Er du i stand til å se en sak fra flere sider?

Det lurer jeg på i dag.

Det har vært en del diskusjoner i det siste som gjør at jeg lurer. For eksempel synes jeg ikke det er noen motsetning mellom at en sak kan være å betrakte som ren egoisme til tross for at den som står i det kan føle sterkt at det vedkommende gjør er ren omsorg for andre. Da tenker jeg på eksempelet med selvmord. Jeg kan fint ha stor medfølelse og sympati med et menneske som er så nede psykisk at vedkommende tror av hele sitt hjerte at verden er bedre tjent uten at han eller hun lever mer. Samtidig som jeg kan mene av full kraft at det å gjennomføre et selvmord like fullt er egoistisk. Ihvertfall om man har barn. Dealen er at man er pliktig å vite bedre og å gi ting tid og å prøve alt først.

På samme vis mener jeg at man fint kan si at utroskap har to sider. Det er ikke sikkert det kun er den som faktisk kryper til køys med noen som er alene om å fortjene sort stempel i boka si.

Jeg har heller ingen problemer med å forstå at en pedofil faktisk kan føle sterkt i dypet av sin sjel at det er et kjærlighetsforhold mellom ham og barnet hvor han kanskje sågar kan føle seg som den underdanige i forholdet. Og at dette føles så til de grader sterkt og riktig at det er meget vanskelig å ta inn at følelsen ikke stemmer med virkeligheten fra et mer objektivt perspektiv.

Men jeg mener at til tross for at man kan føle noe så sterkt at man nesten er villig til å gi sin høyre arm for å forsvare dette synet, så er man pliktig å innrette seg noen regler i samfunnet vi bor i. Man må. Det er ikke diskuterbart.

Man kan ikke innlede kjæresteforhold til barn. Uansett. Man kan ikke ta livet av seg. Man kan ikke slå andre. Man kan ikke være sadistisk mot dyr. En del av de valgene man tar i livet forplikter en i senere valg og gjelder som trumf. Det å få barn er det største trumfkortet som finnes. Man sier fra seg valgfrihet i en mengde saker når man har barn.

Men man bør prøve å se at det er flere sider. Man kan ikke klare å forklare en som virkelig tror på noe av hele sitt hjerte at det vedkommende tror på er helt på bærtur om man ikke tar på alvor at dette er dette menneskets dype overbevisning.

Selv har jeg en tendens til å se for mange sider og forsøke å forstå for mye - dette hemmer meg i forhold til grensesetting. Men jeg føler iblant at mange ikke ser mer enn én side. Stemmer det?

Joda, jeg kan under tvil og påtrykk se ting fra flere sider, men jeg liker det ikke.

Ja, jeg mener jeg stort sett klarer det, kanskje med mindre jeg er veldig personlig berørt av saken. Likefullt tar jeg som regel et standpunkt på den ene eller den andre siden, men jeg mener jeg stort sett ser den andre siden også.

Nei, jeg er ikke spesielt flink til det. Når jeg har gjort meg opp en mening er det jo fordi jeg mener den er riktig og at alternativet er feil. Det kommer selvsagt litt an på hvor heftig jeg brenner for en sak. I jobbsammenheng er jeg nok mye mer ydmyk for innvendelser. Men for all del: Det hender at jeg skifter mening også.

Jeg føler meg ofte som om jeg ser så mange sider at det er vanskelig for meg å ta et ordentlig standpunkt, jeg også. Men jeg tror ofte jeg oppfattes som noe helt annet, fordi det jeg i praksis ofte gjør i en diskusjon, er å dra inn argumenter/vinklinger som jeg synes har kommet for dårlig frem, og avhengig av temperaturen på diskusjonen, kan jeg sikkert høres både mer kategorisk og mer hissig ut enn jeg egentlig er. I tillegg til at jeg kan høres ut som om jeg er sterkt engasjert på en side jeg kanskje ikke egentlig identifiserer meg så veldig med.

Det er ofte folk virker veldig lite villige til å gå med på at det finnes flere sider av en sak, ja. Men jeg tror ellers også at mange velger å fremstå som mer énsidige og kategoriske enn de kanskje strengt tatt er, enten fordi diskusjonen blir morsommere da eller fordi de synes det er et veldig viktig standpunkt å få frem, eller kanskje begge deler. (Ja, Mim, jeg ser på deg nå. )

Jeg er enig med HI i at enkelte ting er så viktige at uansett hva man føler er riktig, skal en standard følges. Likevel mener jeg å klare å se en sak fra flere sider. Av og til er det litt problematisk fordi "alle" føler at jeg er i mot akkurat dem.

Jeg mener selv at jeg er flink til å se ting fra flere sider. Dette er av de tingene jeg får skryt for på de årlige medarbeidersamtalene.

Det kommer selvsagt helt an på saken. Noen ganger så forstår jeg virkelig ikke hvordan andre kan mene det de gjør, mens andre ganger kan jeg se så mange sider at det hele blir skikkelig vanskelig.

Du har et poeng, Glitter. Det finnes saker jeg ikke klarer å forstå andres synspunkter i. Helt klart. Men jeg kan ha respekt for at det tydeligvis er mulig å ha det synspunktet da. (Og i enkelte saker kommer jeg vel ned på nivå at jeg får bare godta at det går an å bli så dum å mene noe sånt. )

glitterchick skrev:

Det kommer selvsagt helt an på saken. Noen ganger så forstår jeg virkelig ikke hvordan andre kan mene det de gjør, mens andre ganger kan jeg se så mange sider at det hele blir skikkelig vanskelig.

Sånn er det for meg også, og jeg kan godt bruke dette forumet f.eks til å teste ut argumenter for den ene eller den andre siden før jeg klarer å bestemme meg for hva jeg synes.

Esme skrev:

Sånn er det for meg også, og jeg kan godt bruke dette forumet f.eks til å teste ut argumenter for den ene eller den andre siden før jeg klarer å bestemme meg for hva jeg synes.

Altså - når det gjelder fp så finner jeg bare ut hva Skilpadda har formulert om saken - også kjenner jeg at det kjennes veldig smart ut. :erfaren:

Slenger meg på Glitters innlegg. Det kommer altså helt an på saken, og også på om den berører meg personlig eller ikke. Gjør den det kan det av og til være litt vanskelig å se saken fra andre sider og jeg kan bli litt mer opphisset.

Esme skrev:

Sånn er det for meg også, og jeg kan godt bruke dette forumet f.eks til å teste ut argumenter for den ene eller den andre siden før jeg klarer å bestemme meg for hva jeg synes.

Det gjør jeg også, og det er en av grunnene til at jeg ofte kommer med alternative vinklinger/motargumenter.

Iset skrev:

Slenger meg på Glitters innlegg. Det kommer altså helt an på saken, og også på om den berører meg personlig eller ikke. Gjør den det kan det av og til være litt vanskelig å se saken fra andre sider og jeg kan bli litt mer opphisset.

Det er klart. Jeg har mine saker hvor jeg har store vansker med å se ting fra alle kanter jeg også. Men som regel har jeg ikke noe problem med å godta at det finnes flere kanter.

Og at en og samme ting kan være flere ting samtidig. Man kan føle noe sterkt selv, samtidig er det en regel på akkurat dette fra samfunnets side som motstrider det man føler mest selv. Om man da velger å følge sin egen vilje så inntar man et egoistisk standpunkt i saken. Om man velger å avstå fra egen opplevelse og godtar den tolkningen som er klargjort fra samfunnet så velger man en ikke egoistisk vinkling.

Noen ganger finnes det saker jeg ikke vil eller ønsker å se fra flere sider også, selv om jeg vet at de finnes.

Jeg ser saken ofte fra mange sider og derfor er det ikke alltid like lett å ta standpunkt. Jeg forstår f.eks. handlingen og det som kan ligge bak, men godtar ikke handlingen f.eks.

Jeg er født i Vektens tegn og vekter er visst vinglete I det daglige så er jeg ikke vinglete, men når det gjelder diskusjoner så er det vanskelig å si at "slik er det". Så enkelt er det ikke.

Når jeg er i diskusjoner hender det at jeg snur og endrer meninger, men, om det kan virke sånn, så er jeg ikke den som sier sånn er det og that's it. Noen ganger blir en trengt opp i et hjørne og ender opp med å havne i forsvar i stedet for å få fram nyansene. Da blir det helt feil.... men jeg har lært meg å stoppe i tide nå 😉

Når man vet at man har vanskelig for å se ting fra flere sider så bør man kanskje være mer ydmyk på at det finns flere sider av en sak. Problemet i diskusjoner kan også være at de som diskuterer ikke er gode nok til å lese hva som faktisk blir sagt. På forum er dette enda vanskeligere, fordi vi kjenner ikke hverandre og alle er ikke like flinke til å nyansere det de prøver å mene, skriftlig. Jeg ser det selv. Når jeg blir ivrig blir jeg ukritisk i det jeg skriver og argumenterer kjappere enn jeg får tenkt på hvordan jeg har formulert meg. Da hender det argumentene må justeres litt.

glitterchick skrev:

Noen ganger finnes det saker jeg ikke vil eller ønsker å se fra flere sider også, selv om jeg vet at de finnes.

Det er ofte jeg kan være helt "avvisende" til et standpunkt, men jeg synes ofte det er interessant å prøve å se hva det er som gjør at folk mener slike ting likevel. Det å se en sak fra en "forkastelig" side betyr jo ikke at man trenger å si seg delvis enig, det handler jo egentlig bare om å prøve å forstå. (Og f.eks. rasisme eller pedofili er jo ting som jeg tror det er veldig viktig å prøve å forstå, i den forstand at man prøver å skjønne hva det er som gjør at folk ender opp med slike synspunkter eller tendenser.)

Ja, jeg mener at jeg er i stand til å se en sak fra flere sider - siden de aller, aller, aller fleste sakene har mer enn en side. Det er ekstremt nyttig og har vært 100 % nødvendig i jobbsammenheng. Det medfører også at jeg i en del sammenhenger lider av langt fremskreden beslutningsvegring.

På privaten har jeg en litt større tendens til å være irrasjonell, og det er oftere der at saken har en side - og det er min, selvsagt.

Ellers er jeg veldig på linje meg Glitter her.

Dronningen av å Se Ting Fra Den Andre Siden på FP er uten tvil him. Hun kan komme inn i en tilsynelatende avgjort diskusjon med argumenter som får de mest hardnakkede til å tvile.

Jo, jeg tror at jeg har evnen til å se en sak fra flere sider. På den måten kan man føre temmelig spennende diskusjoner med seg selv. Jeg tror at det er viktig å prøve å se ting fra flere sider selv om man ikke er enig. Erger meg grønn over de som ikke gjøre det.