Hva leser du nå?

Jeg fikk lånt Hundreåringen som klatret ut gjennom vinduet og forsvant på hurtiglån i dag. Da har jeg 7 travle dager på meg, der jeg er nødt til å tvinge inn lesetid for å rekke å bli ferdig med boka. Jeg har såvidt begynt, og gleder meg.

I kveld starter jeg på Anger av Arnaldur Indridason, Er meget spent. Har lest alle bøkene hans, og likte de første godt. Den siste boka synes jeg var litt tung og trå.

Akkurat lest Vintestengt/Lier Horst, Fantomsmerte/Enger og Spøkelsene på Frostøy(barnebok)/H. Hagerup. Likte godt de to førstnevnte, spesielt Fantomsmerte. Syns T. Enger skriver veldig bra.

Nå er det på tide å legge seg, og med meg på senga skal jeg ha med meg Kadaverdoktoren av Lene Kaaberbøl. Store forhåpninger!

Jeg leser Nu, jäklar av Heidi Linde, og er positivt overrraska. Koser meg!

Elinblu skrev:

Jeg leser Nu, jäklar av Heidi Linde, og er positivt overrraska. Koser meg!

Jeg syntes den ble i overkant "enkel", men helt klart underholdende. Samtidig er det nok helst en bok jeg ville kjøpt i pocket, sånn i ettertid.

Jeg leser stadig The Corrections av Jonathan Franzen. Jeg elsket Freedom, men denne er jeg litt mer lunken til. Men den engasjerer meg, og jeg får veldig lyst til å riste i hovedpersonene, så det er helt klart et positivt trekk. Dårlige bøker gjør at jeg ikke bryr meg det minste.

Neste på lista er Dette er mine gamle dager av Tore Renberg, men forventningene er minimale, etter at jeg synes det har gått nedover for hver bok fra og med Charlotte Isabel Hansen. Karakterene blir for mye karikaturer, og for todimensjonale.

Nå trenger jeg sårt ny inspirasjon, men fikk litt via en fin FB-diskusjon med likesinnede i går. Dette blir dyrt. 😮

Nera skrev:

Jeg syntes den ble i overkant "enkel", men helt klart underholdende. Samtidig er det nok helst en bok jeg ville kjøpt i pocket, sånn i ettertid.

Ja, jeg har lånt den, så det problemet utgår. Hva enkelhet angår synes jeg ikke den når Helene Uris Kjerringer til anklene engang - og jeg liker ofte det enkle, særlig når jeg er i lesesperremodus. (Jeg er muligens også preget av den forrige boka jeg leste av Linde, som var et slags forsøk på chick-lit. Den var enkel, altså!)

Elinblu skrev:

Ja, jeg har lånt den, så det problemet utgår. Hva enkelhet angår synes jeg ikke den når Helene Uris Kjerringer til anklene engang - og jeg liker ofte det enkle, særlig når jeg er i lesesperremodus. (Jeg er muligens også preget av den forrige boka jeg leste av Linde, som var et slags forsøk på chick-lit. Den var enkel, altså!)

Av ren nysgjerrighet - hvilken av Linde-bøkene var det?
Likte begynnelsen på Nu jävler, men så syns jeg plutselig den ble dørgende kjedelig. Mulig den tok seg opp igjen, men jeg begynte på en annen bok isteden (er ikke så utholdende).

Kjerringer var ikke akkurat stor litteratur, men litt fornøyelig var den likevel da.

Heddamor skrev:

Av ren nysgjerrighet - hvilken av Linde-bøkene var det?
Likte begynnelsen på Nu jävler, men så syns jeg plutselig den ble dørgende kjedelig. Mulig den tok seg opp igjen, men jeg begynte på en annen bok isteden (er ikke så utholdende).

Kjerringer var ikke akkurat stor litteratur, men litt fornøyelig var den likevel da.

Snarere fjollete, spør du meg, men det er jo fint at bøker er lettleste, altså, så jeg kom meg igjennom. Den andre boka jeg tenkte på var Resten av livet av Heidi Linde og søsteren Ellen.

Jeg leser "Sommeren uten menn" av Siri Hustvedt, og jeg er begeistret. Så begeistret har jeg ikke vært på lenge, endelig har jeg funnet en "ny" forfatter å utforske! Har ikke lest noe av henne tidligere, men det må jeg absolutt gjøre noe med! Jeg elsker språket og formen hennes, liker måten hun observerer og kommenterer på. Historien er i og for seg ok nok, men det er ikke den som begeistrer meg mest. Noen som har noen bøker å anbefale meg?

Drømmedama skrev:

Jeg leser "Sommeren uten menn" av Siri Hustvedt, og jeg er begeistret. Så begeistret har jeg ikke vært på lenge, endelig har jeg funnet en "ny" forfatter å utforske! Har ikke lest noe av henne tidligere, men det må jeg absolutt gjøre noe med! Jeg elsker språket og formen hennes, liker måten hun observerer og kommenterer på. Historien er i og for seg ok nok, men det er ikke den som begeistrer meg mest. Noen som har noen bøker å anbefale meg?

What I Loved, for eksempel. Som sikkert heter Det jeg elsket på norsk. Og The Sorrows of An American. Som jeg ikke husker hva heter på norsk.

Hustvedt bør leses på originalspråket. 🙂 Jeg liker både What I loved, The Blindfold og Sorrows of an American. Den første boka jeg leste av henne, var The Enchantment of Lily Dahl, som var litt annerledes enn de andre.

Dersom du liker Siri Hustvedt er det også verdt å prøve seg på noe av hennes ektemann Paul Auster, for eksempel (min favoritt) The Book of Illusions eller The Brooklyn Follies, for å nevne et par.

(Hilsen bokhora. 😀)

Nera skrev:

Hustvedt bør leses på originalspråket. 🙂

Å, ikke vær så snobbete, da!

Jeg leser Gaute Heivolls Kongens hjerte. Grei nok, men jeg hadde mye mer sansen for Før jeg brenner ned.

Har akkurat begynt på Vinterstengt av Jørn Lier Horst. God norsk krim.

Måtte ha en liten "refleksjonspause" etter The Road, men nå har jeg har akkurat startet på The Help (Kathryn Stockett). Noe uvant å lese på sørstatsdialekt, men jeg venner meg nok om litt.

Jeg har begynt på Frode Gryttens Saganatt, og den virker lovende. Etter 45 sider har jeg allerede humret høyt flere ganger.

"Dragen" av Tom kristensen. Likte så godt "Dødsriket", så jeg tenkte jeg måtte prøve en til.

Når du ser meg av Siri Hustvedt.
Har lest ca 100 sider og liker den godt.

Jeg er en medsnobb og nyter Hustvedt på engelsk. Hun skriver så vakkert.

The blindfold har jeg ikke lest. :noterer:

Jeg har nettopp hatt meg en fantastisk leseopplevelse med Helga Flatlands siste "Alle vil hjem. Ingen vil tilbake", og anbefaler denne gjerne. Men dere må leste den første boka hennes først: "Bli hvis du kan. Reis hvis du må".

De handler om en bygd som mister tre unge menn i krigen i Afghanistan. Jeg har vært litt skeptisk til den første boka en stund, men det er i grunnen lite fokus på krigen altså, og mye mer fokus på hva det gjør med enkeltpersonene som blir igjen å miste unge menn som dette. Noen enkeltpersoner og familier går i oppløsning, mens andre ser ut til å finne styrker i seg selv. Bøkene skifter synsvinkler flere ganger underveis, og det er gjort på en måte som gjør at hver persons historie også kaster lys over de andre personenes historie. Det minner om Tillers bøker Innsirkling I og II, bare ikke så klamt og skittenrealistisk. Jeg er veldig glad i Tillers bøker også, men har nå fått meg en ny forfatterfavoritt i Flatland.