Passe på så han ikke blir homo ...

Lisa skrev:

Tragisk, tenk å få slike kommentarer i dag. 🙁 Min bestefar døde da mamma var et år, så hun voks opp med sin mor og tante. På den tiden var det visstnok veldig mange som uttrykte stor bekymring for hva som kunne skje med dette barnet som vokste opp med to kvinner. Men man hadde jo håpet at samfunnet har utviklet seg siden det men det er nok desverre svært utbredt med fordommer mot homofile.

Ja, folk er rare. Ikke at jeg bryr meg. Han er en meget oppegående og reflektert unge, som er veldig bevisst på seg selv og hvem han er. Om han skulle være homofil, spiller det ingen rolle.

Jeg blir litt harm - for det er jo slike foreldre som de der som skaper fordomsfulle avkom, tenker jeg. (ikke nødvendigvis, men dog)

du skulle spurt han om hvilket århundrede han kom fra - som faktisk trodde at dette var tilfellet.

Bauche skrev:

Jeg blir litt harm - for det er jo slike foreldre som de der som skaper fordomsfulle avkom, tenker jeg. (ikke nødvendigvis, men dog)

du skulle spurt han om hvilket århundrede han kom fra - som faktisk trodde at dette var tilfellet.

men det er jo stort sett holdninger fra foreldre som i alle tilfeller skaper holdninger, om det er mot homofile, mot muslimer eller hva som helst. Det er samtaler rundt middagsbordet og generelt i hjemmet som legger grunnlaget for barn sine tanker, holdninger og språk til samfunnet rundt seg. Vi er jo stort sett alle født fordomsfrie, desverre varer det ikke lenge ...

Lisa skrev:

men det er jo stort sett holdninger fra foreldre som i alle tilfeller skaper holdninger, om det er mot homofile, mot muslimer eller hva som helst. Det er samtaler rundt middagsbordet og generelt i hjemmet som legger grunnlaget for barn sine tanker, holdninger og språk til samfunnet rundt seg.

Nemlig.

Sånn helt bortsett fra at man neppe blir homofil av å få lov til å pynte seg litt som barn (🙄 ), så synes jeg man kan droppe å si sånne ting, også i spøk, i alle fall så barn hører det. Jeg synes absolutt ikke det er greit å bygge opp en idé hos barna om at man ikke vil ha homofile barn, heller ikke om at man kan bestemme om noen blir homofil eller ikke, og for den del heller ikke om at alle homofile er feminine pyntedokker. (Og ikke at det er noe galt i å være feminin pyntedokke, hverken for menn eller kvinner, men alle er ikke det.)

Det er ikke revnende likegyldig om mine gutter blir/er homofile, nei. Jeg ønsker at livet deres skal gå mest mulig på skinner, og siden det er lettere å være heterofil i dagen samfunn enn homofil, håper jeg de slipper alle kompliksjonene som følger i kjølvannet av å stå fram som homofil. At jeg ønsker å bli "ordentlig" bestemor en gang, er en annen, men mindre viktig, grunn til at det ikke er knekkende likegyldig for meg om de blir homo eller ei. Selv om jeg ønsker meg heterofile barn, er ikke det det samme som at jeg ikke ville støttet dem og akseptert det uansett hvilken legning de måtte få som voksne. (Ja, ikke helt uansett, jeg kan jo tenke meg et par legninger jeg ikke uten videre er tilhenger av. )

"En jeg kjenner pynta seg mye som liten, så han ble homo".

Jeg har aldri hørt at noen har gjort noen homo med pyting, for å si det sånn. At disse andre foreldrene er så ingnorante at de tror det er jo komisk. Du får heve deg over dem.

Sånn litt på siden: En dame jeg kjenner han en homofil sønn. Han har alltid vært det, og han var og er en "pyntegutt". Forskjell var at det aldri gikk over, det ble aldri ukult. Det jeg syntes er så flott er at han er veldig trygg på seg selv, og dette har aldri vært noe issue for noen. Han fikk drive med det han ville i oppveksten, og det tror jeg han drar mye fordeler av nå. Han har aldri blir fordømt på noen som helst måte. Han har også en bror som er hetrofil, så teorien om at foreldrene har "skyld" ryker i alle fall der.

rine skrev:

At jeg ønsker å bli "ordentlig" bestemor en gang, er en annen, men mindre viktig, grunn til at det ikke er knekkende likegyldig for meg om de blir homo eller ei.

Akkurat det kan du da vel bli uansett?

shute skrev:

Akkurat det kan du da vel bli uansett?

Tenker du eggdonasjon og slikt? Ja, det er vel en mulighet? :ikke satt meg ordentlig inn i problemstillingen:

rine skrev:

Tenker du eggdonasjon og slikt? Ja, det er vel en mulighet? :ikke satt meg ordentlig inn i problemstillingen:

Eggdonasjon/surrogatmor eller samarbeidsprosjekt med kvinne-med-barneønske. Innen ungene dine er voksne, er det nok ikke usannsynlig at adopsjon er en mulighet heller (teoretisk sett er det mulig per i dag også, men tror ikke det har forekommet ennå).

Sitron skrev:

Når man ser hva som kan skje med homofile, jfr gutten som ble tent på da han var på fest, så er det for meg ikke revnende likegyldig om guttungen min blir homofil. Dvs. at det er ikke problematisk for meg, men i og med at det er problematisk for andre og i teorien dødelig for gutten, så håper jeg at det er noe han slipper å måtte slite med.

Må si meg enig med Sitron. For mine barn vil livet bli enklere ved at de er heterofile. Derfor håper jeg at de blir det, men om de skulle vise seg å være homofile så er det selvfølgelig greit. Det viktigste er at de får et godt liv med kjærlighet.

Langøre er en mann med ambisjoner for sine barn. Han syntes det hadde vært stas om Kløver kunne bli historiens første norske dronning-gemalinne og gifte seg med Ingrid Aleksandra. 😀 Nå har han jo fått en sønn også, så da er det ikke så farlig om Kløver ikke blir lesbisk (eller Ingrid Aleksandra heller).

Men seriøst, jeg tør liksom ikke tro at folk virkelig har slike holdninger i 2010, men greit å få en liten realitetssjekk og en vekker, ja. 😱

Lisa skrev:

Jeg kan ikke noe for at jeg blir litt forundret over over holdinger ala "so what om gutten min blir homo" ... tips, ta en titt på statistikken over selvmord blandt unge gutter og google litt på økning i hatvold mot homofile i Norge. Stygge stygge tall. Det er flott at man selvfølgelig godtar om sine barn skulle være homofile men for all del, ikke tro i et sekund at det norske samfunnet er et homovennlig samfunn.

Ja, men den holdningen "må" man da ha? Slik jeg ser det så kan man ikke gjøre noe fra eller til med den saken. Og skulle det nå vise seg at avkommet er homo - er det da ikke best at foreldrene på forhånd har holdningen av det er helt OK?

Det er jo utrolig mye vondt og vanskelig som kan hende med barna våre. Jeg vil selvfølgelig ønske meg at Snuppa får et supert-enkelt liv, og ikke får noen utfordringer å jobbe med i det hele tatt. Men jeg tror ikke det er realistisk, noen utfordringer får vi alle - og noen får utfordringen å være homofil. Og det at foreldrene aksepterer gjør det da vel hakket enklere?

Jeg kan forstå at foreldre håper at ungene skal være heterofile, fordi de er bekymret for problemer de kan få dersom de viser seg å være homofile. Men som Anuk sier: man må da likevel værsågod finne seg i det, dersom så skulle være tilfelle. Og jeg synes uansett det er helt utidig å gi inntrykk, overfor barna, av at man håper de ikke er/blir homofile!

Selvsagt finner man seg i det. Men det er jo på lik linje som å håpe at ungene aldri blir lam, kapper av seg tre fingre, farger håret grønt og whatnot. Man fikser det meste og uansett er det slik at man bør støtte barnet i ting som skjer med det. Iallfall til en viss grad.

Sitron skrev:

Selvsagt finner man seg i det. Men det er jo på lik linje som å håpe at ungene aldri blir lam, kapper av seg tre fingre, farger håret grønt og whatnot. Man fikser det meste og uansett er det slik at man bør støtte barnet i ting som skjer med det. Iallfall til en viss grad.

Klart. Men det er noe annet å gi uttrykk for at man håper barna ikke skal bli lamme enn å håpe at de ikke blir homofile, da - for eksempel antar man at barnet selv ikke ønsker å bli lam, mens homofil er jo noe man er, som person, og som hverken er en lidelse eller et handikap. De fleste er enige i at det å bli skadet eller lam i en ulykke er noe negativt, mens jeg ikke ville synes det var greit å uttrykke til barna at det å være homofil er noe negativt. (Og sånn sett synes jeg poenget med å sammenligne med det å være mørkhudet er relevant. Det er klart det er mange som utsettes for mobbing eller andre plager fordi de er mørkhudede, men det er likevel ikke greit å si til barna sine, eller andre, at man virkelig håper man får lyse og ikke mørkhudede barnebarn, for eksempel.)

Jo, men det er bare så implisitt i mitt hode at man ikke forteller ungene hvilken legning de skal ha, gud de skal tro på eller ikke og enkelte grunnleggende ting, at jeg ikke engang tenker over å presisere det når jeg i en diskusjon som denne sier at jeg syns det er helt fair å håpe at guttungen ikke blir homofil fordi jeg mener det ikke er nok aksept i samfunnet til at det går på skinner.

Sitron skrev:

Jo, men det er bare så implisitt i mitt hode at man ikke forteller ungene hvilken legning de skal ha, gud de skal tro på eller ikke og enkelte grunnleggende ting, at jeg ikke engang tenker over å presisere det når jeg i en diskusjon som denne sier at jeg syns det er helt fair å håpe at guttungen ikke blir homofil fordi jeg mener det ikke er nok aksept i samfunnet til at det går på skinner.

Jeg synes også det er helt kurant å si det i denne diskusjonen. Jeg mente innspillet som å handle om situasjoner som den i HI, og si noe om hvorfor jeg ikke synes man skal si sånt, selv i fleip, så barn hører det.

Uten å ha sjekket statistikker, så gjetter jeg forresten at sjansen for å bli utsatt for alvorlig vold fra sin mannlige partner er større enn sjansen for å bli utsatt for tilfeldig vold fordi man er lesbisk.

Så jentungen bør man aktivt håpe at blir homo.

Ja, jeg tror det er bedre å være lesbisk. :synser: