Hunder som går løs med eier

ElinM skrev:

Faktisk så skal hundeeier anta at det ikke er greit at hunden hilser på andre, og så skal hundeeier overlate initiativet til den andre om vedkommende ønsker at hunden skal hilse på. Er min mening. Vi som ikke har hund har faktisk kanskje ikke noe ønske om å forholde oss til hunder i det hele tatt når vi er ute og går tur. Og spesielt ikke når vi er sammen med barn som er livredde for hunder.

Akkurat.

ElinM skrev:

Faktisk så skal hundeeier anta at det ikke er greit at hunden hilser på andre, og så skal hundeeier overlate initiativet til den andre om vedkommende ønsker at hunden skal hilse på. Er min mening. Vi som ikke har hund har faktisk kanskje ikke noe ønske om å forholde oss til hunder i det hele tatt når vi er ute og går tur. Og spesielt ikke når vi er sammen med barn som er livredde for hunder.

Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder?

Redigert for tillegg:
Jeg snakker om hvilke forventninger man har. Jeg tror det er urealistisk å ha så strenge forventninger til mange fremmede mennesker med veldig forskjellig utgangspunkt.

Jeg tåler veldig godt at folk henvender seg til meg med høflige forespørsler om det aller meste, men jeg syns ikke spørsmål om å la en løs hund hilse er i denne kategorien. Det er rett og slett hundeeieren som kan finne seg helt folketomme områder hvis det er en problemstilling at hunden stadig vil bort til folk for å hilse. Er du ute og går tur med hunden så ta rett og slett utgangspunkt i at folk går tur og ikke er interessert i at den skal komme bort og hilse.

kie skrev:

Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder?

Har du hørt på maken!

Hvorfor skal vi som ikke er interessert i hunder flytte oss til andre steder? Mener du at jeg ikke har rett på å følge barna mine til skolen, eller rusle en tur i byen? For ofte møter man hunder når man går i gata, og de kan være innpåslitne nok selv om de går i bånd. Er det ikke den som påfører andre noe uønsket som bør ta hensyn?

Hvis jeg får spørsmål om hunden kan hilse på meg må jeg jo forholde meg til spørsmålet, dvs hunden, og ta stilling til noe som har med hunden å gjøre. Og det er jeg da altså ikke interessert i. Og veldig ofte er jo hunden allerede såpass nærme at jeg blir tvunget til å forholde meg til den. Det handler forøvrig ikke om å bli fornærmet eller ikke. Det handler rett og slett om at man ikke er interessert i å bli forstyrret med dette spørsmålet. Du sier "når man omgås folk", men det er da slett ikke sikkert man er interessert i å "omgås folk" nar man er ute og går en tur. Kanskje ønsker man å gå i sine egne tanker blant annet uten mas fra hundeeiere.

kie skrev:

Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder?

Redigert for tillegg:
Jeg snakker om hvilke forventninger man har. Jeg tror det er urealistisk å ha så strenge forventninger til mange fremmede mennesker med veldig forskjellig utgangspunkt.

Jeg må si at holdningen i dette innlegget stemmer godt overens med mine forventninger til hundeeiere.

Mine også.

kie skrev:

Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder?

Redigert for tillegg:
Jeg snakker om hvilke forventninger man har. Jeg tror det er urealistisk å ha så strenge forventninger til mange fremmede mennesker med veldig forskjellig utgangspunkt.

At du som hundeeier spør andre turgåere om de vil hilse på din hund? Hva i all verdn skal det være godt for???

Kasia skrev:

Jeg må si at holdningen i dette innlegget stemmer godt overens med mine forventninger til hundeeiere.

Det er tydeligvis vi som må innordne oss, ikke hundeeierne. Og slik er det jo ofte også. Jeg har hatt unger som ikke har villet leke på friområdet som ligger 5 meter fra huset vårt, for der lar hundeeierne hundene sine løpe fritt rundt. Er det virkelig riktig at det skal være slik?

Jeg går med ungene løse;), og selv om vi har snakket om fremmede hunder og hvordan en bør oppføre seg hvis en møter hunder, så er minststejenta slett ikke til å stole på. Hun elsker hunder og tror alle hunder er snille kosevovser uansett hva jeg sier, så jeg føler meg absolutt tryggest hvis de hundene vi møter går i bånd. Vi møter mange hunder ute på tur, men til nå har det bare vært hyggelige opplevelser.

ElinM skrev:

Det er tydeligvis vi som må innordne oss, ikke hundeeierne. Og slik er det jo ofte også. Jeg har hatt unger som ikke har villet leke på friområdet som ligger 5 meter fra huset vårt, for der lar hundeeierne hundene sine løpe fritt rundt. Er det virkelig riktig at det skal være slik?

Jeg syns ikke det riktig på en flekk, men det er jo ikke så mye man får gjort med andres holdninger. Jeg mener også at regelverket er godt nok, men at det ikke følges og at det ikke anses for alvorlig å bryte det.

m^2 skrev:

At du som hundeeier spør andre turgåere om de vil hilse på din hund? Hva i all verdn skal det være godt for???

Himmel. Snakk om å ta ting ut av sammenhengen.
Som sagt; jeg spør ikke om sånt. Jeg snakker om hva jeg tror er realistisk å forvente. Ikke av meg, men når man beveger seg på steder der man møter mange slags folk.

For øvrig: Etter så mange negative karakteristikker jeg har lest om hundeeiere som sånn og slik, synes jeg det er ganske kjipt og lite etterrettelig å dra meg frem som eksempel på noen som bekrefter alle fordommer. Hvordan jeg er som hundeeier, hvilke friheter jeg eventuelt tar meg og hvilke forventninger jeg har til hundeløse når jeg ferdes ute vet dere ikke en dritt om og det har lite å gjøre med hva jeg mener er realistisk å forvente i det store og hele. Jeg kan ønske at ting er sånn og slik. Jeg kan til og med ha rett i at det ville være mest riktig. Men jeg lever i virkeligheten og justerer foreventningene mine til andres atferd etter det.

For alt dere vet kan jeg være enig med dere i hva som er mest ønskelig. Det at jeg ikke henvender meg til fremmede med spørsmål om hunden min får hilse bør kanskje være en indikasjon på det. Mest ønskelig og realistiske forventninger kan være to helt forskjellige ting.

Om vi kan snu på det: Min søster har en Rottweiler. Å gå tur med ham på kveldstid i helgene kan være en utfordring når man møter berusede folk som får det for seg at de skal tøffe seg for kompiser og vise at de ikke er redde for å herjeleke med en "farlig" hund. Det er ikke greit overhodet, men om hun tar med hunden sin på tur i sentrum natt til lørdag er det fortsatt urealistisk å forvente at dette ikke skjer.

Æsj. Den hersketeknikken dere kom med her synes jeg rett og slett var skitten.

Kie: Du skrev jo at man fikk holde seg til mer folketomme steder om man ble fornærmet over høflige spørsmål om hvorvidt man ønsket å hilse på fremmede hunder. Mulig jeg har misforstått hva du mente, men det står nå sånn i innlegget ditt.

For meg hadde et slikt spørsmål fra fremmede virket helt absurd og rart, men det hadde tross alt vært bedre enn å få en løs hun overraskende i fanget sånn som jeg ofte har opplevd.

kie skrev:

Æsj. Den hersketeknikken dere kom med her synes jeg rett og slett var skitten.

Det var slett ikke ment som noen hersketeknikk. Makan til touchy.

kie skrev:

Det er ikke hunder man forholder seg til, men andre mennesker. Jeg kan ikke huske å ha spurt om hunden min får hilse så mange ganger selv, siden det som regel er folk som oppsøker den, men jeg synes "er det greit at?"-spørsmål er noe det blir litt i overkant sært å bli fornærmet over når man omgås andre folk. Tåler man ikke at andre henvender seg til en med høflige forespørsler ment for å ta hensyn bør man kanskje vurdere mer folketomme steder?

Redigert for tillegg:
Jeg snakker om hvilke forventninger man har. Jeg tror det er urealistisk å ha så strenge forventninger til mange fremmede mennesker med veldig forskjellig utgangspunkt.

Dette skrev du. Slik jeg leser det mener du det må være helt greit for en hundeeier å spørre andre om hunden kan hilse på dem. "Tåler man ikke at andre henvender seg ... bør man kanskje vurdere mer folketomme steder". Skriver du.

Jeg spør opp igjen fordi jeg fatter ikke hva du mener. At man som hundeeier skal spørre andre om det er greit at hunden hilser? Igjen - hva i all verden skal det være godt for? Og hvordan er det tatt ut av sammenhengen?
Og hvor realistisk er det egentlig, hvem _spør_ egentlig andre -i utgangspunktet uinteresserte mennesker ute i egne ærend - om de vil hilse på hunden sin?? Det har aldri skjedd meg hvertfall, og jeg har aldri spurt noen andre om slikt i mine 8-9 år som hundeeier.
Derfor lurte jeg på om jeg kanskje hadde misforstått. For det du skrev virket ikke helt logisk - for meg.

Og det jeg ikke skrev noe om er jo hvor hårreisende det er det du skriver at om man IKKE vil at hundeeier spør om hunden får hilse er man sær og får holde seg på mer folketomme steder. Det er jo helt... surrealistisk. Mener jeg. Det er da ikke hundeeieren med sin hund som automatisk har hevd på stier og utmark og uten videre skal kunne påtvinge andre sine sosiale ønsker.
Hadde jeg blitt spurt om en hund kunne hilse på meg når jeg var ute på tur hadde jeg svart hæ? nei? Hvorfor det?
Hadde jeg hatt med egen hund hadde jeg svart "neitakk", siden når jeg går tur med min hund ved foten er det _det_ som er fokus der og da. Da er det nettopp et poeng at andre ikke skal vies så mye oppmerksomhet, hverken folk eller hunder. Lek og hilsing på andre hunder passer bedre på dertil egnede steder hvor det ikke er andre folk (og dyr) som kan bli skremt, oppildnet, finne det plagsomt, og hvor man kan hilse uten at det henger en eier i enden av hvert sitt stramme bånd.

Hadde jeg hatt noe ønske om å hilse på noen hund skulle jeg dessuten fint klart å ta vare på akkurat den sosiale samhandlingen selv. Jeg har ikke noe ønske om å bli påprakket kontakt med andres hunder "for å være høflig".

kie skrev:

Det er ikke greit overhodet, men om hun tar med hunden sin på tur i sentrum natt til lørdag er det fortsatt urealistisk å forvente at dette ikke skjer.

Da skjønner ikke jeg hvorfor hun tar hunden på tur i sentrum natt til lørdag

kie skrev:

Æsj. Den hersketeknikken dere kom med her synes jeg rett og slett var skitten.

Da synes jeg du skal forklare meg hvordan jeg hersketeknikket, gitt at det var meg du henvendte deg til. Og jeg spør fordi jeg overhodet ikke forstår hva du mener. Det var ikke meningen å hersketeknikke deg, jeg forsto ikke hva du skrev og spurte opp igjen. Er det noen som er "dum" i den settingen er det jo meg som ikke forsto.

Jeg har opplevd at hundeeiere har spurt meg om det er greit at hunden hilser på meg eller barna, men da har det vært i nærmøter, hvor hunden av en eller annen grunn har fattet enorm interesse for oss.

For min del så har dette vært helt greit, og vi har latt hunden hilse så mye den vil. Om folk ut av det blå hadde spurt meg om hunden fikk hilse, så hadde jeg sikkert stusset, men ikke reagert negativt nei.

Jeg har i grunn utelukkende bare gode opplevelser ang hund. Både som den som møter hunder, og som den som går med hund. Spesielt positivt opplevde jeg møtene med andre hunder i perioden etter at sønnen vår ble bitt av hund. Vi drev med trening på det å faktisk kunne møte en hund ute, uten å få panikk, og du verden så masse positive og hjelpsomme hundeeiere vi møtte i denne fasen. Helt fantastisk, rett og slett.

Kasia skrev:

For meg hadde et slikt spørsmål fra fremmede virket helt absurd og rart, men det hadde tross alt vært bedre enn å få en løs hun overraskende i fanget sånn som jeg ofte har opplevd.

Nettopp.
Jeg er rimelig sjenert av meg så jeg henvender meg ikke noe særlig til vilt fremmede på tur, for å si det mildt. Men om jeg tror at jeg f.eks. kan gå ut døra uten å møte på folk som faktisk gjør det, så har jeg forventninger som ikke er særlig realistiske. Skal jeg bli fornærmet over at folk har andre sperrer for når man tar kontakt enn det jeg har kommer jeg til å gå rundt og være fornærmet veldig mye og da er det kanskje lurt å heller justere forventningene og ta forbehold.

På den andre siden så er det ikke nødvendigvis alltid stas for hundeeiere at småbarnsforeldre forveksler hunden med en lekehest ungen kan henge rundt halsen på. Ikke fordi hunden nødvendigvis er aggressiv, men fordi man kanskje trener på noe, hunder helst ikke skal sittes på, dras i øret etc. Altså synes jeg det er flott at folk i det minste spør. Begge veier. Jeg ser på det som et tegn på respekt og et uttrykk for at man ønsker å ta hensyn.