glitterchick skrev:
Det er da nok av hvite norskinger som kaller barna sine mye rart også, ikke bare Märtha og Ari. Og det er ikke alle man nødvendigvis kan se at er utlendinger. Jeg har en venninne som er halvt marrokkansk, hun har et veldig spesielt navn, med veldig spesiell stavemåte og hun ser klin norsk ut.
Og i denne sammenhengen, er det egentlig bedre med ekstremt skjeldne norrøne navn? Det er jo ofte svært akspetert i akademikerkretser.
Min erfaring med mobbing er at det er helt andre mekanismer som forårsaker mobbing enn navn. Er du kul nok, så blir du ikke mobbet samme hva du heter, og omvent - blir du ansett som treig hjelper det ikke å hete Petter eller Erik.
Enig på alle punkter. Jeg mente ikke at "sære" navn er forbeholdt noen gruppe, bare at barn heldigvis til en viss grad tar høyde for hvor du kommer fra når de ser etter om noe er "sært" nok til å brukes i møbbing eller ikke. Heter du Cho og ser kinesisk ut har jeg inntrykk av at du slipper unna flere "Aatchoo!"-vitser enn om du ser og høres norsk ut og heter det. Men jeg kan ta feil. Og i alle fall enig i at navn sjelden er en utløsende faktor (selv om noen navn er vanskeligere å bære med rak rygg enn andre og det kan være en tilbakevirkende kraft mellom navn og om oppførselen din er llett utsatt for mobbing eller ikke).
Esme skrev:
Men de har jo helt normale fornavn, så det er ikke noe problem. Og det er nå mange nordmenn som har rare mellomnavn. Min bror har et kjempesært mellomnavn fordi det er et gammelt familienavn, mennene har hett det tilbake til 1610, men han har ikke hatt noe problemer altså. Selv på 70-tallet.
Neida, jeg mener ikke de
kommer til å bli mobba. Som jeg prøvde å si så er det ofte helt andre faktorer enn navn som avgjør det. Men
hvis noen først vil, så er Tallulah en "gullgruve", mellomnavn eller ikke.
Men som sagt, deres problem og ansvar, mitt poeng var egentlig at det ikke var noe stort poeng, og så et forsøk på å avspore tråden til det som jeg oppfattet var Vinjes egentlige poeng: At det ikke er snakk om navnevalg men om en trend hvor det begynner å bli vanskelig å ta dem alvorlig. Så selv om det ikke er noe problem at de to virker temmelig tullete så kunne de vært i arverekka (og kan fortsatt, stranger things have happened) -mens en president som viste en såpass svak realitetsorientering neppe vill fått jobben, eller i det minste beholde den livet ut.