Er det greit å trene på gravlunden?

Madicken skrev:

Dersom man legger joggeruten innom en gravlund, kan man vel ta det litt roligere akkurat der; rusle i stedet for å pese av gårde?

Jeg tenker faktisk også sånn. Bare at jeg nok til nå har tenkt at å jogge rolig et stykke fra gravene er nok.

Tja - siden Grete Waitz er begravd like ved faren min, tenker jeg at begge ville ha smilt av at jeg jogger forbi på slutten av løpeturen. Det er uansett mange som gjør det samme. Men jeg ville ikke ha lagt hardtrening av noe slags til stedet, nei.

Jeg er fra Oslo, og er vant med Vestre gravlund og Vår Frelser, og der ville jeg ikke ha reagert om noen jogget på de store grusveiene. Jeg tror jeg tenker på det mere som parker, og ikke minst som ferdselsveier. Jeg har hatt Vår Frelser som jobbvei noen uker.

Acsa skrev:

Jeg er fra Oslo, og er vant med Vestre gravlund og Vår Frelser, og der ville jeg ikke ha reagert om noen jogget på de store grusveiene. Jeg tror jeg tenker på det mere som parker, og ikke minst som ferdselsveier. Jeg har hatt Vår Frelser som jobbvei noen uker.

Ja. Og jeg lurer litt på om hele tråden eller pollen ble misforstått(?) av at folk ser for seg helt ulike ting. Hvis det er slik at det du beskriver her også er nei og fy for mange, så må jeg jo gå i meg selv. Men det er altså dette jeg finner ubegripelig. Ikke at det er et problem, for all del. Men merkelig, i mine øyne.

Jeg synes det er rart at du finner det ubegripelig. Det står jo til og med i forskriften til gravferdsloven, som Tallulah la inn, at man skal gå rolig. Den gjengse oppfatning i pollen her er jo også at det reflekterer det de fleste mener er riktig å gjøre. Og nei, jeg har ikke misforstått pollen.

Hyacinth skrev:

Ja. Og jeg lurer litt på om hele tråden eller pollen ble misforstått(?) av at folk ser for seg helt ulike ting. Hvis det er slik at det du beskriver her også er nei og fy for mange, så må jeg jo gå i meg selv. Men det er altså dette jeg finner ubegripelig. Ikke at det er et problem, for all del. Men merkelig, i mine øyne.

I HI sier du:

Og jeg prøver å sette meg inn i andres sted, noe som slett ikke er vanskelig, vi hadde senest en begravelse i uka som var.

Men du setter deg ikke inn i andres sted. Du ser på hvordan du reagerer, og kategoriserer andres reaksjon som ubegripelig, misforstått og merkelig. Ikke akkurat nøytrale ord.

Selvsagt ser folk for seg sin lokale gravlund. Jeg aner ikke hvordan din ser ut. Og som Snippa sier; dette er faktisk regulert, så det er ganske mange som ikke syns det er ubegripelig, merkelig og egentlig misforstått.

Jeg synes ikke det er ubegripelig at andre mener noe annet enn meg, og jeg synes ikke det er ubegripelig at forskrifter skal følges. Jeg respekterer at andre kan bli støtt, og jeg synes ikke det er et problem å endre min atferd overhodet. Men inni meg, i mine egne følelser, synes jeg det er rart og kanskje ubegripelig at dette kan virke støtende. Men jeg aksepterer AT det er sånn.

Jeg prøver jo alltid, som alle nok prøver, å sette meg inn i andres sted så godt jeg kan. Det vil likevel være løgn å si at jeg alltid klarer det 100% i alle tilfeller. Forresten mener jeg at jeg gjør dette i dette tilfellet, all den tid jeg kan forstå at andre føler det støtende med jogging på gravlunden. Det jeg prøver å få fram, er at JEG ikke klarer å føle det samme. Det er hele poenget mitt.

Håper jeg fikk fram forskjellen.

Jeg ante faktisk ikke at det var en forskrift om dette, så det var interessant, Tallulah. Og også den generelle diskusjonen om temaet, det blir jo tydeligvis problematisert av flere.

Jeg har, så vidt jeg husker, bare lagt turen innom en annen gravlund enn de "bygravlundene" vi har snakket om en gang, da for å også stoppe ved tantes grav med det samme jeg var ute. Da mener jeg å huske at det føltes naturlig å bremse fra min uansett stort sett veldig rolige jogg, til gange, og så opp i fart da stien svingte bort fra gravlunden igjen (det er en turvei som går langs gravlunden). Og om jeg på Vestre gradvlund skulle slumpe til å se et gravfølge eller noen som sitter ved en grav, så ville jeg sikkert gjort det samme.

Hyacinth skrev:

Jeg synes ikke det er ubegripelig at andre mener noe annet enn meg, og jeg synes ikke det er ubegripelig at forskrifter skal følges. Jeg respekterer at andre kan bli støtt, og jeg synes ikke det er et problem å endre min atferd overhodet. Men inni meg, i mine egne følelser, synes jeg det er rart og kanskje ubegripelig at dette kan virke støtende. Men jeg aksepterer AT det er sånn.

Håper jeg fikk fram forskjellen.

Skjønner hva du mener. Det er på samme måte som at jeg synes det er ubegripelig at folk helt oppriktig kan ønske seg Listhaug som statsminister, eller være religiøse, helt på ordentlig. Det betyr ikke at jeg ikke tror på, eller nekter å ta innover meg at det er slik. Jeg har full respekt for at folk er religiøse, men jeg begriper det ikke. Jeg begriper heller ikke at gravide kan bli støtt av at folk påpeker at magen deres har blitt stor, men jeg er klar over at mange blir det, og holder meg derfor fra å kommentere det. Det er i det hele tatt ganske mye her i verden jeg ikke begriper at folk kan bli støtt av, men så lenge jeg vet at mange blir det så forholder jeg meg til det.

My skrev:

Skjønner hva du mener. Det er på samme måte som at jeg synes det er ubegripelig at folk kan ønske seg Listhaug som statsminister, eller være religiøse, helt på ordentlig. Det betyr ikke at jeg nekter å ta innover meg at det er slik. Jeg har full respekt for at folk er religiøse, men jeg begriper det ikke. Jeg begriper heller ikke at gravide kan bli støtt av at folk påpeker at magen deres har vokst, men jeg er klar over at mange blir det, og holder meg derfor fra å kommentere det. Det er i det hele tatt ganske mye her i verden jeg ikke begriper at folk kan bli støtt av, men så lenge jeg vet at mange blir det så forholder jeg meg til det.

Takk. Akkurat sånn.

Jeg la forresten noe til i innlegget mitt.

Personlig syns jeg det er fint å se at gravlundene i Oslo blir brukt, også av andre enn dem som har slektninger eller venner som ligger der. For i Oslo er de ubestridt en del av parkanleggene. Men siden vi har veldig ulike grenser for hva man syns er akseptert eller ubegripelig, så skjønner jeg jo reguleringene. En og annen som jogger forbi på en diger gravlund hvor det uansett ikke er mange mennesker plager nok ikke noen. Men når man faktisk ser at det er behov for å regulere, så er problemet større enn vi ser. Forbudtskilt kommer jo ikke opp på grunn av én reaksjon.

Noen vil tenke: Det er bare meg som jogger her, så da er det ok. Mens andre tenker: mange jogger her, så da er det ok.

Ja, Tallulah, men jeg skjønner egentlig ikke argumentet ditt. Jeg er jo enig i det du skriver her?

Sant. Og det finnes jo en god del sveiseblinde lycrafolk til fots, ski og på hjul som er TOTALT uten antenner og finfølelse, og som, hvis de er midt i et drag og kommer forbi et gravfølge, absolutt IKKE bremser ned. Og det er alltid lettere å regulere "jogging" i stort, enn "intervaller", liksom.

Jeg synes det med Listhaug var et veldig godt eksempel. Jeg synes det er ubegripelig, faktisk ufattelig, at noen kan stemme på henne. Men jeg aksepterer at folk tenker annerledes, og jeg synes det er flott med demokrati og lover.

Betyr dette at man ikke kan sette seg inn i andre sted?

Tanken er fri, det predikerer jeg for mine elever. Ingen kan bestemme hva andre skal tenke.

Polyanna skrev:

Sant. Og det finnes jo en god del sveiseblinde lycrafolk til fots, ski og på hjul som er TOTALT uten antenner og finfølelse, og som, hvis de er midt i et drag og kommer forbi et gravfølge, absolutt IKKE bremser ned. Og det er alltid lettere å regulere "jogging" i stort, enn "intervaller", liksom.

Han som syklet GJENNOM 17.mai toget hos oss et år tror jeg havner i den kategorien. Gjennom toget, mot togets bevegelsestrening. På langs

Hyacinth skrev:

Jeg synes det med Listhaug var et veldig godt eksempel. Jeg synes det er ubegripelig, faktisk ufattelig, at noen kan stemme på henne. Men jeg aksepterer at folk tenker annerledes, og jeg synes det er flott med demokrati og lover.

Betyr dette at man ikke kan sette seg inn i andre sted?

Tanken er fri, det predikerer jeg for mine elever. Ingen kan bestemme hva andre skal tenke.

Det er selvsagt helt greit at man syns andres meninger er ubegripelige, men jeg syns ikke det er å sette seg inn i andres sted, nei.

Tallulah skrev:

Det er selvsagt helt greit at man syns andres meninger er ubegripelige, men jeg syns ikke det er å sette seg inn i andres sted, nei.

Nei, ok. I tilfelle er det jo mange områder de fleste vil slite med det.

Jeg syntes nok det var litt sårt å bli beskyldt for å ikke (forsøke å?) sette meg inn i andres sted. Det var jo nettopp derfor jeg laget denne tråden. Jeg er veldig ofte, sikkert altfor ofte, ærlig om hva jeg føler, det er kanskje mitt lodd i livet. Og her følte jeg at dette ble brukt mot meg, og på en måte jeg ikke kjenner meg igjen i.

Hyacinth skrev:

Nei, ok. I tilfelle er det jo mange områder de fleste vil slite med det.

Jeg syntes nok det var litt sårt å bli beskyldt for å ikke (forsøke å?) sette meg inn i andres sted. Det var jo nettopp derfor jeg laget denne tråden. Jeg er veldig ofte, sikkert altfor ofte, ærlig om hva jeg føler, det er kanskje mitt lodd i livet. Og her følte jeg at dette ble brukt mot meg, og på en måte jeg ikke kjenner meg igjen i.

Da greier du sikkert å sette deg inn i at andre syns det er sårt å få sine meninger beskrevet som ubegripelige, merkelige og må ha misforstått, når det er knyttet opp mot død og sorg.

Når det er sagt, jeg syns det er kjempefint at du spør, og syns refleksjonene i tråden er gode. 🙂 Det er en fin tråd.

Tallulah skrev:

Da greier du sikkert å sette deg inn i at andre syns det er sårt å få sine meninger beskrevet som ubegripelige, merkelige og må ha misforstått, når det er knyttet opp mot død og sorg.

Absolutt. (Var du sarkastisk nå?) Det var heller aldri min mening å beskrive andre mennesker slik. Virkelig. Jeg ble faktisk litt forbløffet over at det ble tolket slik.

Hyacinth skrev:

Absolutt. (Var du sarkastisk nå?) Det var heller aldri min mening å beskrive andre mennesker slik. Virkelig. Jeg ble faktisk litt forbløffet over at det ble tolket slik.

Nei, ikke sarkastisk.
Og det er helt greit å ikke greie å sette seg inn i andres sted, selv etter at man har fått beskrevet hvordan andre tenker og føler. Det går jo fint an å respektere at det er sånn for det, slik du gjør. Men jeg mener at "å sette seg inn i andres sted" faktisk betyr at man utøver forståelse for deres mening, uten å nødvendig være enig i resonnementet deres. Typ, "Jeg skjønner at man stemmer Listhaug hvis ...blablabla".

Men når noe er ubegripelig så mener jeg at man per def ikke greier å sette seg inn i deres sted. Jeg greier så godt som aldri å sette meg inn i FrP-velgeres sted, og det er ok. Jeg kan respektere (nesten! ) at noen mener det de gjør allikevel.

Så jeg tror absolutt at du respekterer at mange syns det er upassende med løping på gravlund, jeg syns det er kjempefint med alles meninger i denne tråden, det er mange jeg er både enige og uenige med, men som jeg respekterer allikevel.