For en herlig filmanmeldelse!

Nenne skrev:

Jeg så musikalen i London for tre uker siden og løp ut til premieren i kveld for å se filmen. Hvis man tror man skal få noe annet enn pur underholdning blir man skuffet, men vil man underholdes synes ikke jeg det kan gjøres så veldig mye bedre. 🙂 Jeg har både ledd hjertelig og felt en tåre eller to denne gangen også.

Men nå roter jeg; det var jo filmen jeg skulle si noe om. Den er skikkelig dårlig. Jeg har ikke sett noe så meningsløst siden jeg av ren kinoabstinens gikk og så Lambada, den forbudte dans en gang tidlig på 1990-tallet på Kinosentret i Trondheim. Men den gangen fikk jeg i det minste pule etterpå. Etter å ha gitt to timer til Mamma Mia! har jeg ikke engang lyst.

Teofelia skrev:

Morgenbladet hadde en fantastisk anmeldelse av filmen i dag.

Pamina skrev:

og at Colin er med er jo grunn god nok, som sagt tidligere i tråden.

Teofelia skrev:

Morgenbladet hadde en fantastisk anmeldelse av filmen i dag.

Mamma mia er en film for de som liker Abba uten å ta det alvorlig. Den må
taes inn direkte, uten motforestillinger. Filmen er en overtydelig,
selvironisk kjærlig kitchy fleip, absolutt hemningsløs på alle områder,
der ethvert forsøk på god smak overhodet ikke er vurdert. Hver gang Pierce
Brosnan begynner å synge er det patetisk, både for ham og for oss, men det
er en del av dealen mellom de som har laget filmen og publikum. For det er
det spesielle med denne filmen: tidlig blir det slik at den fullstappede
salen og filmen spiller til de grader på lag sammen. VI kan ikke synge,
DE kan ikke synge - i alle fall ikke i starten av hver sang - men så tar
det av med fullt orkester hver gang og låter riktig bra likevel. Omtrent
som vi selv ville gjerne fått det til etter en nølende start. På en måte
minner det meg om barneteaterforestillinger der ungene roper "pass bak
deg": publikum hoier og ler og klapper innimellom (særlig på slutten) og
vi er alle en del av gimmicken. Og helt til slutt er fleipen komplett, en
skikkelig kjærlig gapskratt av en parodi på Waterloo og 70-tallet, i full
kommunikasjon med publikum i kinosalen.

Gina Lollobrigida delivers a bright comic turn in Melvin Frank's farce concerning Carla, an Italian woman who, during World War II, had affairs with three American soldiers who served in the U.S. Army Air Force -- Phil Newman (Phil Silvers), Justin Young (Peter Lawford), and Walter Braddock (Telly Savalas). Finding that she is pregnant after the squadron is transferred, she convinces each of the three soldiers that he is the father of her child. Phil, Justin, and Walter react to Carla's pregnancy by sending her child-support checks -- checks that Carla has been receiving every month from each of them for the past 20 years. Meanwhile, in order to save face in her village, Carla concocted the story that the father was the fictitious Captain Eddie Campbell, who was killed in action. But Carla's deceptions are about to be exposed when she finds out that all three soldiers are returning to her village with their wives and children for a reunion of the squadron. ~ Paul Brenner, All Movie Guide.

Emma skrev:

Glitter: For en herlig beskrivelse av filmen! Akkurat sånn opplevde jeg den også. til faren din!

Christinamor skrev:

Jeg digger ABBA, og visste ikke helt hva jeg skulle forvente meg. Følte vel at sangene som dialoger hørtes litt teit ut, men jeg ble bergtatt. Det klødde i beina etter å danse på de to siste sangene, og neste gang tar jeg den helt ut! Da SKAL jeg danse på slutten, så får heller folk tenke hva de vil!