød- og knekkebrødtyper jeg kan spise litt av sånn dann og vann.

Jeg går ned i vekt med dette kostholdet. Ikke fort. Jeg har gått ned 10 kilo på 4 mnd, og det er lite med tanke på hvor mye jeg skal ned. Men det funker på meg fordi et slikt kosthold gjøre at jeg ikke blir så sugen på søtt og tomme karbohydrater som jeg ellers alltid blir. Jeg hadde sikkert gått ned like mye på GR, men poenget er at jeg hadde ikke klart å gjennomføre en GR-diett, fordi maten er for mager og for karborik for MIN kropp.

Hvordan er ris ny mat for menneskekroppen? Er de enige i det i Kina? Og poteter? Mener søramerikanere også at det er en newbie på tallerkenen?

Korn har vi hatt i ca. 10.000 år (Skandinavia bare i ca. 5500 år). Det er ingenting sammenlignet med hvor lenge mennesket har levd. Poteter har vi hatt i ca. 200 år tror jeg.

@ Iset: både poteter, grovt mel, ris og pasta har sin misjon. Det er næringsstoffer i alle de typene mat som er viktig for oss. Vi to kommer aldri til å enes om at karbohydratinntak i form av fire skiver er en god ting. Uansett tror jeg du og Smilefjes har et litt me nyansert syn enn mange lavkarbofantaster. Det at det virker for dere må jo være det viktigste til syvende og sist, men alikevel er det ikke sikkert at det er like egnet til f.eks. meg.

Jeg mener overhodet ikke vi trenger verken poteter, ris, pasta, sukker eller brød. Men det kan vi godt være uenige om, altså. Jeg er ganske vant med at folk er uenige med meg når det gjelder kosthold.

Når man ser på min tallerken så er den dekket typisk av 1/3 til 1/4 kjøtt/fisk/egg. Noen ganger litt ost også, jeg bruker ofte det som et krydder. Resten er faktisk grønnsaker. Typisk salat på halvparten av det som er igjen av plass og en halv avocado most sammen med hvitløk og litt majones på resten.

De fleste synes maten jeg spiser høres utrolig usunn ut, helt til de ser hva som ligger på tallerkenen. 🙂

Man kan seffers spise fem koteletter til hvert måltid og la det være det hele også - kun avbrutt av en og annen halvkilo bacon. Det vil jo også gi vektnedgang, men da er man ikke på den sunne siden mer.

Iset skrev:

Jeg mener overhodet ikke vi trenger verken poteter, ris, pasta, sukker eller brød. Men det kan vi godt være uenige om, altså. Jeg er ganske vant med at folk er uenige med meg når det gjelder kosthold.

:uenig:

Jeg har ikke noe spesielt inntrykk av at fagfolk er så uenige jeg, men heller det at de uttaler seg om forskjellige grupper av folk, og da kan det oppfattes sånn.

Det er en helt annen problemstilling om man veier 150 kg, og er karbohydratjunkie enn om man har noen kosekilo på grunn av for mye sjokkis under et svangerskap, men har et greit kosthold til vanlig.

Ketolyse er en effektiv måte å gå ned i vekt på, det er vel ingen som krangler så mye på det, argumentene mot er vel heller om man er nogenlunde normalvektig at det kanskje heller er mer lurt å gjøre småjusteringer i kostholdet sitt og trene litt mer enn å endre til annen type kosthold. Små endringer, om det er mulig, har større sjanse for å bli varige enn de store omleggingene, tror jeg.

Esme - jeg er helt enig med deg. Ketolyse er ekstremistløsning for ekstreme situasjoner. Og er heller ikke anbefalt for folk som bare skal ned noen få kilo. 🙂

http://www.dagbladet.no/dinside/2008/06/03/537074.html

Jeg kan også si at jeg holder vekta mye lettere ved å begrense karbohydrater.
Blodsukkeret oppleves også som mye mer stabilt og matlysten blir derfor ikke like stor. Helt supert!

Jeg er litt delt. Esme har gode poenger, men jeg mener lavkarbo, selv ketolyse'ish-retninger, gir store helsegevinster for folk flest, uavhengig av slanking. Men man skal jo klare å følge det, ellers går det jo ikke, og livskvalitet har mye å si. Jeg orker ikke å leve på for lite karber over lengre tid, pga. psyken. Så jeg ligger på en moderat linje (Lutz, sånn ca). Andre igjen, trives mye mer med å ligge på et lavt antall karber rett og slett fordi de føler seg mest vel både fysisk og psykisk.
Men jeg skjønner jo at ikke alle kan være enige i alt.

Joika: de to linkene nederst i den artikkelen er bra, spesielt den med legen som ble anmeldt og frikjent. 😀

Skvetten skrev:

Da har man et lavt aktivitetsnivå i forhold til hva man spiser. Jeg kan fortelle at jeg normalt sett ligger på rundt 5000 kalorier om dagen dersom jeg skal holde vekten. Når jeg skal ned i vekt ligger jeg litt under for å ikke gå ned for fort.

Man er forskjellige. Jeg er ikke veldig inaktiv.
Det er også en myte at alle som spiser lite og ikke går ned er inaktive. Jeg går nesten ikke ned uansett hva jeg gjør....

Jeg har forresten i lengre periode (november og desember) spist 5 små måltider hver eneste dag i tillegg til at jeg har gått en time hver dag (mer eller mindre).

Nedgang på åtte uker var 1,8 kg.
Tror noe ikke er helt som det skal egentlig. ......

For snart 2 år siden begynte jeg i ny jobb og der har i kantine med varm mat.
Så jeg gikk fra å omtrent glemme å spise til å spise masse til lunsj her dag, i tillegg til alt for mye godteri på kvelden (det spiste jeg selv om jeg ikke spiste mat omtrent da)
Det førte naturlig nok til at jeg gikk opp ganske mye i vekt, ca 15 kg på 1 år.....

I løpet av 14 dager i mai i fjor, så fikk jeg beskjed om at eksen ønsket skillsmisse og pappa døde. Hjernen min jobbet noe hyperaktivt (om hvordan jeg skulle klare meg økonomisk osv osv) og jeg stoppet helt å spise godteri på kvelden.
Hjernen glemte rett og slett å gi meg beskjed om det.
I tillegg ble det mindre mat på meg i kantina på jobben og generelt ellers også.

Det førte til at de 15 kiloene som hadde kommet på forsvant i løpet av 3-3,5 mnd.
Den stabiliserte seg ikke før ting roet seg og jeg begynte å spise litt sjokolade igjen.

Jeg har ingen ønsker å komme gå opp igjen og har nok blitt litt mere bevisst på ha jeg spiser, men ikke så veldig.
Sjokis er det jeg sliter med å kutte ut, det andre er jeg rett og slett ikke så glad i lengre, blir kvalm. Men uka etter mensen er sjokolade min aller beste venn.

Før var jeg tynn som ei flis, og var av de som aldri la på seg.
Jeg klarte å holde vekten i de periodene hvor jeg godt kunne gå hele dagen uten mat, eller bare spiste middag og litt godt på kvelden.
I perioder hvor jeg spiste ofte så gikk jeg bare ned i vekt, i tillegg til at jeg ble fryktelig matlei.

Nå spiser jeg mest fordi jeg er sulten og ikke fordi jeg har så himla lyst på noe, dermed blir det gjerne bare lunsj og middag.
Men det hender jeg glimter til med et knekkebrød til frokost når jeg kommer på jobb, men da er det ofte at jeg ikke orker hele.

Joika skrev:

Man er forskjellige. Jeg er ikke veldig inaktiv.
Det er også en myte at alle som spiser lite og ikke går ned er inaktive. Jeg går nesten ikke ned uansett hva jeg gjør....

Om man spiser for lite holder kroppen ekstra godt fast på det man har da. Det er derfor sultekurer ikke er et sjakktrekk i det lange løp og grunnen til at man får bedre resultater dersom man har en total livsstilsomlegging.