Bor du i samme lokalsamfunn som dine foreldre eller svigerforeldre?

Vi kjøpte huset til mine besteforeldre og bor 3,2 km unna mine foreldre, så ja, vi bor definitivt nærme min slekt. Svigermor bor 45 mil unna.

Jeg flyttet hit jeg bor nå (rømte) i 1995 og det er ca 50 mil fra der jeg vokste opp. Foreldrene mine og min bror bor der fremdeles, så vi ses ganske sjeldent.

Min samboer er herfra, og hans slekt bor her i samme by, småby med 25000 innbyggere.

Jeg har en annen definisjon av nærområde enn CD, men vi bor 90 mil unna min mor, 70 mil unna svigerforeldrene mine, 70 mil unna svigersøstrene mine, 50 mil unna den ene søsteren min og ca 1400 mil til den andre søsteren min. Jeg hadde opplevd det som virkelig nært om vi bodde i samme by, men i forskjellig bydel. Selv om sosiografien var forskjellig.

Jeg opplever at jeg faktisk oppfatter det som eksotisk med de som er vokst opp her (vi bor på en plass hvor det er mange "lokale" om jeg kan bruke den termen). Livene deres er ganske anderledes enn våre, det er detaljer som gjør at ting blir anderledes. Helger, fritidsinteresser, ferier, oppussing, bilkjøp (jeg ønsker meg virkelig en raff bil! Og har et vrak, men vi greier ikke å bestemme oss for hva vi skal kjøpe). Jeg tenker at disse forskjellene betyr ikke noe i den "store sammenhengen", men i hverdagen blir ting anderledes. Feks Da ungene var små var bestandig en av oss voksne hjemme på kvelden eller vi hadde barnevakt, da var det litt rart å oppdage at andre folk leverte ungene til besteforeldrene og dro på jobbreise - når jeg sto utenfor og skulle levere noe. Ikke fordi det er feil, eller galt, men bare en tanke jeg aldri hadde tenkt. At det faktisk var mulig at de ikke var hjemme.

Fikk ikke krysset av i pollen. Ja, vi bor nær mine foreldre, men svigermor bor i nord (der hun og mannen er fra) og vi i sør.

Jeg har vokst opp i en bygd på Østlandet, mannen min i en by på Sunnmøre. Vi bor i Bergen.

Vi har tidligere snakket om å flytte østover, men for hvert år som går blir vi mer og mer "fast" her. Hadde vi flyttet ville det ikke blitt til min hjembygd. Grunnen til det er at jeg ikke ønsker å jobbe på samme sted som jeg bor. Og ingen av oss er interessert i en times pendling. Ingen av oss kunne tenke oss å flytte til min manns hjemsted. Vi ville ha hatt familie i nærheten og barna vill ha lært seg å skille mellom kj-lyd og skj-lyd pga dialekten, men de argumentene veier ikke tungt nok

Candy Darling skrev:

Jeg funderer litt på hvorfor Poly og jeg ofte vikler oss litt inn i sånne diskusjoner. Jeg tror vi begge er glad i å se på store linjer og grove penselstrøk og det er en interessant trend at osv. Også blir vi veldig forbauset når folk mener det handler om enkeltpersoner og ikke populasjoner, og skjønner at vi har fornærmet noen.

Vel. Jeg klarer utmerket godt skjønne forskjellen på individ og populasjon, og vet hva en trend er. Det er en del nyanser mellom å beskrive trender på populasjonsnivå og å komme med blomstrende beskrivelser av bygdeboerne, som det har vært en del av i disse diskusjonene.

Cuyahoga skrev:

Vel. Jeg klarer utmerket godt skjønne forskjellen på individ og populasjon, og vet hva en trend er. Det er en del nyanser mellom å beskrive trender på populasjonsnivå og å komme med blomstrende beskrivelser av bygdeboerne, som det har vært en del av i disse diskusjonene.

Har jeg det, Cuya? For jeg mener bestemt at jeg ikke har det. Jeg har sagt at det finnes kanskje flere av, i storby vs småby vs bygd.

Candy Darling skrev:

Har jeg det, Cuya? For jeg mener bestemt at jeg ikke har det. Jeg har sagt at det finnes kanskje flere av, i storby vs småby vs bygd.

Nei, jeg kan ikke si at du har det. Jeg siterte deg fordi du omtalte deg og Polyanna, og Polyanna synes jeg har vært ganske fargerik og generell i flere innlegg.

Vi bor 30 mil i fra hjemstedet mitt, men bygda jeg bor i nå er forbausende lik hjembygda mi. Svigers bor vanligvis 8 mil unna, men nå gikk det et ras på vei dit for nøyaktig en måned siden så nå må vi kjøre rundt halve verden for å komme dit. Vi har mange gode naboer som vi hjelper og får hjelp av i hverdagen, så det savner jeg ikke fra foreldre. Jeg savner foreldrene mine da, det å kunne dratt på besøk uten å måtte overnatte hadde vært gull..

...

Jeg lurer på om jeg skal gå tilbake og lese innleggene mine en gang til, jeg antar det er dem med charterfeber og charterturer det henvises til, og jeg mener da at jeg der understreket ganske tydelig at jeg ikke snakket om bygd spesielt?

Java: Det med at enkelte folk som alltid har bodd i Oslo snakker om alt som er utenfor Oslo som "distrikt" eller "bygd" er helt utrolig irriterende. Særlig når det kobles til subsidier og de får det til å høres ut som om Oslo subsidierer alle de andre.

Jeg syns det er mindre av det her enn ellers, men har kanskje mistet følsomheten på temaet noe i forhold til før.

Samme nabolag, slett ikke. Men likevel, nært. Hver sin kommune, men i forhold til at vi bodde en dagsreise unna inntil i fjor sommer, nært. Meget nært min bror, vi har barn i samme bhg, og passe nært mine foreldre. Vi møter dem ikke på nærbutikken, men når vi drar på kjøpesenteret på lørdager, ja så kan vi treffe dem der. Det er nært nok til at de naturlig deltar i sommeravslutnign i bhg, kan være barnevakt, dra på søndagsmiddag (og siden jeg jobber i mitt barndoms nabolag, har omtrent samme utsikt fra kontorvinduet som fra mammas kjøkkenvindu, så føles det som om vi på et vis "flyttet hjem")

Vi bor likevel en dagsreise (eller altså, sånn noen og førti mil) fra mine svigerforeldre.

Og forholdet til Oslo som BYEN og resten som "provinsense", ja, det har jeg egentlig ikke helt noe forhold til.

Jeg vokste opp i en bykommune, men vi snakker tross alt ikke en stor by akkurat, og vi bodde ikke i byen heller, ikke i sentrum. Og bor nå på bygda, definitivt, absolutt, veldig. Men dette oppleves på et vis ikke som så mye mer bygda enn den "bygda" jeg vokste opp i, bare at skolen der hadde i det minst to klasser pr trinn, mens her er det bare en, mest fordi her er det uforholdsmessig mange skoler på lite folketall i kommunen.

Vi bor i barndomshjemmet til mannen, men svigers døde for 20 år siden.
I samme by som vi begge er født og vokst opp. For min del er det på feil side av byen(feil side av fjorden ), men ikke lenger unna enn at det var noen kjekkingen her oppe da jeg gikk på ungdomsskolen.
Foreldrene mine har flyttet, men bor nå i nabobyen, 20 minutters kjøring unna.

Jeg trives i byen min, en passe stor småby som gjerne vil være stor. Kulturlivet blomstrer og det tar meg en time og ti minutter så har jeg parkert og står på Operaen, om det er det jeg vil.
Jeg har alle muligheter.

Vi bor i mitt barndomshjem. Bor i Bergen men helt ytterst av kommunen og bydelen. Da jeg var liten så var dette "nesten" på landet men området har forandret seg veldig siden den gang pga utbygging.
Da vi flyttet "hjem" igjen så flyttet mine foreldre i en leilighet 10 min unna med bil og skiftet bydel. Nå bor de helt på grensen mot vår bydel så vi kan treffe de helt tilfeldig på det lokale senteret. Alle i vår familie bor i Bergen eller en av nabokommunene. Søsteren til mannen flyttet fra Oslo og hjem da de ventet nr 2. Veldig praktisk ifht barnevakter.

Snuppa går derfor på den samme skolen som jeg gikk på og det er ganske mange av foreldrene som også har gått på denne skolen. Dette er et typisk område med mange folk som har vokst opp her eller andre steder i bydelen.

Fant ikke helt et alternativ som passer. Jeg bor nå i samme by som foreldrene mine, men ikke der jeg vokste opp. Vi bor et stykke fra hverandre, men ikke så veldig langt. Mannens foreldre bor vestpå.

Nei, jeg er fra Bergen og bor i Trondheim. Mannen er fra Trondheim, men vi bor ikke i samme bydel som svigers (der han vokste opp). Jeg kunne ikke tenke meg å bo der de bor, av flere årsaker.Men mannens søster har bosatt seg i naboblokken til sine foreldre.

Vi bor i huset som mannen min vokste opp i, med mine svigerforeldre i leilighet i kjelleren.
Pga jobb har foreldra mine flyttet hitover, de bor nå ca 5 mil herfra. Jeg vokste opp ca 50 mil herfra.

Vi bor i samme kommune som mine foreldre og i nabokommunen til svigers. 15 og 5 min med bil til hver. Vi er veldig glade for at vi har dem såpass nærme. Det er likevel slik avstand at de må ha på sko og yttertøy for å komme på besøk. Det blir sagt at avstanden da ikke er for kort.