Karamell
40k innlegg
Men i kveld skal jeg se Eurovision.
Albertine skrev:Ny sesong av Dark!
Blondie skrev:Hvor «rå» er DNA? Det er barn involvert, er det ikke? Jeg er litt sart på det og har utsatt den litt. Jeg så Broadchurch og likte den, er den i samme gate?
Karamell skrev:Men i kveld skal jeg se Eurovision.
Enig i dette. Nå har jeg sett ca halvparten (ca 5-6 episoder), siden jeg ikke hadde noe annet å se på, og fordi det var så mye skriving om den. Den er forsåvidt grei nok, men jeg er slett ikke bergtatt jeg heller, og kjeder meg gjennom en del sekvenser (jeg blir fristet til å ta opp mobilen underveis), så jeg lurer litt på hva hypen skyldes. Er det alle sex-scenene? Det var jo egentlig ikke noe nytt og banebrytende der heller. Og hovedpersonene irriterer meg ved å være så unødvendig tafatte. Er det verdt å se resten? Tar det seg opp på noen måte, eller fortsetter det bare i samme dur?Input skrev:Vi ser også Normal People, og jeg er virkelig ikke bergtatt. Den virker svært urealistisk på veldig mange måter og jeg skjønner liksom ikke hvilken historie de forsøker å fortelle.
My skrev:Enig i dette. Nå har jeg sett ca halvparten (ca 5-6 episoder), siden jeg ikke hadde noe annet å se på, og fordi det var så mye skriving om den. Den er forsåvidt grei nok, men jeg er slett ikke bergtatt jeg heller, og kjeder meg gjennom en del sekvenser (jeg blir fristet til å ta opp mobilen underveis), så jeg lurer litt på hva hypen skyldes. Er det alle sex-scenene? Det var jo egentlig ikke noe nytt og banebrytende der heller. Og hovedpersonene irriterer meg ved å være så unødvendig tafatte. Er det verdt å se resten? Tar det seg opp på noen måte, eller fortsetter det bare i samme dur?
Blondie skrev:Jeg så hele Normal People, mest for å se om det tok seg opp eller ikke. Det gjorde det virkelig ikke, jeg synes den var litt kjedelig. Jeg er ikke videre glad i kjærlighetshistorier da, det kan jo være en medvirkende årsak.
Albertine skrev:Den er ganske "snill" med tanke på barn. Likte den godt, bortsett fra slutten...
Hondacrv skrev:Eg gråt litt på slutten av DNA. Det var sterkt rett og slett.
Grunnnen til at eg likte normal people, er at det går sakte. Samtalene er sakte, dei snakker om eksistensielle ting i forholdet mellom dei, dei nøler, går fram og tilbake, surrer, og ein ser så tydelig kjenslene deira. Det var det eg likte med serien, trur eg. Det var noko ekte.
Logg inn for å svare i denne tråden.