Hunder som går løs med eier

Alle de fornuftige hundeeierene drukner dessverre i alle de som ikke er så fornuftige. Jeg har flere ganger hatt lyst til å si i fra til hundeeiere som ikke har kontroll på hunden, men har bare en gang gjort det. Det er ikke uvanlig å se hundeeiere som ikke har den kontrollen over dyret som de burde, eller som klarer å se hvem som er redd for hunder eller av andre grunner ikke vil ha et dyr en ikke kjenner bort til seg. Som hundeeier mener jeg at man har ansvar for å sørge for at andre føler seg trygg på dyret, og det gjør i hvert fall ikke jeg når jeg ser en hund som går uten bånd og som ikke blir ropt tilbake. Jeg kjenner jo ikke hunden, jeg har jo ingen forutsetninger til å vite om den er "snill" eller ikke, jeg er jo ikke tankeleser.

Den ene gangen jeg virkelig sa i fra til en dustete hundeeier var da lillesøster var lita og en far og hans barn var på stranden med sin lille hund i langt, løst bånd, sånn at hunden hadde ganske stor radius for å bevege seg rundt. Vi kom gående mot, og lillesøster ble livredd hunden og omtrent klatret oppover benet mitt fordi hunden kom helt bort og skulle snuse/hilse på. Det var datteren på ca seks som holdt i båndet og hun viste ingen tegn til å ta kontroll over dyret og da sa jeg skarpt til faren at han fikk se til å fjerne den hunden pronto og han ble dritsur og sa at det gikk an å si i fra på en finere måte og jeg bet tilbake og sa at det gikk også an å bruke hodet. Det var ikke noen tvil om at vi absolutt ikke ville ha hunden bort til oss, med tanke på lillesøsters ganske så voldsomme reaksjon, og det var heller ikke tvil om at jentungen som hadde ansvar for dyret absolutt ikke var voksen nok til å forstå det.

Sure Eplet skrev:

Kommunene kan innføre båndtvang hele året i hele kommunen, og det er det en del som har gjort.

Her i kommunen har jeg kun sett det utvidet når det har vært snakk om småvilt etc. de vintrene det har vært mye snø.

Og jeg har noen dårlige erfaringer med hundeeiere for å si det slik. Og for å si det slik, det virker for meg til å være en temmelig stor andel idiotiske hundeeiere.

Jeg er også av dem som er vokst opp med hund (schæfer, engelsk setter), og er i utgangspunktet ikke redd hunder. Kanskje hadde man hatt hund nå hadde det ikke vært for at man var allergisk. Jeg er imidlertid usikker på hva man møter ute, og det spesielt når man har ungene med.

Vi hadde alltid hunden i bånd, annet enn på fjellet i områder vi var sikker på at vi var alene i området. I basis var vi også klar over at mange ville bli nervøse hvis det kom en løs schæfer. Langs vanlige skiløyper o.l. var det ikke snakk om noe annet enn å ha hunden i bånd. Men det kom andre med hunden løs - inkludert idiotbikkjer som ikke hadde vett nok til å forstå at man ikke gikk til angrep på nesten 50 kg schæfer...

Hattifnatten skrev:

Jeg tror hundeeiere har mye igjen for å ha hund i bånd og å plukke opp drit. Det gir mer goodwill og hindrer at det blir innført restriksjoner.

Så enkelt.

Jeg reagerer på sånt. Selv om jeg er voksen, så er jeg redd hunder. Særlig når de går løse. Uansett om eieren er i nærheten.

Vi har noen naboer 2 hus bortenfor oss som har to fuglehunder. Disse hundene slippes løs på kvelden, og drar gjerne utover ting som står på trappa vår etc. Bæsjer i hagene rundt oss etc. Jeg har vel knapt sett de gå tur med de..

Den vinteren lillesøster var 1 år satt hun på babyakebrett rett utenfor inngangsdøren vår mens jeg var inne med posten. Da kom disse fillebikkjene og rundsleiket henne, og hun er nå livredd hunder. Ikke en unnskyldning eller noe fra naboene.
2 år etterpå er hun fortsatt redd alle hunder, og får hysterisk anfall når vi møter hunder ute.

Serafin skrev:

Vi har noen naboer 2 hus bortenfor oss som har to fuglehunder. Disse hundene slippes løs på kvelden, og drar gjerne utover ting som står på trappa vår etc. Bæsjer i hagene rundt oss etc. Jeg har vel knapt sett de gå tur med de..

Den vinteren lillesøster var 1 år satt hun på babyakebrett rett utenfor inngangsdøren vår mens jeg var inne med posten. Da kom disse fillebikkjene og rundsleiket henne, og hun er nå livredd hunder. Ikke en unnskyldning eller noe fra naboene.
2 år etterpå er hun fortsatt redd alle hunder, og får hysterisk anfall når vi møter hunder ute.

De eierene hadde jeg anmeldt, jeg hadde ikke engang brydd meg med å gi de en advarsel.

Jeg er i utgangspunktet ikke redd hunder. Når jeg ferdes ute ønsker jeg ikke å møte hunder som går løs uten eier. Det er alikevel to helt ulike tilnærminger til det: nabo 1 har en hund av god størrelse, går mye fritt og kan dukke opp i hagen vår. Naboen har full kontroll på den, den adlyder ved den minste lille instruksjon og vi sjeneres aldri av denne hunden. Nabo 2 har en hund som er noe større. Her derimot...... har eieren null kontroll på hunden, den kommer imot meg med kjempebyks, og hopper opp i ansiktet, flere ganger har den knurret til meg. Denne hunden er jeg lite interessert i å møte uten at den er i bånd, det er denne som oftest er uten bånd. Hunden nærmest ler av eieren sin, og det er hyl og skrik for å få hunden til å lystre, helt komisk med hunden først og eieren etter i vill mundur. En gang kom den faktisk inn i huset mitt 😱. Nabo 2 har ingen forståelse for at jeg ønsker at hunden skal være i bånd på fellesområdene her. Det er ugreit synes jeg, med tanke på meg selv og barna.

For mange år siden leide vi leilighet på en gård som lå vegg i vegg med sykehuset i byen. De som Eide gården hadde to siberian huskyer som sto ute fra tidlig morgen til sen kveld og ulte.
Vi hadde en liten malteser den gangen, som vi alltid luftet i bånd. En kveld da madammen var ute med han kom 8 åringen på gården ut med den ene huskyen. Huskyen bestemte seg for å ta vår hund, og 8 åringen hadde ikke sjans til å holde han igjen. Vår hund overlevde utrolig nok, men fikk "brudd" i halen og store ødemer over hele kroppen.

6 mnd etter var jeg ute med hunden vår sent en kveld, i bånd. Da slapp de den ene huskyen løs for å lufte seg, og jeg rakk å ta opp vår hund og gå mot døra vår før den hang i vår hund. Jeg fikk sparket den unna og løpt innn.
Resultater var brekt labb og sår på vår hund og bitt i hånden og forstuet tommel på meg. Vår hund ble aldri trygg på andre hunder igjen. Vi flyttet 5 dager etterpå....

I ettertid har jeg hørt at den hunden hopper over gjerdet og springer løs i Hagen på psyk og skremmer folk der, og løper ned på tirområdet og har angrepet hunder der.

Fløyel skrev:

De eierene hadde jeg anmeldt, jeg hadde ikke engang brydd meg med å gi de en advarsel.

Det er veldig diskutert å gjøre det.
Da må vi også anmelde de som bor 1 hus bortenfor oss, der står hundene og bjeffer døgnet rundt...

Det handler vel egentlig om hvem som eier problemet, tror jeg. Hundeeiere mener ofte at de som er redde hunder eier problemet, de som er redde hunder mener at det er hundeeiere som eier problemet. Resultatet er at ingen løsning kommer.

Jeg tror det trengs en bevisstgjøring overfor hundeeiere på at alle problemer hunden forårsaker faktisk er deres problem.

Ellers mener jeg at dersom man sier "jeg tar den inn hvis vi møter noen som er redd" så er man direkte uansvarlig. En som er redd skal ikke trenger å varsle sin hundeskrekk, vedkommende skal få kose seg med å gå tur uten å gå på alerten i tilfelle de må varsle om redsel for hunder. En hundeeier bør i utgangspunktet gå ut fra at alle de møter omtrent ikke er bekvemme med hund.

smilefjes skrev:

En hundeeier bør i utgangspunktet gå ut fra at alle de møter omtrent ikke er bekvemme med hund.

Og det gjør jeg. Jeg har mine i bånd når vi går tur der jeg kan møte folk. Dersom de slippes i nærområdet så er det alltid der jeg har god oversikt og kan kalle inn/tråkke på båndet om det kommer noen. Det skjer såpass sjelden at det har bare blitt nødvendig to ganger. Heldigvis. Hundene mine et jeg har godis i lomma så de kommer kjapt til meg når jeg snakker til dem.

På tur i skauen går mine med langline nå og de får løpe litt mer fritt. Det er ikke så mange som bruker turområdet midt på dagen midt i uka, og da får de løpe mer fritt enn vanlig. Men klart - ser jeg andre biler på p-plassen der så slippes de ikke avgårde.

Siden hundeholdet vårt har endret seg og hunden er blitt med inn i den tette bebyggelsen vi har, så er det vårt ansvar å jobbe med hunden sånn at den takler miljøet. Det er dessverre ikke alle hundeeiere som er seg bevisst dette ansvaret.

Det har kommet mange gode og bevisstgjørende innlegg.
Jeg har også dårlig erfaring med hundeeiere, som har latt unden sin skremme og løpe etter mine livredde, små barn, og etterpå , sagt; "Jamen barne dine er jo så små!", "hunden tror de vil leke". Jada...

Løse hunder som eier har kontroll på synes jeg er greit for egen del. Når det gjelder at hundene skal hilse på andre synes jeg det er noe man må avklare om er greit først. Selv har jeg ikke nok kontroll til å ha hundene løse på tur, mens mannen min har stålkontroll.

Vold mot dyr synes jeg er forkastelig. Det skal en del til før jeg synes det er greit å sparke en hund. Om hunden svinser glad rundt og snuser og har en eier med dårlige sosiale antenner som ikke kaller den inn rettferdiggjør etter mitt syn ikke vold mot hunden. Man retter jo aggresjonen mot et uskyldig dyr for noe det ikke har kontroll over. Konsekvenser (i form av anmeldelse eller lignende?) bør rettes mot den som gjør noe galt. Nødverge og slikt blir selvsagt noe annet.

kie skrev:

Løse hunder som eier har kontroll på synes jeg er greit for egen del. Når det gjelder at hundene skal hilse på andre synes jeg det er noe man må avklare om er greit først. Selv har jeg ikke nok kontroll til å ha hundene løse på tur, mens mannen min har stålkontroll.
t.

Vet ikke om du mener hilsing på andre hunder eller mennesker her. Jeg ønsker ikke å bli spurt om det er greit at hunder "hilser" på meg når jeg er ute og går tur, eller som det i de fleste tilfeller er: Bli ropt til om hvor snill hunden er og at den bare må få hilse.

kie skrev:

Løse hunder som eier har kontroll på synes jeg er greit for egen del. Når det gjelder at hundene skal hilse på andre synes jeg det er noe man må avklare om er greit først. Selv har jeg ikke nok kontroll til å ha hundene løse på tur, mens mannen min har stålkontroll.

Vold mot dyr synes jeg er forkastelig. Det skal en del til før jeg synes det er greit å sparke en hund. Om hunden svinser glad rundt og snuser og har en eier med dårlige sosiale antenner som ikke kaller den inn rettferdiggjør etter mitt syn ikke vold mot hunden. Man retter jo aggresjonen mot et uskyldig dyr for noe det ikke har kontroll over. Konsekvenser (i form av anmeldelse eller lignende?) bør rettes mot den som gjør noe galt. Nødverge og slikt blir selvsagt noe annet.

Kommer en hund nærmere mitt redde barn enn barnets komfortsone så er det nødverge. Å anmelde skjer det ingenting av, så det bidrar ikke til å flytte problemet til hundeeieren. Å true med å ta livet av hunden på stedet derimot - det virker. G for å si det sånn. Enten har hundeeieren da faktisk den kontrollen som skal til for å ha hunden løs og kaller den inn, hunden kan ikke norsk så at den ble truet på livet vet den ingenting om, eller så har ikke eieren det nødvendige ansvar og kontroll på bikkja si, og siden vi ikke kan avlive eieren så blir det da hunden som ender med å bøte for det.

Filifjonka skrev:

Vet ikke om du mener hilsing på andre hunder eller mennesker her. Jeg ønsker ikke å bli spurt om det er greit at hunder "hilser" på meg når jeg er ute og går tur, eller som det i de fleste tilfeller er: Bli ropt til om hvor snill hunden er og at den bare må få hilse.

Jeg synes som sagt det er bedre at man spør først enn at man tar det for gitt at det er greit. Det handler om å respektere andre nok til at de selv får avgjøre om de vil hilse på en hund. Respektfulle spørsmål om det er greit synes jeg er innenfor hva man bør kunne akseptere når man beveger seg ute blant folk. Litt i samme stil som "er det greit at jeg tar denne stolen her?" når man sitter alene ved et kafébord og noen ved et annet bord mangler en stol.

For ordens skyld - jeg har til dags dato sluppet å sparke noen hund. Det har holdt å bruke et tonefall til eieren som viser at jeg ikke tar fem øre for å sette makt bak trusselen.

Og enda mer for ordens skyld - før jeg landet på å true med å sparke skallen inn på enhver hund som kommer nærme nok så har jeg brukt et hav av tålmodighet og en endeløs rekke av "kan du rope inn hunden din for barnet mitt er redd hunder" som ikke ble respekterer fordi for mange hundeeiere syns de har noe med hvor nært et redd barn deres hund skal få komme. Til slutt fant jeg noe som virket for meg.

Filifjonka skrev:

Vet ikke om du mener hilsing på andre hunder eller mennesker her. Jeg ønsker ikke å bli spurt om det er greit at hunder "hilser" på meg når jeg er ute og går tur, eller som det i de fleste tilfeller er: Bli ropt til om hvor snill hunden er og at den bare må få hilse.

Nei, helt enig. Jeg vil helst ikke forholde meg til fremmede hunder i det hele tatt. Er sjeleglad for søsteren min som alltid sier nei til at hennes hund skal hilse på andre hunder når vi er ute og går. Veldig mange hundeeiere ser ut til å ha stor glede av at hunden deres får hilse på en fremmed hund.

Sist jeg gikk tur alene og møtte to damer med tre små hunder som kom knurrende mot meg midt på idrettsplassen så ropte den ene dama "STÅ STILLE" til meg(!) fordi den veldig snille hunden hennes ikke kom når hun kalte. 😱 Jeg stoler bare ikke på at folk har kontroll.

kie skrev:

Jeg synes som sagt det er bedre at man spør først enn at man tar det for gitt at det er greit. Det handler om å respektere andre nok til at de selv får avgjøre om de vil hilse på en hund. Respektfulle spørsmål om det er greit synes jeg er innenfor hva man bør kunne akseptere når man beveger seg ute blant folk.

Faktisk så skal hundeeier anta at det ikke er greit at hunden hilser på andre, og så skal hundeeier overlate initiativet til den andre om vedkommende ønsker at hunden skal hilse på. Er min mening. Vi som ikke har hund har faktisk kanskje ikke noe ønske om å forholde oss til hunder i det hele tatt når vi er ute og går tur. Og spesielt ikke når vi er sammen med barn som er livredde for hunder.

Herlig, Kasia.

Den eldste sønnen min var livredd hunder i flere år etter at han ble angrepet av en stor hund på en offentlig strand da han var 6-7 år. Damen hadde med seg to hunder på en strand full av unger, og da begge begynte å bjeffe og knuter og dra i båndet da sønnen min gikk forbi, klarte hun ikke holde begge og valgte derfor å slippe "den hun stolte mest på". Den bet riktignok ikke, og det holder kanskje for folk som henne til å påstå at den er snill og barnevennlig. Men den sto over gutten min som lå veltet i sanden i bare badebukse og knurret, glefset og klorte. Ettav argumentene hennes etterpå var at det sikkert hadde gått fint hvis ikke barnet hadde blitt redd og begynt å løpe.