Passe på så han ikke blir homo ...

shute skrev:

Det må nesten bare googles: "Siden jeg er homofil, så"

Det kan se ut til at du er en synder med en finger i anus. Se, slik innleder man Den Gode Samtalen.

Dronningen skrev:

Okei.

Jeg så mer for meg: så vennligst trekk hånda til deg 🙄

Ja, jeg tar den, altså. Jeg har jo en forhistorie med tafsing på homofile. (Okkei, så var vi gode venner, og søkende og utprøvende, og han kunne jo ikke vite at han var homofil, før han hadde møtt meg. Jeg er så frekk at jeg tar på meg æren.)

Det verste er vel at for noen (særlig menn, tror jeg) så kan det bli det eneste de klarer å tenke på når de hører at noen er homo. De tenker HOMOSEXHOMOSEXHOMOSEX med en gang. Sånn sett forstår jeg godt de som virkelig vil ha legningen sin som en privatsak. Ikke fordi det nødvendigvis er en privatsak at de bor med en av samme kjønn, men de vil helst slippe at folk tenker HOMOSEX når de snakker med dem eller hører på dem (som politikere). Det er vel en plagsom side av den båssettingen. En ting er det med at folk tror man har delt en betroelse når man har sagt at man er homofil, og en annen altså den med at sexlivet ditt kommer inn i hodene til folk.

Katta skrev:

Det er vel en setning folk sier på linje med "det er samme hvilket kjønn det er bare det er velskapt". En setning man sier uten å ta helt innover seg alle implikasjonene. Hva er velskapt? Hva er lykkelig? Hva om så ikke inntreffer, hva da? Det er vel et forsøk på å være raus og omfavnende som ikke er helt vellykket hvis man begynner å analysere innholdet i ordene. Det jeg tror de fleste mener er noe i retning av "Det som betyr noe for meg er at barna mine har det bra, ikke hva slags legning/karakterer/jobb/kjæreste/religion de har".

Ja, som sagt, så tror jeg ikke de fleste mener det som et slags strengt krav. Men det er likevel ikke bare flisespikkeri fra meg - jeg tror også genuint at mange opplever et krav til at de skal være lykkelige, og at det kan være med på å gjøre det tyngre for mange å fortelle sine nærmeste (kanskje særlig oftest mødre) at de faktisk sliter og ikke er lykkelige likevel. At man er redde for å skuffe foreldrene og/eller gi foreldrene følelsen av at de har mislyktes med å "lage lykkelige barn".

Men ikke fordi foreldrene sier setninger som denne, altså; det var bare med på å sette meg inn på det tankesporet.

Skilpadda skrev:

Ja, som sagt, så tror jeg ikke de fleste mener det som et slags strengt krav. Men det er likevel ikke bare flisespikkeri fra meg - jeg tror også genuint at mange opplever et krav til at de skal være lykkelige, og at det kan være med på å gjøre det tyngre for mange å fortelle sine nærmeste (kanskje særlig oftest mødre) at de faktisk sliter og ikke er lykkelige likevel. At man er redde for å skuffe foreldrene og/eller gi foreldrene følelsen av at de har mislyktes med å "lage lykkelige barn".

Men ikke fordi foreldrene sier setninger som denne, altså; det var bare med på å sette meg inn på det tankesporet.

Ja, jeg tror du har rett i det. I tillegg tror jeg at slike setninger er noe man sier fordi det er det riktige å si på et vis. Man skal mene at det ikke spiller noen rolle om barnet gjør det bra eller dårlig på skolen så lenge han har det bra og gjør sitt beste. Man skal ikke bry seg om barnets legning, man skal være like glad for begge kjønn ved fødsel, man skal akseptere barnas yrkesvalg og valg av partner. Og vi prøver nok alle så godt vi kan å undertrykke egne tanker, ønsker og fordommer, men jeg er sikker på at noe skinner igjennom. At barna merker forventninger foreldrene har prøvd så godt de kan å undertrykke hos seg selv. Og sikkert merker de noen forventninger som ikke er der også. Barn vil ofte tilfredsstille sine foreldre, og hvis de merker en forventning om at de skal være lykkelige, vil de selvfølgelig slite litt med å presentere foreldrene for det faktum at de ikke er så fornøyde.

Polyanna skrev:

Det verste er vel at for noen (særlig menn, tror jeg) så kan det bli det eneste de klarer å tenke på når de hører at noen er homo. De tenker HOMOSEXHOMOSEXHOMOSEX med en gang. Sånn sett forstår jeg godt de som virkelig vil ha legningen sin som en privatsak. Ikke fordi det nødvendigvis er en privatsak at de bor med en av samme kjønn, men de vil helst slippe at folk tenker HOMOSEX når de snakker med dem eller hører på dem (som politikere). Det er vel en plagsom side av den båssettingen. En ting er det med at folk tror man har delt en betroelse når man har sagt at man er homofil, og en annen altså den med at sexlivet ditt kommer inn i hodene til folk.

Jeg tenkte litt på noe ala dette før i dag. For menn er ofte andre menn noe veldig uattraktivt, mens kvinner godt kan synes andre kvinner er pene, gi klemmer, noen leier til og med, og er mer nære i omgangsform. For menn er ofte kvinner det motsatte av dem selv, med (typisk) former, mykhet, kvinnelighet og det "ikke mandige". Det som tiltrekker menn. Mange menn reagerer jo mer på dette med homofili enn kvinner, og kan få ganske irrasjonell reaksjon på f.eks. tanken på homofile menn, eller at en homofil mann skulle finne dem tiltrekkende. Menn er nærmest ekkelt for heterofile menn, rett og slett. Mens to kvinner sammen derimot, overhode ikke vekker samme reaksjon. Så det handler ikke om at det er to av samme kjønn, men hvilket kjønn som er sammen. En kvinne derimot (som typisk liker å bli likt) gjerne kunne tatt det som et kompliment at både menn og kvinner likte henne. Dette går nok tilbake til det visuelle som fenger menn, og det å bli begjært som fenger kvinner (en digresjon dog, men. . . ).

shute skrev:

Det er jo so last year.

Nei, gå for sånn "queer theory-fantast som nekter å anerkjenne kjønn som biologisk fenomen," så er han i hvert fall litt trendy. Om han skynder seg, vel og merke.

Han er bare åtte. Jeg regner med at moten kanskje er kommet igjen innen han er 20.

Så lenge han ikke blir erotoman, så er jeg fornøyd.

shute skrev:

Det kan se ut til at du er en synder med en finger i anus. Se, slik innleder man Den Gode Samtalen.

Jah, det er en sikker vinner!

Ellers er vel "homoskeptisk" en parallell til FrPs innvandrerskeptikere, eller klimaskeptikere - en forsøksvis stueren måte å si man ikke liker svartinger på eller ikke vil slutte å kjøpe stadig større biler, eller noe sånt.

Claire skrev:

Jeg synes noen av de holdningene du gir uttrykk for her er bortimot like fordomsfulle som dem det refereres til i hovedinnlegget. For det første tror jeg ikke følelseslivet til homofile er radikalt forskjellig fra heterofiles (sånn med tanke på rådvigning og veiledning dersom barna dine skulle vise seg å være homofile), og dessuten synes jeg forsøk på årsakforklaringer på homofili som ikke underbygges av konkrete fakta nærmest høres ut som "urban legends" mer enn seriøse hypoteser, og setter spørsmålstegn ved grunnen til at mange ser ut til å ha et enormt behov for å spørre "hvorfor eller hvordan blir noen homofile". På linje med at det kan kureres ved bønn eller medisinsk behandling dersom en bare finner årsaken.

Oppsummert: "Ja, ja, han får nå bare bli homofil, så lenge han er lykkelig." :resignert stemme:

Da tror jeg du misforstår meningen i innlegget mitt;) Det er klart det finnes forskjeller mellom homofilt, seksuelt samliv og heterofilt, seksuelt samliv. Et homofilt kjærlighetsforhold kan også innebære helt andre problemstillinger enn jeg, som heterofil, er vant med. Jeg har såpass mange homofile venner at jeg har fått med meg slike forskjeller - uten at jeg sier disse forskjellene er av negativt art. Jeg sier bare at jeg føler meg tryggere på den andre biten fordi det er den jeg har erfaring med, og dermed foretrekker jeg denne (av den grunn at jeg er et vanedyr og ikke fordi jeg er homofob;)). Men dette er også det eneste jeg kan forestille meg skulle være en "ulempe", og dermed burde det ligge i kortene at jeg ikke syns det hadde vært verdens undergang om barna mine ble homofile.

Når det gjelder tesen om årsaken bak homofili som jeg nevnte kort (siden jeg ikke anså dette som essensielt i diskusjonen) er dette en tese som i sin tid ble dokumentert i den grad man kunne dokumentere dette så det er nok mer enn en "urban legend". Det finnes en bok som går veldig grundig til verks i forklaring, dokumentasjon, undersøkelser, ect om akkurat dette, men jeg husker verken hva den heter eller har ork til å lete opp informasjon om dette (men jeg har den i bokhylla et sted så om nysgjerrigheten din skulle ta overhånd er det bare å gi lyd). I motsetning til deg syns jeg det er spennende med litt vitenskapelig tyngde bak slike grunnleggende ulikheter, for jeg tror at det finnes en vitenskapelig forklaring på de fleste funksjonene (åndelige som anatomiske) i oss uten at jeg nødvendigvis prøver å finne en kur mot det (en sammenligning jeg forøvrig finner merkelig).

Og parodien din på mitt utsagn om at jeg ønsker barna mine lykkelige kan jeg ikke si jeg skjønner helt. For min del ønsker jeg ikke barna mine et problemfritt liv så lenge de får et lykkelig liv (uavhengig av om det innebærer homofili, assistert befruktning, eller andre ting som måtte gi dem noen ekstra hindere å forsere). Med det underforstått at homofile barn for min del er et tilnærmet ikke-eksisterende problem, og at det finnes langt viktigere ting jeg heller ønsker at barna skal passe seg for (siden det her var snakk om at "han må passe seg så han ikke bli homo").

Jeg ville nå tro at ethvert oppegående menneske skjønte at innlegget mitt slettes ikke hadde verken skjulte eller dårlig skjulte homofobe fordommer, men om man skal måtte gardere seg på alle bauger før man legger ut et innlegg her inne kjenner jeg at det fort kan bli slitsomt (i så fall anbefaler jeg at ikke-oppegående folk lar være å lese innleggene mine;)).

Skal du være her inne må du nok regne med motbør og at det blir argumentert mot det du skriver, ja. Hvis ikke har du lite her å gjøre.

Si fra når du finner den boken da.

Odelia: Du finner ikke så mange ikke-oppegående mennesker på FP, er jeg redd. Motbøren kommer nok fra helt vanlige smarte og oppegående mennesker. Det må du finne deg i, og forhåpentligvis etterhvert glede deg over.

Claire skrev:

Jeg synes noen av de holdningene du gir uttrykk for her er bortimot like fordomsfulle som dem det refereres til i hovedinnlegget. For det første tror jeg ikke følelseslivet til homofile er radikalt forskjellig fra heterofiles (sånn med tanke på rådvigning og veiledning dersom barna dine skulle vise seg å være homofile), og dessuten synes jeg forsøk på årsakforklaringer på homofili som ikke underbygges av konkrete fakta nærmest høres ut som "urban legends" mer enn seriøse hypoteser, og setter spørsmålstegn ved grunnen til at mange ser ut til å ha et enormt behov for å spørre "hvorfor eller hvordan blir noen homofile". På linje med at det kan kureres ved bønn eller medisinsk behandling dersom en bare finner årsaken.

Oppsummert: "Ja, ja, han får nå bare bli homofil, så lenge han er lykkelig." :resignert stemme:

Dette innlegget syns jeg blir helt tullete. Klart man må kunne snakke om årsaker til homofili uten å bli tillagt holdninger! Hva blir det neste: kan jeg ikke forklare ungene mine at noen mennesker har mørkere hud enn andre, fordi de er bedre tilpasset mye solskinn? Er jeg en ginger-hater hvis jeg gjengir teorier jeg har hørt om hvorfor enkelte har rødt hår?

Homofili er et biologisk faktum. Du finner det hos alle befolkningsgrupper og de fleste dyrearter. Det må da være lov å være nysgjerring på fenomenet uten å bli tillagt meninger om enkeltindivider.

Og hvis noen av ungene mine skulle vise seg å foretrekke kvinnfolk over mannfolk (eller på linje med), så hadde jeg selvsagt lest meg opp på queer theory, lest statistikker og forskning, og snakket med homofile om hvordan livet deres er. Kunnskap har en verdi i seg selv, og jo mer man vet, jo mindre fordommer får man.

Du skulle sett foreldrene mine da jeg bestemte meg for å bli paleontolog. Her hadde familien i generasjoner vært filologer og humanister. Det nærmeste de kom til en realist var 3 slektstrinn ut. De visste ikke hvordan de skulle forholde seg til slike. Hva skulle vi snakke om rundt middagsbordet? Det var jo så mye enklere med søsknene mine som man kunne diskutere ordklasser og filosofer med. Så da oppsøkte de venner og bekjente som drev på med biologi og geologi og slikt og prøvde å lære mer.
Mamma trøstet seg med at jeg ihvertfall ikke ble økonom.

gajamor skrev:

Homofili er et biologisk faktum. Du finner det hos alle befolkningsgrupper og de fleste dyrearter. Det må da være lov å være nysgjerring på fenomenet uten å bli tillagt meninger om enkeltindivider..

Nå dreide jo akkurat denne tråden seg om hvordan en ville reagert om egne barn skulle vise seg å være homofile, ikke hva slags forskning, vitenskap og teorier (eventuelt kvasiforskning, kvasivitenskap og kvasiteorier) som finnes på området. Så da handler det vel til en viss grad om enkeltindivider, i og med at flere skriver innlegg om hvordan de ville reagert.

Nysgjerrig på "fenomenet" må man gjerne være. Men at det er stadfestet at det er et biologisk faktum er jeg ikke helt med på. Der er vel juryen fortsatt ute.
Rettelse: Det er vel forsåvidt et biologisk faktum, jeg tenkte vel mer på arv vs miljø. Men dette er ikke mitt område i det hele tatt. :understreker:

gajamor skrev:

Og hvis noen av ungene mine skulle vise seg å foretrekke kvinnfolk over mannfolk (eller på linje med), så hadde jeg selvsagt lest meg opp på queer theory, lest statistikker og forskning, og snakket med homofile om hvordan livet deres er. Kunnskap har en verdi i seg selv, og jo mer man vet, jo mindre fordommer får man..

Det blir noe litt annet enn å ha en bok stående ett eller annet sted som man ikke husker tittel eller forfatter på eller i det hele tatt sannhetsgehalten eller relevansen i. Det er ikke kunnskap. Det er fabling.

Claire skrev:

Det blir noe litt annet enn å ha en bok stående ett eller annet sted som man ikke husker tittel eller forfatter på eller i det hele tatt sannhetsgehalten eller relevansen i. Det er ikke kunnskap. Det er fabling.

Det er faktisk en anerkjent teori at homofili kan skyldes hormonell påvirkning i livmoren. Og det er mange ting som taler for teorien, blant annet viser tvillingstudier at det er en biologisk komponent vedrørende homofili og man har ikke greid å finne et homogen. Qeer teorien er den som er trendy nå, da.

Jeg er helt enig med deg i at denne tråden ikke er den beste plassen å diskutere teori og fakta, i og med at den har en helt annen vinkling. Men det blir litt pussig når du avviser anerkjente teorier om homofili som fabling.

him skrev:

Jeg er helt enig med deg i at denne tråden ikke er den beste plassen å diskutere teori og fakta, i og med at den har en helt annen vinkling. Men det blir litt pussig når du avviser anerkjente teorier om homofili som fabling.

Ikke teorien i seg selv, him, men måten den refereres til fremstår som uklar. Det var derfor jeg etterspurte en mer konkret referanse.

Claire skrev:

Ikke teorien i seg selv, him, men måten den refereres til fremstår som uklar. Det var derfor jeg etterspurte en mer konkret referanse.

Jeg trodde faktisk naiv nok at at homofil legning var medfødt og ansett som fakta på samme måte som evolusjonsteori og at jorda er rund et.c. Jeg kan overhode ikke se noen annen forklaring egentlig, på tvers av historie, kulturer, miljø og religion. Hvorfor skulle mennesket ønske så mye "motstand" i livet i forhold til valg av partner , om det ikke var noe som var definert i individet biologisk?

Claire skrev:

Skal du være her inne må du nok regne med motbør og at det blir argumentert mot det du skriver, ja. Hvis ikke har du lite her å gjøre.

Si fra når du finner den boken da.

Jeg har ingenting i mot motbør, ei heller at jeg blir motargumentert. Men når jeg starter et innlegg med å gi klart uttrykk for at jeg har nulltoleranse for homofobe fordommer, og du allikevel klarer å tillegge meg disse holdningene ut fra måten du oppfatter innlegget mitt (som forøvrig var såpass opplagt anti-homofobt) syns jeg dette vitner om alt annet enn å være oppegående;)

Odelia skrev:

syns jeg dette vitner om alt annet enn å være oppegående;)

Men du kvier deg ikke for å trekke kjappe konklusjoner selv.

Claire skrev:

Ikke teorien i seg selv, him, men måten den refereres til fremstår som uklar. Det var derfor jeg etterspurte en mer konkret referanse.

Du etterspurte ikke konkrete referanser; du beskyldte meg for å spre urban legends og sammenlignet kommentaren min med flåsete holdninger som at homofili kan kureres.

Som sagt var dette nevnt i en bisetning. Hadde jeg visst at man måtte dokumentere alle utsagn med valide kilder skulle jeg ha lagt det ved, men siden dette ikke var hovedtemaet i diskusjonen lot jeg det være. Det endrer derimot ikke det faktum at dette er en velkjent teori.

Claire skrev:

Men du kvier deg ikke for å trekke kjappe konklusjoner selv.

Ikke ut fra et så opplagt tilfelle, nei.